Sofie Rosvoll (Foto: Tuva Bønke Grønning)
AI og «Big Data»:- Uheldig at kunnskap med så stor etterspørsel mangler hos studentene
Over 70 prosent av jusstudentene tror enklere juridisk rådgivning vil bli mat for kunstig intelligens, men bare 17 prosent mener de selv har god kunnskap om temaet.
Mandag, 16. september 2019 - 8:52
Legal tech og digitalisering er ord som brukes og diskuteres ofte om dagen, men hvor god kunnskap mener egentlig jurister selv at de har om temaet?
I en undersøkelse gjennomført av Zynk på vegne av Juristforbundet svarte 2256 medlemmer på spørsmål om teknologi og juristprofesjonen.
Til tross for at det brukes en god del roboter, automatisering og mange vurderer å begynne og bruke kunstig intelligens, kan det virke som juristene ikke har spesielt god tro på egne teknologikunnskaper.
På spørsmål om hvordan de vil vurdere egen kunnskap om «kunstig intelligens, maskinlæring, stordata og andre former for ny datateknologi» svarer kun i underkant av ti prosent at de har god kunnskap.
36 prosent svarer at de har noe kunnskap, mens over halvparten mener de har ingen (13 prosent) eller begrenset kunnskap (39 prosent).
Studentene skiller seg ut
Blant de unge håpefulle jusstudentene er tallet som mener de har god kunnskap noe høyere, men likevel bare på 17 prosent.
- Det er uheldig at denne kunnskapen som det er stor etterspørsel på, mangler hos studentene. Disse emnene må i større grad inn på fakultetene, sier Sofie Rosvoll, leder for Juristforbundet Student.
- Det bør være en rød tråd mellom hva vi lærer på universitetene og kompetansen arbeidsmarkedet etterspør . Samtidig er dette et felt i stadig utvikling, og det har frem til nå vært vanskelig for universitetene å lære oss noe spesifikt om AI og juss, mener hun.
Rosvoll mener likevel situasjonen er «på bedringens vei», og synes universitetene i stor grad gjør det de kan for å gjøre studentene relevante og oppdaterte også på teknologi.
- Juridisk rådgivning med AI
I undersøkelsen svarer 71 prosent av studentene at de tror enklere juridisk rådgivning vil bli mat for kunstig intelligens i femtiden.
Les om Huseiernes Landsforbund som i fjor høst lanserte landets første juridiske chatbot
72 prosent mener det samme om administrative/merkantile oppgaver og 62 prosent om saksbehandling. Kun 3,8 prosent mener domsavgjørelser vil avgjøres ved hjelp av kunstig intelligens.
Rosvoll i Juristforbundet understreker at hun ikke tror det mangler på teknologikunnskaper hos jusstudentene, men at få kan mye om kunstig intelligens, maskinlæring og stordata.
- Dagens studenter er jo oppvokst i en digital verden, og jeg håper og tror at de er mindre redd for ny teknologi og lærer raskt, sier hun.
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
SKOLELEDERFORBUNDET
Søknadsfrist:
08.08.2021
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Søknadsfrist:
08.08.2021
Avdeling for Kvalitet og virksomhetsstyring, Direktørens stab
Søknadsfrist:
15.08.2021
Oslo kommune, Kommunerevisjonen
Søknadsfrist:
15.08.2021
Trygderetten
Søknadsfrist:
17.08.2021
The EFTA Surveillance Authority (ESA)
Søknadsfrist:
31.08.2021
– Vi ser mye fokus på «meg»
– Vi ser mye fokus på «meg»
Kristine Lloyd i Haavind sier de i tillegg til karakterer vektlegger andre faktorer som relevant arbeidserfaring, interesse og motivasjon for deres fag- og bransjesatsninger, kommersielle evner og personlige egenskaper. Utenomfaglige verv, språkkunnskaper og internasjonal erfaring teller også positivt.
Bekymring for akademisk ytringsfrihet
Bekymring for akademisk ytringsfrihet
Anine Kierulf skal lede ekspertgruppe som skal se på akademisk ytringsfrihet.
