Parat: - ABE-reform truer tilliten og kvaliteten i rettspleien

Ifølge en rapport Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Parat er det sju forhold som gir grunn til bekymring for domstolene på grunn av den pågående avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).

Les hele rapporten Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene

Rapporten trekker frem:

• Det foreligger allerede eksisterende kapasitetsutfordringer
• Mulige gevinster fra ABE-reformen forskutteres
• Innsparinger begrunnet i ABE-reformen utgjør mer enn de skisserte 0,5 % 1 2017
• De minste domstolene er spesielt utsatt
• Kvaliteten i tjenestene utfordres
• Øvrige omstillingsprosesser vanskeliggjøres
• Ressursbehovet i domstolene forventes å øke.

– Situasjonen i domstolene er alvorlig. Det har vi formidlet direkte til justisministeren og til partigruppene på Stortinget. Likevel ser det ikke ut til at regjeringspartiene tar dette på alvor, sier Parat-leder Vegard Einan.

- Rettssikkerheten er svekket

Einan sier til Juristen at reformen bør evalueres.

- Vi er helt sikre på at det finnes et stor forbedringspotensiale. 

Han sier de er bekymret for at det har blitt startet en prosess uten at konsekvensene er vurdert godt nok i forkant. 

- Domstolene er ikke kjent for å rope ulv, ulv, så når de sier så klart fra er det viktig å høre på dem. Tidligere har vi sjelden hørt noe særlig fra domstolene, sier han.

- Rettssikkerheten er åpenbart svekket. Lengre saksbehandlingstid betyr dårligere kvalitet for forbrukerne, noe som er med på å sveke tilliten til rettsstaten. Det kan vi ikke tillate oss.

Rapporten viser til at innsparingene i domstolene som kreves i ABE-reformen hovedsakelig må gjøres gjennom nedbemanninger/lønnskostnader. 

”Lønnskostnadene til høyesterett, tingrettene og Domstoladministrasjonen utgjorde 69 prosent av deres samlede bevilgninger i 2017. En stor del av domstolenes oppgaver bestemmes av lover og regler. Domstolenes reelle mulighet til å redusere bemanningen er derfor svært begrenset så lenge tjenestene videreføres, saksbehandlingstiden skal opprettholdes samt at domstolstrukturen og produktiviteten ikke endres”, oppsummeres det i rapporten

– Det pågår ingen formell evaluering av ABE-reformen, og det foreligger heller ingen planer om dette, men på lik linje med mange andre reformer er den en fast del av den årlige budsjettprosessen i regjeringen, sa Therese Riiser Wålen, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet til Parat24 i august. 

- Ikke egnet

Tilstrekkelige ressurser, og god utnyttelse av disse, trekkes fram som en hovedutfordring for å opprettholde kvaliteten i de lovpålagte oppgavene. Ifølge rapporten er det også mye som peker i retning av at effektiviseringsgevinstene fra ABE-reformen og den pågående digitale satsingen forskutteres. 

”ABE-reformen gjelder domstolene på lik linje med alle andre statlige virksomheter. Det er derimot ikke gitt at domstolene bør defineres på lik linje med alle andre statlige virksomheter”, heter det i rapporten. 

Juristforbundets president Håvard Holm stilte samme spørsmål i et intervju med Juristen før jul.

 – Domstolene har i flere år vært underlagt budsjettkutt som følge av ABE-reformen. Men domstolene er ikke en del av byråkratiet, og har dessuten svært lite administrativt personell. De fleste jobber direkte med hovedoppgaven for domstolene. Dette innebærer at kuttene ikke fører til avbyråkratisering eller effektivisering, men rammer kjernevirksomheten og gir lengre saksbehandlingstider. I det hele tatt er ikke domstolene egnet for ABE-reformen.

Grunnleggende samfunnsinstitusjon

Holm mener domstolenes budsjett må behandles på en annen måte. 

– Budsjettet for domstolene må løsrives fra de andre delene av justisbudsjettet. Domstolene skiller seg som statsmakt fra de øvrige deler av justissektoren, og skal ikke havne i en prioriteringskamp slik situasjonen er i dag, sa han. 

– Jeg spør meg om politikerne klarer å prioritere de grunnleggende samfunnsinstitusjonene satt opp mot alle de andre gode formålene i et budsjett. Domstolene er ikke bare noe på linje med alt mulig annet, det er rammeverket for rettstaten.

”Med videreføring av ABE-reformen med tilhørende reduksjoner i årsverksinnsatsen, en lengre overgangsperiode til digitale verktøy samt en forventning om mer komplekse saker vil det være utfordrende for domstolene å håndtere kjerneoppgavene sine med den kvaliteten som kreves for å opprettholde tilliten i befolkningen og befolkningens rettssikkerhet”, konkluderes det det i rapportens sammendrag.