Omstilling tapper budsjettene - tillitsvalgte frykter ansatte må gå

I januar fikk de ansatte vite om regjeringens beslutning om å flytte Forbrukertilsynet ut fra Oslo samtidig som de skal overta oppgavene til Sekretariatet for Forbrukerklageutvalget, og meglingsoppgavene til Forbrukerrådet. 

Det dreier seg om en stor omstilling som berører hele forbrukerapparatet og som omfatter mer enn 100 ansatte. Flyttingen og virksomhetsoverdragelsene skal være fullført 1. januar 2021. 

Tillitsvalgt for juristene i Forbrukertilsynet fortalte i januar at mange av de ansatte var frustrert og lei seg etter den overraskende og uventede beskjeden om flytting og omorganisering. 

Nå, snart et år etter, er det fortsatt frustrasjon og usikkerhet forteller juridisk seniorrådgiver Miriam Karlsen i Forbrukertilsynet. Hun er tillitsvalgt for juristene.  

Sammen med leder for Juristforbundet – Stat, Sverre Bromander, går hun nå ut og etterlyser omstillingsmidler til prosessen. Situasjonen i dag, dersom statsbudsjettet blir vedtatt, er at hele omstillingsprosessen må gjennomføres innenfor tilsynets normale driftsbudsjett.

– Ikke fulgt opp

De to advarer mot en rasering av forbrukerapparatet og frykter en større nedbemanning.

– Vedtaket er ikke fulgt opp med en eneste krone i omstillingsmidler – hverken nå i 2019 eller på statsbudsjettet for 2020. Regjeringen og Barne- og familiedepartementet forventer altså at vi skal gjennomføre både den geografiske flyttingen og virksomhetsoverdragelsene innenfor vårt ordinære driftsbudsjett, sier Miriam Karlsen. 

– For å sette det litt på spissen vil dette rett og slett være umulig å gjennomføre innenfor ordinært driftsbudsjett, med mindre vi kvitter oss med en stor del av de ansatte i Forbrukertilsynet.

 – Regjeringens mål med omstillingsprosessen er å styrke forbrukerapparatet, men det vi i realiteten står overfor dersom vi ikke får tilført tilstrekkelig med omstillingsmidler, er en rasering av dagens forbrukerapparat. Jeg mener dette er så alvorlig at det bør komme ut i offentligheten, sier hun til Juristen. 

Konsekvenser for tilsyn

Karlsen mener redusert bemanning vil få direkte konsekvenser for tilsynsarbeidet. 

– Uten medarbeidere til å gjøre jobben vil vi ikke klare å opprettholde et forsvarlig tilsyn gjennom omstillingsprosessen. Vi vil heller ikke klare å gjennomføre forsvarlig kompetanseoverføring til nye medarbeidere dersom våre erfarne medarbeidere slutter før vi har midler til å rekruttere nye. Vi har allerede mistet viktig kompetanse som det vil ta tid å bygge opp igjen, sier Karlsen.

Hun forteller at det neste år vil påløpe betydelige kostnader i forbindelse med omstillingen – det er ifølge Karlsen estimert ekstrakostnader på over 13 millioner kroner. 

– Det vil rett og slett ikke være mulig å frigjøre over 13 millioner kroner fra vårt alminnelige driftsbudsjett, mener hun.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, har erfaring med flere omstillinger i staten. Han mener politiske myndigheter burde ha lært av tidligere omstillingsprosesser. Han bruker politireformen som et eksempel.

– Mye av forklaringen til alt som ikke er løst eller som har gått galt underveis i den reformen skyldes at den var kraftig underfinansiert og at det i alt for liten grad ble satt av omstillingsmidler. Da blir følgen at en reform går kraftig ut over både produktivitet, effektivitet, de ansatte og borgerne. Det undrer meg stort at ikke politiske myndigheter har lært, sier han. 

Mener det er ansvarsfraskrivelse

Bromander mener det må tas en prinsipiell diskusjon om hvordan offentlige omstillinger som er politisk besluttet håndteres. 

– Det er en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side når de ikke følger opp slike inngripende politiske vedtak med nødvendige midler, slik at den offentlige etaten kan gjennomføre vedtaket på en forsvarlig måte.

– At Regjeringen ikke er villige til å ta denne kostnaden synes jeg er ille. Denne mangelen på handlekraft kommer til å sette deres velgere i en betydelig svakere posisjon. Jeg kan ikke forstå at de mener det er verdt det. Dette er å spare seg til fant, sier han.

– Krevende 

– Omstilling er krevende og det krever ressurser og tid, sier Elisabeth Lier Haugseth, direktør i Forbrukertilsynet.

– Vil ansatte måtte gå?

– Det blir neppe behov for nedbemanninger fordi det nok vil bli en naturlig avgang ved at mange velger å ikke bli med på flyttingen. Vi har mistet flere allerede, sier hun. 

– Og vi vil heller ikke kunne rekruttere nye medarbeidere så raskt som vi kunne ha behov for innenfor de foreslåtte budsjettrammene.

Hun sier det er for tidlig å si hvor mange av medarbeiderne som velger å ikke bli med videre.   

– Å gjennomføre dette innenfor det ordinære budsjettet vil nok også innebære noe mindre tilsynsarbeid.

– Det at tilsynsvirksomheten vil bli noe redusert i omstillingsperioden betyr at vi ikke vil kunne ta opp like mange saker som i et normalår, sier Elisabeth Lier Haugseth.

Hun ønsker å ikke tallfeste kostnadene ved omstillingen nærmere. 

– Nedbemanning ikke et premiss

Kommunikasjonsavdelingen i Barne- og familiedepartementet skriver i en e-post til Juristen:

«Det er besluttet at omstillingen og eventuelle merutgifter som følger av denne i utgangspunktet skal dekkes innenfor virksomhetenes gjeldende budsjettrammer.»

«Det er samtidig viktig å understreke at nedbemanning ikke er et premiss i denne omstillingen. Alle ansatte skal ivaretas i tråd med gjeldende lov, avtaleverk og omstillingsavtale som er inngått med de tillitsvalgte.»

Departementet skriver også at målet med omorganiseringen er et «mer slagkraftig forbrukerapparat med en tydeligere rollefordeling, bedre samordning og et mer effektivt klagebehandlingstilbud.»