- Innholdet i ungdoms­straffen avhenger av hvor man bor. Sånn kan det ikke være

Det var en fullsatt sal på Litteraturhuset da Advokatforeningen og Riksadvokaten torsdag arrangerte seminar om ungdomskriminalitet og straff.

Fredag, 3. mai 2019 - 7:03

Merethe Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, uttrykte i sin åpningstale bekymring for steile fronter mellom politikere og fagpersoner når det gjelder kriminalomsorgen.

En i stor grad kunnskapsbasert kriminalpolitikk utfordres når presset mot politikerne om å vise handlekraft øker i omfang og styrke.

- Jeg er redd for at vi er i ferd med å gjøre nasjonale endringer for å løse et osloproblem. Jeg tror ikke flere barn i fengsel er løsningen på et problem med så sammensatte årsaker, sa Smith.

Barneombud Inga Bejer Engh, politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvold og justisminister Jøran Kallmyr var blant de som holdt innlegg. Innledningsvis viste Sigmund Book Mohn fra SSB frem noe av statistikken på ungdomskriminalitet.

- Det har vært en stor nedgang i ubetingede fengselsdommer på 15-17-åringen etter at ungdomsstraff ble innført i 2014, sa han.

Denne nedgangen gjelder de fleste lovbrudd, men ikke seksuallovbrudd. I motsetning til for eksempel nasking og rus, har ubetingede dommer for seksuallovbrudd økt.

Økning i seksuallovbrudd

Seksjonsleder Kristin Elnæs i Politidirektoratet kunne videre fortelle at majoriteten av ungdommen som ble anmeldt i 2018 kun har et straffbart forhold bak seg.  

Majoriteten av de anmeldte er gutter, og i voldssakene blir volden grovere. Fra 2014 er det imidlertid en nedgang på 14,6 prosent i antall anmeldelser.

- I samme periode, fra 2014 til 2018, har vi sett en økning på 75 prosent i anmeldte seksuallovbrudd, sier hun.

Elnæs påpekte at ungdomskriminaliteten ikke stopper når man blir myndig, og uttrykte bekymring for at samfunnet ikke klarer å fange opp de unge lovbryterne som blir myndige på samme måte.

- Vi må prøve å få identifisert de med stor risikosone rundt seg så tidlig som mulig, slik at det kan iverksettes riktige tiltak som kan forebygge rekruttering til tyngre miljøer.

Store forskjeller i innhold

Barneombud Inga Bejer Engh pekte i sitt innlegg på to utfordringer med dagens ungdomsstraff: at det er store forskjeller i innholdet i straffen avhengig av hvor man bor, og at det ikke finnes noen mulighet til å justere og eventuelt «stramme inn» underveis.

- En stor utfordring er fleksibiliteten. Det finnes ikke noen mulighet i dag til å justere kursen og innholdet underveis. Kanskje kan man se for seg en modell hvor domstolen er tettere inne i straffegjennomføringen, sier hun til Juristen. 


– Dette er et område der det er mye velvilje, men spørsmålet er hvordan det omsettes til handling. Det er det eneste som hjelper, sier Inga Bejer Engh om arbeidet for barns rettigheter (Foto: Thomas Haugersveen)

Som eksempel på variasjonene fra kommune til kommune trekker hun frem at de i Drammen har tiltaket Alternativ til vold, som er et behandlings- og kompetansesenter på vold. I Oslo for eksempel ikke dette tilbudet.

- Innholdet i ungdomsstraffen avhenger av hvor man bor. Sånn kan det ikke være, sier Bejer Engh.

Barneombudet mener den offentlige debatten om ungdomskriminalitet og straff ofte er preget av enkel retorikk og raske løsninger på vanskelige problemer.

- Men det finnes ingen quick fix. Jeg hører ofte om lukkede barnevernsinstitusjoner og hvordan vi skal få disse ungdommene vekk fra gata. Jeg hører ikke stemmene som snakker om hvordan hjelp disse ungdommene skal få, sa hun i sitt innlegg.

Gjengangere 

Avtroppende politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, fortalte at de bruker mye tid og ressurser på «gjengangere». I Oslo har de 181 ungdommer på «gjengangerlista».

- Vi snakker om en liten gruppe som fortsetter å begå kriminalitet, og vi vet ikke hva vi skal gjøre med dem eller hvor vi skal gjøre av dem. Vi ser ikke på varetekt som den store løsningen på dette, for det er det ikke, sa han.

- Vi har ikke noe ønske om å sette unge mennesker i varetekt.

Sjøvold var også opptatt av at skillet mellom barn og voksen, i denne verdenen, kan være brutalt når man plutselig er myndig og straffes som en voksen.

Hans Sverre Sjøvold (Foto: POD)
Hans Sverre Sjøvold (Foto: POD)

- Kriminalforebygging kan ikke bare være en hovedstrategi for justissektoren, men må være det for hele samfunnet. Det er et kollektivt ansvar. Det handler om hvor folk bor, hvor trangt de bor, hvor godt de snakker norsk. Det finnes faktisk barn i skolen som nesten ikke snakker norsk. Da blir du lettere et offer for verving til kriminalitet.

