- Jusstudentene risikerer oftere å miste studieretten fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk
Marianne Høva Rustberggard er studentombud ved UiO. Hun får forholdvis få henvendelser fra jusstudentene.
Da hun startet i jobben ved Universitetet i Oslo for snart seks år siden var hun landets aller første studentombud. Marianne Høva Rustberggard var opptatt av at hun måtte si fra hvis hun oppfattet stillingen som overflødig, men merket fort at behovet var stort og føler jobben gir god mening.
- Universitetet i Oslo er et sted med veldig mange mennesker og feil vil skje. Vi må heller måles utfra hvordan vi håndterer feilene som skjer enn å tro at vi kan unngå feil i det hele tatt, sier hun.
Rustberggard startet i jobben i 2013 – ett år etter at hun selv fullførte sin master i rettsvitenskap samme sted. Selv var hun en engasjert jusstudent, og kan gjennom møter med studenter ofte få tilbakeblikk til sin egen studietid.
- Jeg kan kjenne med litt igjen i følelsen av å være låst i et hierarki, sier hun.
Varierte saker
På pulten havner ofte varierte og forskjellige saker. Det kan være studenter som står i fare for å miste studieretten sin på grunn av fusk eller oppbrukte eksamensforsøk, problemer med veilederrelasjonen, konflikter med ansatte eller studenter, tilrettelegging på grunn av funksjonsnedsettelse eller ansvar for barn.
Det er riktignok ikke alle hevendelser til ombudet som ender med en sak, og Rustberggard understreker at det ikke bare er studentens ønske som spiller inn – ombudet må også vurdere om det er noe å ta videre.
- Vi avgjør ikke saker som en dommer, vi representerer ikke som en advokat og vi er ikke psykologer. Vi vektlegger å ha god henvisningskompetanse og viser ofte videre til andre tjenester ved universitetet, forteller hun.
Flere ombud
Det dukker stadig opp nye studentombud rundt om i landet, og i mars ba Stortinget regjeringen lovfeste studentombud for alle.
I dag er 76 prosent av studentmassen dekket av et ombud. De aller fleste ombudene er jurister. Juridisk kompetanse er veldig viktig i en slik stilling, mener Rustberggard.
- Det er ofte man igangsetter en eller annen juridisk prosess etter å ha snakket med oss. Det kan være å klage på et vedtak, søke om dispensasjon eller lignende. I tillegg er en del av jobben å påpeke feil, sier hun.
- Vi får også inn studenter som vurderer å varsle om kritikkverdige forhold. Da er det naturligvis viktig å være et medmenneske og ikke bare være opptatt av regler.
Jusstudentene
Når det gjelder jusstudentene, kan Rustberggard fortelle at hun får forholdsvis få henvendelser fra gruppa. Om det er fordi de kan mye jus selv eller om de ikke kjenner godt nok til tilbudet er hun usikker på.
Fremover skal hun i alle fall en dag annenhver uke sitte på det juridiske fakultetet for å gjøre seg mer synlig for jusstudentene. Til vanlig sitter Rustberggard på Blindern.
- En ting som går litt igjen hos jusstudentene er at de oftere havner i en situasjon hvor de kan miste studieretten fordi de har brukt opp antall eksamensforsøk, forteller hun.
I mange studier har studentene mulighet for å bytte ut et fag med et annet hvis de får dårlig karakter, mens i rettsvitenskap er ikke dette alltid en mulighet da studentene må gjennom en del «faste» fag.
- I tillegg ser vi at jusstudenter ofte tar opp fag flere ganger selv om de har bestått for å få en bedre karakter.
Ombud i nord
Også ved Universitetet i Tromsø var de ganske tidlig ute med studentombud da Torill Varberg startet i jobben i 2015.
Varberg er utdannet jurist ved UiT og forteller at hennes rolle som studentombud har blitt formet og utviklet underveis.
- Til å begynne med praktiserte jeg ordningen veldig vidt, men har snevret mer inn etter hvert. Nå er det slik at de vanskeligste sakene kommer til oss, sier hun.
Hun tror likevel ikke de rundt 16.500 studentene hun er ombud for kjenner godt nok til ordningen.
Leser reglene selv
Selv om Varberg mener jusstudentene i stor grad er veldig like andre studentgrupper, forteller hun at de i større grad er flinke til å lese regler og forskrifter selv.
- Når de kommer til oss er det da ofte litt mer kompliserte ting og færre ordinære problemstillinger, forteller hun.
I likhet med Rustberggard ved UiO snakker Varberg om viktigheten av å ikke bare være opptatt av lover og regler som studentombud.
- Er det for eksempel snakk om en disiplinærsak eller en varslersak trenger ofte studentene noen å snakke med. Kanskje må du ta på deg meklerhatten og være konfliktløsende.
- Men jeg får absolutt brukt jusen mye, og det er viktig at et ombud har juridisk kompetanse – en av hovedoppgavene våre er jo også å løfte frem prinsipielle saker.