– Som å rulle stein opp på fjellet, men vi må aldri gi opp

Bruk av ungdomsstraff hindrer ikke at unge på nytt begår kriminalitet. Det viser vår erfaring så langt. Men lyspunkter finnes. Vi ser positive erfaringer hos ungdom som er idømt slik straff. Derfor må vi ha tro på at vi lykkes, sier tingrettsdommer Ben Fegran.

Fredag, 11. desember 2015 - 0:00

Tingrettsdommer Ben Fegran holdt et foredrag under en erfaringskonferanse om ungdomsstraff- og ungdomsoppfølging i Justisdepartementets regi 26. og 27. november. Den nye straffarten ble innført 1. juli i 2014, og til nå har norske domstoler brukt ungdomsstraff 46 ganger. Seks av dommene er avsagt i Kristiansand tingrett.

– Dette er et tynt erfaringsgrunnlag, og vi trenger flere dommer og mer tid for å se hvordan det går med ungdommene, sa Fegran som likevel mener man kan trekke noe erfaring så langt.

Han gikk til gresk mytologi for å gi et bilde av hvordan bruken av ungdomsstraff arter seg.

– Arbeid med barn og ungdom som havner på skråplanet, og særdeles de som er i kategorien mulige kandidater til ungdomsstraff, er i stor grad preget av et Sisyfos-syndrom. Det greske sagnet om Kong Sisyfos som ble dømt til å rulle en stein opp på et fjell: Hver gang han fikk steinen opp så rullet den ned, også måtte han begynne på nytt igjen. Dette er et møysommelig arbeid – og mange tilbakefall, hele tiden – steinen kommer til å rulle ned igjen og vi må rulle den opp igjen, sa Fegran som har erfaring med strafferettsarbeid overfor ungdom også fra sin mangeårige karriere som advokat.

Ungdomsstraff skal brukes på ungdom som ville blitt idømt ubetinget fengsel, men som kan gjennomføre en reaksjon i frihet forutsatt tett oppfølgning og de som tidligere ville blitt idømt de strengeste samfunnsstraffene. Dette innebærer at straffereaksjonen er for den tyngste gruppen av unge lovbrytere. I bestemmelsene i forarbeidene heter det:

»Ved å benytte gjenopprettendeprosesser og skreddersydde tiltak søker man å gi unge oppfølgning og nødvendig støtte til å mestre utfordringer og derved hindre en videre lovbruddkarriere. Reaksjonene skal styrke den enkelte ungdoms ressurser og skal engasjere både privat og offentlig nettverk. Intensjonen er at tverretatlig samarbeid og samordning av tilgjengelige ressurser skal effektivisere innsatsen fra det offentlige slik at man lettere vil kunne snu en ungdom som er på vei inn i en kriminell løpebane».

– Det er flotte ord. Siden det er en forholdsvis ny reaksjon har vi som domstol ganske liten erfaring i å vite hvorledes den virker i forhold til andre straffereaksjoner, sier Fegran og peker på at påtalemyndighet og domstoler for gjengangerkriminelle får dokumentert utskrift av straff og bøteregisteret under enhver hovedforhandling og der kan se hvordan andre straffereaksjoner virker.

– Når det gjelder ungdomsstraff så vet vi forholdsvis lite, så informasjon om dette fremover vil være nyttigfor domstolene. Men vi har altså i Kristiansand, i den forholdsvis begrensede tiden som loven har fungert, benyttet oss av ungdomsstraff, sa Fegran som skisserte hvilke personer som blir dømt til ungdomsstraff.

Impulsive

– I forarbeidende står det at ungdomsstraffen vil særpreges av sterk involvering av lovbryter, lovbryterens private nettverk, justissektorens ulike ledd og andre offentlige instanser som alle skal bidra til en individuelt tilpasset oppfølgning, sier Fegran. Han viste også til at fornærmede skal kunne involveres ettereget ønske. 

– Formålet er å gi domfelte økt forståelse av hvilke konsekvenser handlingen har medført for alle som er berørt. Samtidig skal den enkelte unge lovbryter sikres nødvendig hjelp og støtte. Det sentrale er å styrke den unges ressurser og vilje til å ta et oppgjør med egen kriminalitet, sa Fegran.

