Fremtidens arbeidsmarked: Mer spesialisering, mer faglig oppdatering og flere jurister
Tor Egil Vibelmo advarer mot arroganse i møte med ny teknologi, nye krav og nye måter å jobbe på.
Juristforbundets tillitsvalgtkonferanse åpnet i Larvik i går og avsluttes i dag fredag. Nær 150 tillitsvalgte fra hele landet har møttes for diskusjoner og læring. Tema for årets konferanse har vært «Morgendagens arbeidsmarked – må vi tenke nytt?».
Konferansen ble åpnet av Juristforbundets president Håvard Holm.
– Det er ikke tilfeldig at vi har valgt dette temaet, sa Holm som blant annet viste til diskusjonene som er i gang blant jurister om konsekvenser av digitalisering og ny teknologi. Ikke minst for saksbehandling i forvaltningen.
– Hvor blir det av juristene i denne transformasjonen? Under Lovkonferansen nylig var det et bra signal at mange har et nøkternt syn på hva bruken av teknologi kan få til. Men det er samtidig bekymringsfullt å høre beskrivelser av utfordringene i masseforvaltningen.
– Dersom det kun sitter teknologer i førersetet, er det ikke sikkert bevisstheten om rettssikkerhetsprinsippene er like sterkt til stede. Her har vi jurister en jobb å gjøre, sa han.
1000 nye jurister hvert år
På konferansens første dag holdt Tor Egil Viblemo et foredrag om utviklingstrekk i arbeidsmarkedet for jurister.
Viblemo er jurist og senioranalytiker i Oxford Research. Han leder også privat seksjonen i Juristforbundet.
Han tok et tilbakeblikk på juristenes sentrale rolle og ekspansjon i sentralforvaltningen i årene 1814 - 1980 og den sterke veksten som har vært i advokatmarkedet siden 1990-tallet. I det private har juristene styrket seg, mens det i offentlig sektor har vært mer stillstand.
– Veksten forsetter i advokatmarkedet. Man kan stille spørsmål ved om ikke også juristene i offentlig sektor har potensiale til å ta et større rom, sa han.
Når det gjelder fremtiden, kommer det flere jurister. Det utdannes tusen nye jurister hvert år, ifølge Viblemo. Og kvinneandelen fortsetter å vokse.
Det er likevel ikke jevnt fordelt hvor menn og kvinner jobber i dag. Grovt sett går menn til privat sektor og kvinner til offentlig sektor. Ifølge tall Viblemo presenterte, er 62 prosent av juristene i offentlig sektor kvinner, mens det er overvekt av menn i det private.
Digitalisering
Når det gjelder konsekvenser av digitalisering, påpekte Viblemo at det er en rekke scenarioer og faktorer som spiller inn og at man derfor må ha en åpen tilnærming hvis man skal si noe om fremtiden.
– Det kan bli sterkere konkurranse, særlig i privat sektor. Man kan se for seg segmentering av markedet. Vi kan også se for oss en større fragmentering av jussen - det er noe som kan skape et større konfliktnivå blant jurister.
Samfunnets forventninger kan også endre seg.
– Det kan komme nye forventninger fra kunder og klienter. Dessuten har reguleringer mye å si, for eksempel om man åpner opp markedet mer. Men de ulike delene av juristprofesjonen vil påvirkes ulikt. Det er også ulike forutsetninger for å endre seg.
– Utviklingen blir nesten aldri helt slik vi spår. Men vi kan ikke være så arrogante at vi ikke diskuterer endring hele tiden. Men generelt er det et bilde der vi ser mer spesialisering, økt behov for faglig oppdatering og vekst i antall jurister. Veksten skjer i advokatfirmaene så langt.
Viblemo spurte om det ville bli nok jurister i offentlig sektor fremover.
– Det norske systemet krever en enorm kompetanse i forvaltningen, ikke minst fordi det er så basert på tillitt og skjønn. Vil det være nok jurister til å gi bistand og utøve godt skjønn? spurte han.
Dansk prosjekt
Fra Juristforbundets danske søsterorganisasjon Djøf var politisk sjefsrådgiver Esben Dahl Sørensen til stede for å dele erfaringer, analyser og rapporter om hvordan digitalisering og kunstig intelligens vil påvirke juristprofesjonen.
Djøf har et større prosjekt om temaet, kalt "Working Future" og han presenterte en del av funnene.
Les om Djøfs prosjekt og konklusjoner her
– Vi kan selvfølgelig ikke forutse alt som vil skje, men vi vet nok til at det er grunn til å spørre seg om man ikke skulle begynne å samarbeide litt mer på tvers av fag, sa Sørensen.
Andre foredragsholdere første dag under konferansen var advokat Rune Lium om rettsmekling og teknikker for tvisteløsning, mens advokatene Heidi Aas Larsen og Kjetil Baustad Egeli snakket om ulike tilknytningsformer til arbeidslivet.
Kommunikasjonsrådgiverne Marianne Hafstad og Ellen Morgenstierne ga tips om retoriske strategier i kommunikasjon med sjefer og ledelse.
De ansattes medbestemmelse
I dag fredag skal medbestemmelse i fremtidens arbeidsmarked diskuteres - Even Bolstad fra HR Norge kommer med foredraget «Medbestemmelse - plunder og heft for HR?»
Dessuten skal professor Kalle Moene snakke om den nordiske modellen og fremtidens arbeidsliv.
Hvordan bli en bedre formidler skal hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle gi de tillitsvalgte tips om.