Rask straff

Sjøvold og flere trakk også frem at det er bedre med en rask reaksjon enn en reaksjon som kommer lenge etterpå. 

Sigrid Bay, konstituert direktør i Konfliktrådet, kunne forteller at stadig flere klarer å gjennomføre ungdomsstraffen. I 2018 fullførte 80 prosent i Oslo, og 69 prosent nasjonalt. I 2015 fullførte 56 prosent.

- Dette er unge straffereaksjoner i utvikling. En av utfordringene vi ser er tid. hvis alle frister i straffesakskjeden følges vil det ta fire måneder før det kan settes i gang tiltak. For ungdom en utsatt og sårbar ungdom kan dette være lang tid, sier Bay.

Også den ferske justisministeren Jøran Kallmyr var innom seminaret.

- Når man ser barn bli utsatt for barneran og opplever at ungene sine ikke er trygge lenger så er det en veldig dårlig følelse som folk sitter med. Det er klart at det trigger politiske reaksjoner, og det er ikke noen tvil om at bekjempelse av ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet er høyt prioritert fra regjeringens side, sa Kallmyr til Juristen.

På spørsmål om hvorfor det er så store forskjeller i innholdet i barnestraffen avhengig av bosted, svarer ministeren at en av tingene han ønsker å få med i den nye handlingsplanen om barne- og ungdomskriminalitet er mer skreddersydde straffealternativer.

- Så kanskje man får en mer nasjonal standard. Samtidig er det viktig at man skal få ha lokale variasjoner så man får det beste ut av den lokale kunnskapen samtidig som man får det beste gjennom et standard kvalitetsmål, sier han.

Jøran Kallmyr. Foto: Tuva Bønke Grønning
Jøran Kallmyr. Foto: Tuva Bønke Grønning

Kallmyr sier at regjeringen vil ha fokus på forebyggende arbeid, samtidig som han ønsker nulltoleranse for kriminelle handlinger.

- Det skal ikke være så enkelt å slippe unna bare fordi man er under 18 år, sier han.

55 fikk ungdomsstraff

Avslutningsvis kom riksadvokat Tor-Aksel Busch med noen oppsummerende tanker, og benyttet samtidig anledningen til å fortelle at han har søkt avskjed fra 1. november i år. Busch fyller 70 neste år, og vil uansett måtte gå av i mars 2020.

- Det er ingen tvil om at vi har en lang rekke flotte ungdommer i dette landet. De er opptatt av, kanskje for opptatt av, det foreldregenerasjonen ønsker at de skal være opptatt av, sa Busch.

- Hva er det vi snakker om? Hvordan snakker vi om de som er her? Og hvordan snakker vi om problemer? Mitt ene poeng er: ikke gjør det større enn det er. Det er et sammensatt problem, i den grad det er et problem – og deler av det er det.

Riksadvokaten traff frem et sitat fra en av ungdommene som snakket til forsamlingen: «Adferd er et språk».

- Adferd forteller noe om hva vedkommende ønsker å si, og hvordan vedkommende har det, sa han.

- Tiltak må være tilpasset slik at det gir gjenklang hos personen.

Busch trakk også frem at det på landsbasis var 55 ungdommer som fikk ungdomsstraff i 2018.

- Kanskje burde det vært flere, men gir 55 virkelig grunn til å snakke om spektakulære tiltak som kan gi politisk gevinst på kort sikt? Dette er ikke området for det spektakulære, sa han.

Busch advarte også mot å snakke om ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet som synonymer.

- Gjengkriminalitet skal vi slå hardt ned på. Men å likestille alvorlig gjengkriminalitet med ungdomskriminalitet er ikke rett. Vi må ikke behandle alt under ett.

Ledige stillinger:

LOGO VIRKE
VIRKE, Oslo
Søknadsfrist: 
21.05.2019
LOGO Riksvåpen
Sør-Trøndelag tingrett
Søknadsfrist: 
24.05.2019
LOGO Riksvåpen
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Oppland og Hedmark
Søknadsfrist: 
25.05.2019
LOGO NTNU
NTNU, Trondheim
Søknadsfrist: 
26.05.2019
LOGO SJT
Statens jernbanetilsyn
Søknadsfrist: 
26.05.2019
LOGO NHO
Næringslivets Hovedorganisasjon
Søknadsfrist: 
27.05.2019
LOGO Tr heim kommune
Kommuneadvokaten, Trondheim kommune
Søknadsfrist: 
01.06.2019
LOGO E-HELSE
Direktoratet for e-helse
Søknadsfrist: 
02.06.2019
LOGO Høyesterett
Høyesterett
Søknadsfrist: 
02.06.2019
LOGO Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Søknadsfrist: 
03.06.2019
LOGO NAV
NAV, Oslo
Søknadsfrist: 
09.06.2019
LOGO NAV
NAV, Oslo
Søknadsfrist: 
12.06.2019
LOGO Høyesterett
Norges Høyesterett
Søknadsfrist: 
17.06.2019