Dobbelt stats­borgerskap, ny sentral­banklov, nye varslings­regler. Disse lovendringene kommer i 2020

Vi har samlet noen av lovendringene som trer i kraft når det nye året ringes inn. 

Tore Letvik
02.01.2020 / 06.01.2020 11:44

Rett til å inneha dobbelt statsborgerskap. Felles foreldreansvar uavhengig av om man er gift, samboere eller bor hver for seg. Avvikling av kringkastingsavgiften. Nye regler om varsling. Dette er noen av endringene i lover og forskrifter fra nyttår.

Fra 1. januar utvides ankesilingsordningen i straffesaker

Det innebærer at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme, noe som vil effektivisere ankebehandlingen og redusere saksbehandlingstidene.

En eventuell ankenektelse må vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken. 

Endringer i salær- og stykkprisforskriften 

Endringen vil gi advokater økt kompensjon i arbeidet med å utarbeide støtteskriv til domfeltes anke, jf endringer i straffeprosessloven om at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning.

Rettsgebyr og advokatsalær

1. januar: Rettsgebyret øker med 22 kroner; fra 1150,- til 1172,- .

Advokatsalæret øker med 20 kroner, fra 1040 til 1060 kroner fra 1. januar 2020.

Barneloven endres slik at alle foreldre får felles foreldreansvar, uavhengig av om de er gift, samboere eller bor hver for seg

Kongen fastsatte i statsråd 13. september 2019 at lovendringene i barneloven § 35 skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Lovendringen gjelder alle barn som blir født etter nyttår.

Tidligere hadde gifte foreldre felles foreldreansvar, og samboere som har den samme, folkeregistrerte adressen. En endring i barneloven sikrer at alle får felles foreldreansvar.

Før endringen hadde mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar for alle, også for de som ikke har vært gift eller bodd sammen.

Avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap

Stortinget vedtok 10. desember 2018 endringer i statsborgerloven.

Lovendringene innebærer at løsning fra annet statsborgerskap ikke lenger skal være et vilkår for å ha krav på norsk statsborgerskap, og norske borgere vil ikke lenger automatisk tape sitt norske statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap.

Det innføres også̊ en ny bestemmelse om gjenerverv ved melding for personer som tidligere har tapt sitt norske statsborgerskap som en følge av prinsippet om ett statsborgerskap.

Søknader om statsborgerskap som er til behandling 1. januar 2020 behandles etter nytt regelverk. Dette innebærer at personer som har fått behandlet sin søknad om norsk statsborgerskap og fått tilsagn eller vedtak om norsk statsborgerskap med krav om å løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap innen ett år, ikke trenger å løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap.

Tilsagn eller vedtak om statsborgerskap der fristen for løsning utløp før 1. januar 2020 skal behandles etter nytt regelverk dersom saken ikke er endelig avgjort når endringene i statsborgerloven trer i kraft. Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap som er påklaget, men ikke endelig avgjort innen 1. januar 2020, omgjøres etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a, med henvisning til at statsborgerloven § 26 første ledd er opphevet, jf. lov 20. desember 2018 nr. 121. 

Nye og mer konkrete varslingsregler

Varslingsreglene har blitt endret flere ganger siden 2006 da de først ble etablert i arbeidsmiljøloven. Viktige endringer ble inntatt i loven i juni 2019, med virkning fra 1. januar 2020.

Loven har blant annet et utvidet virkeområde. Den har en ny bestemmelse om fremgangsmåte ved varsling, og ny regel om arbeidsgivers aktivitetsplikt.

Forbudet mot gjengjeldelse blir beskrevet og eksemplifisert.

I endringen gis det en definisjon av «kritikkverdige forhold». Endringen innehar ingen særskilte regler om den eller de det blir varslet om.

Advokatfirmaet Schjødt har på sin nettside en grundig presentasjon av lovendringen, og konkluderer med at endringen av varslingsreglene gjør at bedrifter og virksomheter bør oppdatere sine varslingsrutiner og annen informasjon slik at disse er i tråd med de nye reglene.

Blir dyrere å skaffe nytt pass

Fra nyttår endres lov om endringer i pass, ved at passgebyret økes med 27 prosent. Siden 2008 har det kostet 450 kroner å skaffe seg nytt pass. Nå blir prisen 570 kroner, en økning på 27 prosent.

For pass til personer under 16 år foreslås det at gebyret økes med 72 kroner, fra 270 til 342 kroner.

Plikt til å gjennomføre lønnskartlegging etter kjønn

Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven gjør at aktivitets og redegjørelsesplikten styrkes fra nyttår.

Styrkingen innebærer blant annet at denne aktivitetsplikten tydeliggjøres og konkretiseres, herunder får visse arbeidsgivere en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn. Styrkingen innebærer videre at alle arbeidsgivere pålegges en dokumentasjons- eller redegjørelsesplikt.

