Er juristene klare for den nye digitale revolusjonen?

I en undersøkelse gjennomført av Zynk på vegne av Juristforbundet har 2256 jurister svart på spørsmål om teknologi og juristprofesjonen.

Se resultatene lenger ned i saken!

Til tross for at det brukes en god del roboter, automatisering, og mange vurderer å begynne og bruke kunstig intelligens, er det mange som føler at de mangler kunnskap om den nye teknologien. I undersøkelsen sier for eksempel to av tre at deres arbeidsplass vil ta i bruk kunstig intelligens (AI) i løpet av fem år. Men bare ti prosent mener at de god kunnskap om AI.

– I undersøkelsen sier 70 prosent av medlemmene at de ønsker at Juristforbundet skal gi dem økt kunnskap om ny teknologi. Det oppfatter jeg som en bestilling - de ønsker økt kunnskap om de nye og digitaliserte virkemidlene og informasjon om hvordan de bør tas i bruk, sier Juristforbundets president, Håvard Holm.

Undersøkelsen viser at digitalisering er den megatrenden som forventes å påvirke arbeidslivet sterkest de neste fem årene.

– Digitalisering vil endre arbeidsmarkedet og noen av våre grupper er mer utsatt enn andre.

AI har høyest potensiale til å påvirke forretningsjurister som jobber med due diligence og administrasjon, disse kan etter Zynks analyser forvente økt digitalisering av oppgaver. Forvaltningsjurister og meklere kan forvente moderat grad av digitalisering mens domstolene synes å være unntatt de neste fem årene, ifølge Juristforbundet.

Påvirker jus

Digitalisering vil ikke bare endre arbeidsoppgavene, men også få konsekvenser for jussen.  

– Jurister hverken kan eller skal overlate utviklingen av lovene til ingeniører eller teknologer. Det må blant annet forskes mer på juss herunder hvordan lover lages og virker i et arbeidsmarked, som i større grad enn i dag vil være preget av automatisering og kunstig intelligens.

Håvard Holm er også opptatt av at man på et prinsipielt grunnlag må diskutere de samfunnsmessige konsekvenser av en omfattende robotisering.

– Denne utviklingen vil utvilsomt medføre en betydelig effektivisering. Det er en utvikling vi i utgangspunktet bør ønske velkommen. En forutsetning for det er at endringene gjennomføres på en måte som sikrer at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt, sier Holm.

– Det oppnås, forenklet sagt, ved at de teknologiske løsninger innrettes etter det juridiske rammeverket, ikke omvendt. Juristforbundet vil engasjere seg i dette fremover.

Holm mener samtidig at juristene må reflektere over hvilken hjelp og støtte menneskelig intelligens og intuisjon kan få av datakraft og maskinlæring.

– Kan AI være en beslutningsstøtte og bidra til å utvide beslutningsunderlaget i komplekse saker? Kan AI være en sikkerhetsventil mot fordommer og diskriminering og kan automatisering og AI bidra til bedre tjenester?

Studentene

Man kunne tenke seg at kunnskapen er god blant jusstudentene. Men selv om over 70 prosent av studentene tror enklere juridisk rådgivning vil bli mat for kunstig intelligens, mener bare 17 prosent at de har god kunnskap om temaet. 

– Det er uheldig at denne kunnskapen som det er stor etterspørsel på, mangler hos studentene. Disse emnene må i større grad inn på fakultetene, sier Sofie Rosvoll, leder for Juristforbundet Student.

– Samtidig er dette et felt i stadig utvikling, og det har frem til nå vært vanskelig for universitetene å lære oss noe spesifikt om AI og juss, mener hun.

Rosvoll mener likevel situasjonen er «på bedringens vei», og synes universitetene i stor grad gjør det de kan for å gjøre studentene relevante og oppdaterte også på teknologi.

Hun understreker at hun ikke tror det mangler generell teknologikunnskap hos jusstudentene, men at få kan mye om kunstig intelligens, maskinlæring og stordata.

– Dagens studenter er jo oppvokst i en digital verden, og jeg håper og tror at de er mindre redd for ny teknologi og lærer raskt, sier hun.