Sterk økning i sakskostnader
På ti år har omsetningen i totalmarkedet for advokattjenester økt fra 9,5 til 16,8 milliarder kroner. I samme periode har advokatenes salærkrav i sivile saker for Høyesterett gått kraftig til værs.
Det fremgår i en artikkel i Lov og Rett, skrevet av høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder i Høyesterett, Gjermund Aasbrenn. De to har analysert utviklingen i sakskostnader i sivile saker i Høyesterett.
Analysen viser at tilkjente salærutbetalinger til advokatene i ti-årsperioden 2007-2017 økte med hele 126 prosent i saker som ble avgjort av Høyesterett i avdeling og forsterket rett. Dersom advokatene hadde fått innfridd alt hva de krevde i salærer ville økningen vært på 135 prosent, ifølge analysen.
Som på de fleste områder i samfunnet har prisene økt også på advokattjenester i løpet av det aktuelle tiåret. I undersøkelsen benytter Endresen og Aasbrenn blant annet Advokatforeningens årlige bransjeundersøkelser for å se på prisutviklingen.
Bransjeundersøkelsen for 2007 viste en gjennomsnittlig utfakturert timepris på 1100 kroner uten moms. I bransjeundersøkelsen som omfattet 2017 var det tilsvarende tallet 1673 kroner.
I sin artikkel skriver Endresen og Aasbrenns følgende:
«Bransjeundersøkelsene tegner ellers et bilde av en næring i sterk vekst. I 2007 var omsetningen i totalmarkedet for advokattjenester 9,462 milliarder kroner. Det tilsvarende tallet for 2017 var 16,8 milliarder kroner. Veksten har vært klart sterkest i de største virksomhetene. En betydelig del av advokatene som prosederer for Høyesterett, kommer fra nettopp disse firmaene.
Det kan være grunn til å tro at de timeprisene som benyttes ved prosedyre i Høyesterett, har økt mer enn gjennomsnittsprisen for advokattjenester. Vi har ikke gjort noen systematisk undersøkelse av dette», heter det blant annet i artikkelen.
De understreker imidlertid at det ikke har vært et formål å måle utviklingen eksakt.
«Når undersøkelsene ses i sammenheng, er det like fullt vanskelig ikke å legge til grunn at nivået på tilkjente sakskostnader i Høyesterett har økt betydelig de senere årene, særlig fra 2007», skriver artikkelforfatterne.
– Må gjøre bredere vurdering
De drøfter mulige forklaringer - som at sakene i Høyesterett er blitt mer komplekse, særlig fordi innslaget av internasjonale rettskilder har økt. Men skriver at:
«Vi kan imidlertid ikke se at tendensen mot mer komplekse saker kan forklare mer enn en liten del av økningen i nivået på tilkjente sakskostnader(...) noen vesentlig del av kostnadsutviklingen kan ikke forklares med dette.».»
Når det gjelder det at Høyesterett i større grad har vektlagt å være en prejudikatdomstol, mener artikkelforfatterne at heller ikke det kan forklare mer enn en liten del av økningen. I artikkelen vender de igjen blikket på advokatkostnadene.
«Til tross for at domstolene ved overgangen til tvisteloven ble pålagt å bidra til å holde kostnadene på et forsvarlig nivå, er det uklart hvor fritt domstolene står i vurderingen av hva som skal anses som «nødvendige» kostnader. Selv om det bare er nødvendige kostnader som skal erstattes, må utgangspunktet være hva parten må betale for å oppnå adekvat bistand, ikke hva man måtte mene at prisen burde ha vært.
Samtidig må det være klart nok at domstolene må gjøre en vesentlig bredere vurdering av hva som er markedsmessig pris, enn å konstatere at den timesatsen som kreves, samsvarer med det enkelte firmaer krever i salær»,heter det i artikkelen som fortsetter:
«Det er ikke til å komme unna at fastsettelse av erstatning for sakskostnader beror på et skjønn. Det utelukker imidlertid ikke at det etableres prosedyrer som sikrer et bedre grunnlag for skjønnsutøvelsen, og som kanskje også kan gi mer enhetlig praksis.»
Ramme for totalkravet
Artikkelforfatterne påpeker at det i dag er lagt opp til at retten tar utgangspunkt i den inngitte sakskostnadsoppgaven – og mener at en slik tilnærming alene ikke vil være tilstrekkelig for at domstolene skal kunne kontrollere kostnadsnivået i tråd med lovgivers signaler.
«Et naturlig korrektiv kan være å ta utgangspunkt i hvilken timepris et rimelig antall alminnelig dyktige advokater innenfor saksfeltet ville vært villig til å ta på seg prosessoppdraget for. Deretter må man vurdere sakens betydning. Spørsmålet blir da hvor mange timer saken kan forsvare.
En slik tilnærming ville ikke avskjære en høyere timepris, men ville utgjøre en ramme for totalkravet», skriver de blant annet i artikkelen som redegjør for relevant bakgrunnsmateriale og hovedtrekkene i tiltak som Høyesterett nylig iverksatte for å sikre bedre grunnlag for utmåling av erstatning for sakskostnader.