Styrker rettssikkerheten: Ansatte jurist i helse- og omsorgstjenesten
Styrker rettssikkerheten: Ansatte jurist i helse- og omsorgstjenesten
I Sunndal har helse- og omsorgstjenesten i kommunen valgt å styrke tildelingsenheten med juridisk kompetanse. – Vi forvalter rettigheter for den enkelte. Da må vi være sikre på at rettssikkerheten ivaretas.
Foreslår store endringer for bruk av tvang
Foreslår store endringer for bruk av tvang
Tvangslovsutvalget har foreslått store endringer for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Nå igangsettes en bred høring.
Slår et slag for styrket kompetanse innen utdanningsretten
Slår et slag for styrket kompetanse innen utdanningsretten
Alle blir under oppveksten berørt av vedtak som fattes i barnehage eller skole. Likevel er ikke barnehagerett og utdanningsrett på jusstudiet. Lærerne undervises heller ikke i dette under sin utdannelse.
– Viktig at søknaden har god struktur og et godt språk
– Viktig at søknaden har god struktur og et godt språk
Celine Løyning Aasheim i Help opplever at mange blir litt overrasket over spørsmål om verdier.
Økende etterspørsel etter bistand fra Eurojusts påtalejurister
Økende etterspørsel etter bistand fra Eurojusts påtalejurister
Myndighetene i EUs medlemsstater henvender seg i økende grad til EUs byrå for strafferettssamarbeid, Eurojust, for å få bistand. Norges to påtalejurister i Eurojust var involvert i 147 nye saker i 2020.
Vil dele taushetsbelagte opplysninger i kampen mot arbeidslivskriminalitet
Vil dele taushetsbelagte opplysninger i kampen mot arbeidslivskriminalitet
En ny forskrift er tenkt å hindre at de som står bak arbeidslivskriminalitet nyter godt av offentlig ansattes taushetsplikt. Forslag om økt deling og behandling av taushetsbelagte opplysninger er nå på høring
Mener det er vanskeligere å nå frem til hjelpetrengende barn fordi barnevernet får mange grunnløse meldinger
Mener det er vanskeligere å nå frem til hjelpetrengende barn fordi barnevernet får mange grunnløse meldinger
Jusprofessor Bente Ohnstad har skrevet bok om at meldeplikten til barnevernet ofte tolkes feil, og mener barnevernet må bruke unødvendige ressurser samtidig som familier føler seg invadert og mister tilliten til dem. Og kanskje hindrer dette at de barna som virkelig trenger hjelp får det. Flere jurister i kommunen kan være noe av løsningen, tror hun.
– I staten må vi strengt forholde oss til utlysningsteksten som er utgangspunkt for videre vurdering
– I staten må vi strengt forholde oss til utlysningsteksten som er utgangspunkt for videre vurdering
Grete Hamran i Skatteetaten sier søkeren lett kan havne i nei-bunken dersom vedkommende ikke har lest søknaden godt, og derfor ikke klarer å vise hvilken kompetanse og kvalifikasjoner vedkommende har som kan være relevant for akkurat denne stillingen.
Sykehjem brukte tvang - manglet hjemmel i lov
Sykehjem brukte tvang - manglet hjemmel i lov
Et sykehjem i en kommune i Innlandet brukte tvang uten lovlig hjemmel mot en dement pasient som til tider var truende og aggressiv. Pasienten var uten samtykkekompetanse. Først da Sivilombudet ble koblet inn, ble det slutt på tvangsbruken.
– Ser overraskende ofte søknader med feil firmanavn som tydelig bærer preg av å være en standardtekst
– Ser overraskende ofte søknader med feil firmanavn som tydelig bærer preg av å være en standardtekst
Det kan gi et dårlig førsteinntrykk og er ikke det beste utgangspunktet i en jobbsøknad, mener Merete Williams Berge i BAHR.
Får 35,7 millioner til bekjempelse av kriminalitet og radikalisering
Får 35,7 millioner til bekjempelse av kriminalitet og radikalisering
Kommuner, foreninger og organisasjoner søkte konfliktrådene om midler til en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet, radikalisering, voldelig ekstremisme og familievold. Søkerne får totalt 35,7 millioner.
