Forslag om å utrede ungdomskriminelle innen én måned
Ny forskrift skal bidra til å redusere tiden det tar fra en mindreårig kriminell begår forbrytelsen, til han eller hun får en straffereaksjon.
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å sette en frist på fire uker for å ferdigstille kartleggingen av om mindreårige forbrytere kvalifiserer til ungdomsstraff eller ikke, og hvilke tiltak som kan være egnet, en såkalt personundersøkelse.
«Forslag til ny forskrift om utførelse av personundersøkelse i straffesaker» ble sendt på høring av departementet like før jul.
Personundersøkelse er en kartlegging av en siktet eller tiltalt person etter oppdrag fra påtalemyndighet eller domstol. Personundersøkelser gjennomføres i hovedsak av kriminalomsorgen ved friomsorgen.
Formålet med personundersøkelsen er å fremskaffe opplysninger om siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter, til bruk for avgjørelsen av saken.
Forskriften som i dag gjelder er fra 1986. Departementet påpeker i høringsnotatet at det er «et behov for å bringe reglene om personundersøkelse i samsvar med rettsutviklingen de senere årene, og å effektivisere arbeidet med å utføre personundersøkelser.»
Tar lang tid i dag
Det er særlig overfor ungdomsstraff og ungdomsoppfølging endringene retter seg mot.
Ungdomsstraff ble i 2014 innført som en egen straffart for lovbrytere som var under 18 år på handlingstidspunktet. Straffereaksjonene gjennomføres i regi av konfliktrådet, og bygger på̊ prinsippet om en gjenopprettende prosess.
I høringsnotatet skriver departementet:
«Med innføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har personundersøkelser fått større praktisk betydning enn før, og behovet for personundersøkelse av mindreårige er blitt større. Blant annet Riksadvokaten har gitt uttrykk for at det tar for lang tid fra et påstått straffbart forhold til det er utarbeidet en personundersøkelse for en mindreårig».
Departementet viser til at problemet også påpekes i Nordlandsforsknings underveisrapport fra 2016 om evaluering av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som Juristen tidligere har omtalt.
I rapporten pekes det blant annet på̊ at det til tider tar så lang tid fra lovbrudd avdekkes til oppfølging av ungdommen starter, at de unge rekker å begå ny kriminalitet i mellomtiden.
Riksadvokaten vil ha tiltak
I forslaget, med høringsfrist 21. mars, viser departementet til at det i den senere tid har vært stor oppmerksomhet mot kriminalitet begått av unge under 18 år, og at departementet har mottatt forslag til tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet fra blant annet Riksadvokaten og politiet.
«Forslagene omfatter en rekke ulike tiltak overfor så vel «vanlig» ungdom på̊ terskelen til en kriminell løpebane til tunge kriminelle og organiserte aktører med forgreninger til internasjonale kriminelle nettverk.»
«Det påpekes blant annet at hensiktsmessigheten av en omfattende personundersøkelse for mindreårige bør vurderes opp mot behovet for rask behandling hos politiet og eventuelt domstolene».
«Videre påpekes det at egnethetsvurderinger kan være mangelfulle eller fraværende, og at det gis samtykke til gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging uten at den det gjelder har forstått hva disse reaksjonsformene innebærer», heter det blant annet i høringsnotatet.
Må begrunne utsettelse
Som begrunnelse for forslaget om å sette en frist for å ferdigstille personundersøkelse i disse sakene skriver departementet:
«For at straff skal kunne virke etter sin hensikt, er det generelt viktig at straffesakene avgjøres og straffegjennomføringen igangsettes så snart som mulig etter en straffbar handling. Dermed er det også̊ viktig å unngå̊ at gjennomføringen av personundersøkelser forsinker straffesakene. Behovet for rask behandling gjør seg særlig gjeldende i saker med unge lovbrytere».
«Utkastet til ny forskrift inneholder derfor en bestemmelse om at personundersøkelser for mindreårige skal prioriteres, og at det skal gjelde en tidsfrist på fire uker for ferdigstillelse av personundersøkelser for mindreårige».
Dersom fristen ikke kan overholdes, skal kriminalomsorgen opplyse til den som har rekvirert personundersøkelsen når den vil bli ferdigstilt og årsaken til forsinkelsen.
Klar regel om fremmøte
I noen tilfeller forsinkes arbeidet med en personundersøkelse fordi siktede gjentatte ganger ikke møter til avtalt tid hos kriminalomsorgen. For å unngå at saken befinner seg lenge i dette stadiet, foreslås nå en regel om at dersom siktede ikke møter etter to innkallinger, skal det anses at han eller hun ikke samtykker.
I forslaget vises det til at straffeprosesslovens § 161a, sier at personundersøkelse skal gjennomføres så langt det lar seg gjøre, uavhengig av samtykke, men forskriftsendringen åpner for løsninger som kan gjøre undersøkelsen mest mulig skånsom.
«Dersom det er hensiktsmessig, kan personundersøker overlate til siktede og eventuelle verger å innhente opplysninger til bruk i personundersøkelsen», heter det blant annet i forslaget.
