

Parat: - ABE-reform truer tilliten og kvaliteten i rettspleien
Rapport peker på flere forhold som gir grunn til bekymring for domstolene.
Ifølge en rapport Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Parat er det sju forhold som gir grunn til bekymring for domstolene på grunn av den pågående avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).
Les hele rapporten Økonomiske konsekvenser av ABE-reformen for domstolene
Rapporten trekker frem:
- Det foreligger allerede eksisterende kapasitetsutfordringer
- Mulige gevinster fra ABE-reformen forskutteres
- Innsparinger begrunnet i ABE-reformen utgjør mer enn de skisserte 0,5 % 1 2017
- De minste domstolene er spesielt utsatt
- Kvaliteten i tjenestene utfordres
- Øvrige omstillingsprosesser vanskeliggjøres
- Ressursbehovet i domstolene forventes å øke.
– Situasjonen i domstolene er alvorlig. Det har vi formidlet direkte til justisministeren og til partigruppene på Stortinget. Likevel ser det ikke ut til at regjeringspartiene tar dette på alvor, sier Parat-leder Vegard Einan.
- Rettssikkerheten er svekket
Einan sier til Juristen at reformen bør evalueres.
- Vi er helt sikre på at det finnes et stor forbedringspotensiale.
Han sier de er bekymret for at det har blitt startet en prosess uten at konsekvensene er vurdert godt nok i forkant.
- Domstolene er ikke kjent for å rope ulv, ulv, så når de sier så klart fra er det viktig å høre på dem. Tidligere har vi sjelden hørt noe særlig fra domstolene, sier han.
- Rettssikkerheten er åpenbart svekket. Lengre saksbehandlingstid betyr dårligere kvalitet for forbrukerne, noe som er med på å sveke tilliten til rettsstaten. Det kan vi ikke tillate oss.
Rapporten viser til at innsparingene i domstolene som kreves i ABE-reformen hovedsakelig må gjøres gjennom nedbemanninger/lønnskostnader.
”Lønnskostnadene til høyesterett, tingrettene og Domstoladministrasjonen utgjorde 69 prosent av deres samlede bevilgninger i 2017. En stor del av domstolenes oppgaver bestemmes av lover og regler. Domstolenes reelle mulighet til å redusere bemanningen er derfor svært begrenset så lenge tjenestene videreføres, saksbehandlingstiden skal opprettholdes samt at domstolstrukturen og produktiviteten ikke endres”, oppsummeres det i rapporten
– Det pågår ingen formell evaluering av ABE-reformen, og det foreligger heller ingen planer om dette, men på lik linje med mange andre reformer er den en fast del av den årlige budsjettprosessen i regjeringen, sa Therese Riiser Wålen, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet til Parat24 i august.
- Ikke egnet
Tilstrekkelige ressurser, og god utnyttelse av disse, trekkes fram som en hovedutfordring for å opprettholde kvaliteten i de lovpålagte oppgavene. Ifølge rapporten er det også mye som peker i retning av at effektiviseringsgevinstene fra ABE-reformen og den pågående digitale satsingen forskutteres.
”ABE-reformen gjelder domstolene på lik linje med alle andre statlige virksomheter. Det er derimot ikke gitt at domstolene bør defineres på lik linje med alle andre statlige virksomheter”, heter det i rapporten.
Juristforbundets president Håvard Holm stilte samme spørsmål i et intervju med Juristen før jul.
– Domstolene har i flere år vært underlagt budsjettkutt som følge av ABE-reformen. Men domstolene er ikke en del av byråkratiet, og har dessuten svært lite administrativt personell. De fleste jobber direkte med hovedoppgaven for domstolene. Dette innebærer at kuttene ikke fører til avbyråkratisering eller effektivisering, men rammer kjernevirksomheten og gir lengre saksbehandlingstider. I det hele tatt er ikke domstolene egnet for ABE-reformen.
Grunnleggende samfunnsinstitusjon
Holm mener domstolenes budsjett må behandles på en annen måte.
– Budsjettet for domstolene må løsrives fra de andre delene av justisbudsjettet. Domstolene skiller seg som statsmakt fra de øvrige deler av justissektoren, og skal ikke havne i en prioriteringskamp slik situasjonen er i dag, sa han.
– Jeg spør meg om politikerne klarer å prioritere de grunnleggende samfunnsinstitusjonene satt opp mot alle de andre gode formålene i et budsjett. Domstolene er ikke bare noe på linje med alt mulig annet, det er rammeverket for rettstaten.
”Med videreføring av ABE-reformen med tilhørende reduksjoner i årsverksinnsatsen, en lengre overgangsperiode til digitale verktøy samt en forventning om mer komplekse saker vil det være utfordrende for domstolene å håndtere kjerneoppgavene sine med den kvaliteten som kreves for å opprettholde tilliten i befolkningen og befolkningens rettssikkerhet”, konkluderes det det i rapportens sammendrag.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.