Dokumentasjonsplikten som pålegges små arbeidsgivere, er mindre byrdefull enn redegjørelsesplikten, og innebærer at skriftlig informasjon om arbeidet skal være tilgjengelig for innsyn. 

Ny sentralbanklov

Loven viderefører og presiserer at Norges Bank skal ha stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å nå de målene som er satt.

Banken skal ikke kunne instrueres i sin virksomhet etter sentralbankloven, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Det innebærer en høy terskel for instruksjon. Vedtak om å instruere banken må treffes av Kongen i statsråd.

Norges Bank skal ha plikt til å informere offentligheten om grunnlaget for sine beslutninger og om virksomheten som er omfattet av bankens formål.

Banken skal videre ha plikt til å uttale seg om spørsmål den blir forelagt av departementet, til å gi råd dersom det er behov for tiltak av andre for å oppfylle bankens formål, samt til å informere departementet om saker av viktighet.

NRK-avgiften legges om

Kringkastingsloven endres slik at kringkastingsavgiften forsvinner fra nyttår.

Fra da vil NRK finansieres gjennom skatten. En husstand med to skattytere vil betale om lag det samme som tidligere, dersom de betalte lisens.

– Når vi nå fjerner lisensen, har jeg vært opptatt av at en husholdning med to voksne ikke skal komme dårligere ut enn om den betalte lisens. Med regjeringens forslag til finansiering av NRK oppnår vi det, sier finansminister Siv Jensen (Frp). 

Det er bred politisk enighet om at lisensen må avvikles for å møte den teknologiske utviklingen og folks nye medievaner. I tillegg venter regjeringen at endringen vil bidra til å sikre en stabil finansiering av NRK. 

Mindre problematisk for au-pair å bytte vertsfamilie

Utlendingsforskriften endres fra nyttår for å gi unge utlendinger som er i Norge under au pair-ordningen bedre muligheter til å skifte vertsfamilie.

Endringen i utlendingsforskriften § 10-25 a innebærer at en utlending som har opphold som au pair, gis rett til opphold som au pair hos ny vertsfamilie så snart utlendingen har registrert søknaden på nett og bestilt time hos politiet for innlevering av fullstendig søknad om oppholdstillatelse.

Formålet med endringen er å legge til rette for tidligere overgang til ny vertsfamilie for au pairer som bytter vertsfamilie.

Bakgrunnen til forskriftsendringen var den såkalte au-pair-saken, hvor en au pair hadde flyttet inn hos justisminister Jøran Kallmyr to måneder før hun formelt hadde fått sin søknad godkjent. Hun ble sendt ut av Norge 10 mai 2019 for å ha brutt regelverket. Verdens Gang var blant avisene som dekket saken.

Her er noen andre lovendringer fra nyttår:

  • Forskrift 15. november 2019 om inndelingen i domssogn og lagdømmer. Det er endringene i fylkes- og kommuneinndelingen, som førte til at endringene, som er av teknisk art, måtte gjøres.
  • Fra 1. mars 2020 overføres sentralmyndigheten etter Haagkonvensjonen 1980 og Europarådskonvensjonen 1980 fra Justis- og beredskapsdepartementet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, blir ny sentralmyndighet for barnebortføringssakene.
  • 1. januar trer ny forskrift om sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven i kraft. Forskriften gjelder sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter 1992 ansvarskonvensjonen, 1996 begrensningskonvensjonen, 2001 bunkerskonvensjonen, 2007 vrakfjerningskonvensjonen, 2010 HNS-konvensjonen, Aten-forordningen og 2002 Aten-konvensjonen, samt forsikringsplikt etter sjøloven § 418 annet ledd.
  • Fra 1. januar 2020 økes gebyret for tillatelse til erverv av skytevåpen og våpendeler. Nytt gebyr blir kr. 1495 for skytevåpen (unntatt luft- og fjærvåpen), når søkeren ikke har gyldig våpenkort eller bare har våpenkort for luft- og fjærvåpen, deretter kr. 748 pr. søknad. For søknader om tillatelse til erverv av luft- og fjærvåpen og våpendeler til alle typer registreringspliktige skytevåpen, blir nytt gebyr kr. 374. De nye gebyrene reflekterer i større grad dagens kostnadsnivå.
  • 1. januar trer endringsloven til sikkerhetsloven  av 1. juni 2018 nr 24 i kraft. De fleste endringene er av teknisk karakter, blant annet i form av oppdaterte henvisninger til bestemmelser i ny sikkerhetslov. Endringsloven innebærer ikke materielle endringer.
  • Endringer i Svalbardlovens regler om Longyearbyen lokalstyre er en tilpasning til ny kommunelov. Ikraftsettelsen er delt; hoveddelen av regelverket trådte i kraft ved konstitueringen av det nye lokalstyret i oktober. De øvrige delene hva gjelder økonomiske forhold, trer i kraft 1. januar 2020.

Lignende innhold