Han pekte på at forarbeidende viste til «sterk involvering av lovbryteren, og at den enkelte ungdom skal delta aktivt i den gjenopprettende prosess».

– Det vises også til at lovbryters private nettverk skal involveres. Men hvor stort er egentlig det nettverket i mange av tilfellene? Det står også at bruken av ungdomsstraff skal gi domfelte økt forståelse av handlingen. Hvilken evne har den enkelte ungdom til dette og hvor stor er egentlig viljen til å ta et oppgjør med egen kriminalitet?, spurte Fegran som skisserte hva slags ungdom i alderen 15 – 18 år han har erfart at dette vanligvis dreier seg om:

– Det handler om en ungdom som er impulsiv. En som er lett å lede. En som er aggressiv og utagerende. En som ofte er ruset. Har psykiske problemer. En som har manglende empati, en som har belastet bakgrunn, svakt eller intet nettverk, og en som lever i nuet ut i fra tanken – lev i dag. En person med svært liten evne til å se situasjonen fremover og konsekvenser av egne handlinger. Også er det, ikke minst, et sårbart lite barn, sa Fegran som peker på at dette er de personene som skal gi sitt samtykke til å bli dømt til ungdomsstraff, noe som ofte innebærer sterke begrensninger i deres bevegelsesfrihet og muligheter til å gjøre impulsive og spontane handlinger.

Han hentet et eksempel fra sin tid som advokat, for å illustrere slike ungdommers problemer med å se konsekvenser.

– Dette er en sak som jeg selv var forsvarer i for mange år siden – en ung gutt som var tiltalt for en rekkelovbrudd hvorav ett var noe så bagatellmessig som at han hadde knust ruta i en bil og tatt en lommebok som lå der. I retten stilte jeg gutten følgende spørsmål: Hvorfor tok du den lommeboken? Da så han på meg som om jeg var ramlet ned fra månen og sa: Jammen, den lå jo der! Med en mine som mer enn tydelig viste at han tenkte hvor dum kunne jeg være som kunne stille et sånt spørsmål, sa Fegran og fortsatte.

– Lommeboka lå der og fristet ham der og da, og da tok han den rett og slett, sa Fegran.

Ulike virkeligheter

Han fortalte også om en annen hovedforhandling som nylig ble gjennomført.

– Der var og er ungdomsstraff en aktuell straffereaksjon. Det handlet om et grovt ran og legemsbeskadigelse med kniv, og vold i det øvre sjiktet mot en offentlig tjenestemann, samt trusler, diverse vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet. Gutten fylte 15 år tidligere i vår, sa Fegran som satte fokus på at det til tider kan være helt ulike virkeligheter som beskrives i undersøkelser og rapporter om ungdommene i forhold til hvordan de fremstår i retten.

De straffbare handlingene hadde gutten begått straks etter fylte 15 og han var dermed bare så vidt over den strafferettslige lavalder.

– Det som gikk igjen i personundersøkelsen, som ble dokumentert for retten, var blant annet: «Tiltalte lar seg lett lede». Samtidig sto det: «Han har skjønt at han må slutte med kriminelle handlinger. Han har skjønt at han må slutte med rusbruk. Han har skjønt at han må følge opp skolen». Og i følge læreren var han reflektert og motivert for å fullføre skolen. Tiltalte var tvangsplassert i en ungdomsinstitusjon etter eget samtykke og han sa selv, i personundersøkelsen, at han vurderte fortsatt frivillig plassering der for å fullføre skolen. Det ble videre sagt at han var blitt mer reflektert og at han gjør kloke valg. «Han tar avstand fra negative miljøer og fremstår som troverdig i det han prøver å gjøre noe med sin atferd», het det i personundersøkelsen.

Så begynte hovedforhandlingen.

