Supergründer: - Vi oversvømmes av nye regler. Jurister blir nødvendig onde
Cutters, Dr. Dropin, Squeeze. Sjansen er stor for at du har hørt om i alle fall et av selskapene juristutdannede Karl-Axel Bauer har startet opp.
Den juristutdanna gründeren Karl-Axel Bauer måtte gjennom studietida og ni år hos McKinsey før han endelig hoppet i det og bestemte seg for å starte noe eget.
- Jeg angrer ikke på verken studiene eller årene i McKinsey, men jeg burde nok gjort det før. Hvis du først ønsker å starte noe eget så er det bare å hoppe i det tidlig, og ikke kaste bort de årene med størst skaperkraft på studier, mener han.
I Askeladdens lokaler rett over Lorry i Oslo, som Bauer også forøvrig eier og driver, sitter en liten gjeng samlet med mål om å starte opp tre til fem gründerbedrifter i året. Sammen med gründere utvikler, finansierer og skalerer de nye prosjekter som skal forenkle og forbedre tjeneste-, service-, og underholdningsmarkedet.
Noen av eksemplene er Cutters, som tilbyr rimelig hårklipp på 15 minutter, Squeeze som tilbyr kvalitetsmassasje som abonnement og Dr. Dropin som tilbyr legetjenester uten ventetid til en fast lav pris.
Droppet advokatbransjen
Når Bauer og kollegaene skal finne nye ideer «jakter de i flokk» og samler en gruppe av funksjonelle eksperter som går sammen for å utvikle et selskap.
- Vi har noen kriterier, som meningsfull markedsstørrelse, fravær av sterke konkurrenter og at det helst ikke skal være for regulert, forteller Bauer.
Han forteller at Askeladden lenge tenkte på advokatbransjen, men etter en vurdering valgte å kikke i andre retninger.
Bauer tror ikke vi vil se store endringer når det gjelder fokus på kundeopplevelse i bransjen med det første. Han mener kundedynamikken i advokatbransjen skiller seg for mye fra andre tjenestebransjer.
- Det var flere ting som talte for at vi skulle gå inn i bransjen: det er svak konkurranse, ikke veldig regulert, og det er mye å hente på pris.
- Men det står så mye på spill for kunden. Ofte vil kunden være mer opptatt av resultat enn alt rundt. Markedet er derfor veldig beskyttet, sier han.
Flere lover = flere folk
At det er mye å hente på digitalisering og automatisering i bransjen, har imidlertid Bauer stor tro på. Han trekker frem Lawbotics som et godt eksempel.
- Men advokater og jurister vil ikke miste jobbene på grunn av roboter på lang tid, om det overhodet vil skje. Vi oversvømmes av nye regler hele tiden. Det blir bare verre og verre, og siden det sjelden er to streker under svaret vil det være behov for mer og mer folk. En robot er metodiske og regelstyrte, og har store problemer med nyanser og skjønn, sier han.
Fra sitt ståsted som gründer og bedriftseier kaller han advokater og jurister et «nødvendig onde». På grunn av stadig nye regler er mange redd for å tråkke feil, og behovet for jurister øker, mener han.
- Alt skal detaljstyres. Hvis oppvaskmaskinen i en restaurant streiker kan ikke lenger kokken ringe en elektriker – det må noteres i et avviksskjema som leveres til en avviksansvarlig. Deretter må dette leveres videre til en daglig leder som kan ringe en elektriker før han må fylle ut noen skjemaer om hvordan dette kan unngås i fremtiden, sier Bauer.
- Det er fryktelig mye tull.
Juridisk metode for gründere
Bauer forteller at han nærmest «snublet» borti jusstudiet da han skulle studere økonomi i England og noen anbefalte ham å ta første avdeling det halvåret han ventet på studiestart.
- Det gikk så greit at jeg tok andre, og så tredje. Da jeg kom til fjerde innså jeg at jeg aldri skulle jobbe som advokat eller jurist, men da var jeg jo kommet så langt i studiet at jeg ville fullføre, sier han.
Sammen med en kompis kartla han hvilke temaer som hadde kommet opp til eksamen langt bakover i tid og regnet seg frem til hva som sannsynligvis kom det aktuelle året. Bauer forteller at de traff blink hver gang bortsett fra på en eksamen.
- På den måten sparte vi mye tid og studiet ble veldig mye lettere. Du kan si vi «hacket» studiet.
Selv om han aldri så nytten i å pugge lover og regler, mener han jusutdanningen har vært nyttig, og trekker frem juridisk metode som det viktigste han har lært. Da han startet i McKinsey rett etter studiene oppdaget han raskt at de tilnærmet seg og løste problemer på samme måte.
- Når eksempelvis Telenor vurderer nye markeder må de først definere og strukturere problemstillingen. Deretter etablere faktum og anvende dette på problemstillingen. Juridisk metode følger samme struktur, det er en solid, analytisk problemløsningsmetode. Den er også like nyttig nå, når jeg skal starte nye bedrifter, sier han.
Flere unge juristgründere
Gjennom jobben i Askeladden har Karl-Axel Bauer blitt kjent med en rekke forskjellige bransjer. Han sammenligner jurister og advokater med leger, og mener mange har en «entreprenørisk kraft» i seg, men at det dessverre ikke gjenspeiles i gründermiljøet.
- Den juridiske utdannelsen kan være veldig relevant kommersielt også – jurister skal ikke være så redd for det, sier han, og kommer med en oppfordring:
- Det kan kanskje være vanskelig å bryte ut av normen, men hvis du har lyst er definitivt ikke jusutdanningen noen begrensing, den er snarere et veldig godt verktøy. Mitt beste råd er: ikke kast bort årene med størst skaperkraft på å gjøre det du føler du bør hvis du egentlig har lyst å prøve noe annet.