

Er juristene klare for den nye digitale revolusjonen?
Legal tech og digitalisering er ord som brukes og diskuteres ofte om dagen, men hvor god kunnskap mener egentlig jurister selv at de har om temaet?
I en undersøkelse gjennomført av Zynk på vegne av Juristforbundet har 2256 jurister svart på spørsmål om teknologi og juristprofesjonen.
Se resultatene lenger ned i saken!
Til tross for at det brukes en god del roboter, automatisering, og mange vurderer å begynne og bruke kunstig intelligens, er det mange som føler at de mangler kunnskap om den nye teknologien. I undersøkelsen sier for eksempel to av tre at deres arbeidsplass vil ta i bruk kunstig intelligens (AI) i løpet av fem år. Men bare ti prosent mener at de god kunnskap om AI.
– I undersøkelsen sier 70 prosent av medlemmene at de ønsker at Juristforbundet skal gi dem økt kunnskap om ny teknologi. Det oppfatter jeg som en bestilling - de ønsker økt kunnskap om de nye og digitaliserte virkemidlene og informasjon om hvordan de bør tas i bruk, sier Juristforbundets president, Håvard Holm.
Undersøkelsen viser at digitalisering er den megatrenden som forventes å påvirke arbeidslivet sterkest de neste fem årene.
– Digitalisering vil endre arbeidsmarkedet og noen av våre grupper er mer utsatt enn andre.
AI har høyest potensiale til å påvirke forretningsjurister som jobber med due diligence og administrasjon, disse kan etter Zynks analyser forvente økt digitalisering av oppgaver. Forvaltningsjurister og meklere kan forvente moderat grad av digitalisering mens domstolene synes å være unntatt de neste fem årene, ifølge Juristforbundet.
Påvirker jus
Digitalisering vil ikke bare endre arbeidsoppgavene, men også få konsekvenser for jussen.
– Jurister hverken kan eller skal overlate utviklingen av lovene til ingeniører eller teknologer. Det må blant annet forskes mer på juss herunder hvordan lover lages og virker i et arbeidsmarked, som i større grad enn i dag vil være preget av automatisering og kunstig intelligens.
Håvard Holm er også opptatt av at man på et prinsipielt grunnlag må diskutere de samfunnsmessige konsekvenser av en omfattende robotisering.
– Denne utviklingen vil utvilsomt medføre en betydelig effektivisering. Det er en utvikling vi i utgangspunktet bør ønske velkommen. En forutsetning for det er at endringene gjennomføres på en måte som sikrer at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt, sier Holm.
– Det oppnås, forenklet sagt, ved at de teknologiske løsninger innrettes etter det juridiske rammeverket, ikke omvendt. Juristforbundet vil engasjere seg i dette fremover.
Holm mener samtidig at juristene må reflektere over hvilken hjelp og støtte menneskelig intelligens og intuisjon kan få av datakraft og maskinlæring.
– Kan AI være en beslutningsstøtte og bidra til å utvide beslutningsunderlaget i komplekse saker? Kan AI være en sikkerhetsventil mot fordommer og diskriminering og kan automatisering og AI bidra til bedre tjenester?
Studentene
Man kunne tenke seg at kunnskapen er god blant jusstudentene. Men selv om over 70 prosent av studentene tror enklere juridisk rådgivning vil bli mat for kunstig intelligens, mener bare 17 prosent at de har god kunnskap om temaet.
– Det er uheldig at denne kunnskapen som det er stor etterspørsel på, mangler hos studentene. Disse emnene må i større grad inn på fakultetene, sier Sofie Rosvoll, leder for Juristforbundet Student.
– Samtidig er dette et felt i stadig utvikling, og det har frem til nå vært vanskelig for universitetene å lære oss noe spesifikt om AI og juss, mener hun.
Rosvoll mener likevel situasjonen er «på bedringens vei», og synes universitetene i stor grad gjør det de kan for å gjøre studentene relevante og oppdaterte også på teknologi.
Hun understreker at hun ikke tror det mangler generell teknologikunnskap hos jusstudentene, men at få kan mye om kunstig intelligens, maskinlæring og stordata.
– Dagens studenter er jo oppvokst i en digital verden, og jeg håper og tror at de er mindre redd for ny teknologi og lærer raskt, sier hun.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.