– Da saken startet var ikke tiltalte der, og vi fikk beskjed om at han hadde rømt fra ungdomsinstitusjonen. Vi tok derfor en pause. Så kom tiltalte i retten. Da fortalte han at han ikke hadde rømt. På spørsmål om hvorfor han ikke var å finne der, svarte han at han hadde reist til sin kjæreste hvor han hadde overnattet. På spørsmål om han hadde spurt om å få lov til det svarte gutten: «Nei, for jeg visste at jeg ikke fikk lov», fortalte Fegran om hovedforhandlingen hvor også spørsmålet om samtykke til samfunnsstraff og ungdomsstraff ble tatt opp.

Han ble spurt om han samtykket i ungdomsstraff. Ja, lød svaret. Har du blitt informert om hva ungdomsstraff innebærer?, ble gutten spurt. Ja, det hadde han blitt. I retten ble han da også konfrontert med at han ved samtykke i ungdomsstraff risikerer at ett av vilkårene kan være at han for eksempel må være på ett sted, og ikke bevege seg derfra uten å få tillatelse.

Vil du følge opp de reglene?, ble gutten spurt. Å ja da, lød svaret. Men du fulgte jo ikke opp det da du forlot ungdomsinstitusjonen, ble han konfrontert med. Jammen, jeg gjorde jo ikke noe galt! Men du fulgte jo ikke reglene? Nei, men jeg var bare hos kjæresten min, lød svaret.

Men hvis du nå får beskjed om at du skal være på institusjonen – vil du følge de reglene da?

Å ja, det vil jeg gjøre, lød svaret, forteller tingrettsdommer Fegran som ønsket å gi en innsikt i hvilke personer oppfølgingsteamene for ungdomsstraffene står overfor og behandler.

– De er barn! Og noen kan svare ganske fint – og ganske riktig i retten. Men hva ligger under? Vet de egentlighva de svarer på? Eller vet de det veldig godt?, spurte Fegran.

Gjentatt kriminalitet

De seks ungdomsstraff-sakene som Kristiansand tingrett har idømt til nå fordeler seg på fem gutter og en jente.To var 15 år gamle, en 16 år, og tre var 17 år gamle. Den eldste som ble idømt ungdomsstraff var 17 år og åtte måneder. Den yngste var 15 år og to måneder.

– Alle sakene gjaldt gjentatt kriminalitet. I to av dommene ble det sagt at det både var gjentatt og alvorlig kriminalitet, men i begge sakene var det diskutert om de var alvorlige nok til å tilfredsstille dette vilkåret alene, sa Fegran.

Ungdomsstraff kan idømmes med en gjennomføringstid på fra seks måneder og opp til to år i utgangspunktet. Gjennomføringstiden kan imidlertid settes til inntil tre år i særlige tilfeller.

Tre av dommene i Kristiansand har vært med gjennomføringstid på ett år. En med ett år og fire måneder, en med ett år og seks måneder og en på to års gjennomføringstid. Ungdommen som hadde begått det alvorligste tilfellet fikk en subsidiærstraff på ett års ubetinget fengsel. Den som hadde begått de minst alvorlige lovbruddene må sone seks måneder i fengsel, ved brudd på vilkårene for ungdomsstraff. De øvrige hadde subsidiære fengselsstraffer av lengder på mellom seks måneder og ett år. Alle, bortsett fra én, bodde i en eller annen form for institusjon. Alle hadde rusproblemer. Fem av dommene var vanlige meddomssaker, mens en var en tilståelsessak.

En av de seks dommene ble avsagt november 2014, og gjaldt en ungdom som var 17, men nærmet seg 18 års alder. Han hadde mange lovovertredelser: Tyverier, bilbrukstyverier, kjøring i påvirket tilstand, ikke stanset for politiet og kjøring uten førerkort. Han hadde tre tidligere dommer for blant annet vinning og narkotikalovbrudd. Han hadde allerede rukket å bli dømt til ungdomsstraff i en annen større norsk by. I personundersøkelsen der sto det at det var stor risiko for gjentatt kriminalitet, og at tiltalte fremstår som umoden, med liten grad av innsikt i konsekvensene av egne handlinger og at han er svært impulsstyrt når han er ruset. Det sto imidlertid også at han hadde vært rusfri siste måned og at han overholder detaljert meldeplikt.

I dommen fra Kristiansand står det at dommeren var enig i at det var risiko for ny kriminalitet men ikke i en slik grad at det utelukket bruk av ungdomsstraff. Det ble påpekt at det var avgjørende at tiltalte får behandling og oppfølging for sitt rusproblem da dette synes å være årsaken til at han begår kriminelle handlinger. Det var behov for holdningsendring i forhold til rus og bilkjøring –endring vil ta tid og det er behov for faste rammer over en lengre periode, refererte Fegran fra dommen.

Også her ble straffen som påstått av påtalemyndigheten – ungdomsstraff – med en gjennomføringstid på ett år og seks måneder – og den subsidiære fengselsstraffen ble satt til ett år.

– Og hva har så skjedd med denne karen? Jo, det viste seg at han bare tre dager etter dommen i Kristiansand hadde begått nye lovbrudd, noe som gjorde at han fikk en ny dom, sier Fegran. Den nye dommen ble avsagt i vår og der fikk han en særskilt straff på betinget fengsel i seks måneder med en prøvetid på fire år.

– Og hvorfor? Jo, fordi de nye forholdene ble begått bare tre dager etter ungdomsstraffen, men etter den tid– etter de tre dagene, så hadde han klart seg greit, sa Fegran.

Erfaringer

Som begrunnelse skriver retten at den ikke ville ilegge noen fellesstraff fordi tiltalte hadde positiv utvikling etter at ungdomsstraffen ble igangsatt i desember 2014. Han hadde vært rusfri siden da, han hadde samtykket til og gjennomført en omfattende utredning ved avdeling for rus og avhengighet og er i jobb gjennom NAV.

I dommen skrev retten følgende: «Tatt i betraktning tiltaltes svært negative atferd de siste årene er dette en beundringsverdig snuoperasjon som retten mener ikke må ødelegges ved å ta bort ungdomsstraffen som åpenbart har hatt den ønskede effekt.»

– Så her var det en som umiddelbart etter at han fikk ungdomsstraffen, forgår seg på nytt, men så setter man i gang ungdomsstraffen – også virker den, sa Fegran som under Justisdepartementets erfaringsseminar tok en detaljert gjennomgang av de andre seks dommene. I tillegg til de seks dommene vurderes ungdomsstraff brukt i ytterligere to saker som er til behandling ved Kristiansand tingrett.

– Hva slags erfaring kan vi si at vi har og hvorfor er det Kristiansand som har brukt reaksjonsformen forholdsvis mye. Først må jeg si – at selv om vi har en stor andel av ungdomsstraffsakene – så er det et svært begrenset materiale. Seks dommer er ikke mye å trekke veldig mye slutninger ut fra og vi bør ha både lengre tid og flere saker å vurdere.

Han så videre:

– I tingretten i Kristiansand har vi vært bevisste på den nye reaksjonen og vi har en god kontakt med konfliktrådet i Agder. Konfliktrådets leder og ungdomskoordinatoren har deltatt på møter i tingretten – nettopp for å orientere oss om hva som ligger i ungdomsstraffen og bruken av denne. De har vært pådrivere for at domstolen skal bruke den nye reaksjonsformen. Juristerer er jo tradisjonelt sett konservative og ikke alltid så lett å få med på endringer. Det tar gjerne tid før endringer får gehør hos dommere – men her har vi vært med på å, og forsøkt å være med på,endringene og vært bevisste på at den nye reaksjonen skal tas ibruk, sa Fegran.

Som mener det er for tidlig å si omungdomsstraff har livets rett.

– Det er kostnadskrevende og arbeidskrevende med det som kalles for «skreddersøm» i forhold til unge lovbrytere. På den annen side så er det slik at dersom vi med denne reaksjonen klarer å få bare en liten del av de som dømmes til ungdomsstraff vekk fra en videre kriminell løpebane – så mener jeg det er verdt arbeidet.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO LO
LO Juridisk
Søknadsfrist: 
17.11.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO PST
PST (Politiets sikkerhetstjeneste)
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO Notodden kommune
Notodden kommune
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019