– ABE-reformen har bidratt til færre stats­ansatte

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) presenterte i går statistikk som viser at antall ansatte i staten er på vei ned.

– ABE-reformen har bidratt til at vi har 5.000 færre statsansatte i 2017 enn året før, sier Mæland til NTB.

I 2016 var det 170.435 ansatte i staten, mens antallet året etter var redusert til 164.941.

– Vi er ikke ferdige

– Jeg mener disse tallene viser at vi treffer på vårt mål om avbyråkratisering, effektivisering. Men vi er ikke ferdige. Statsforvaltningen er stor i Norge, og vi må hele tiden tenke gjennom hvordan vi tar i bruk fellesløsninger og ny teknologi, sier kommunal- og moderniseringsministeren til NTB.

Hovedtyngden av ansatte ligger i statsforvaltningen, der antall ansatte var 167.188 i 2016 og 161.711 året etter.

Justert for omorganiseringer der stillinger flyttes ut av statsforvaltningen, var det imidlertid en økning i antall ansatte på 889, eller 0,5 prosent. 

Statsforvaltningen omfatter stillinger ved Statsministerens kontor og i departementene og deres underliggende etater.

Sju av ti ansatte i statsforvaltningen har arbeidssted utenfor Oslo, ifølge tallene NTB referer til.

Politiet økte

I sentralforvaltningen var det 22.627 ansatte i 2016, mens det var 22.181 året etter.

I det ytre apparatet, det vil si det som ikke ligger i sentralforvaltningen, var tallet 144.561 ansatte i 2016, redusert til 139.530 året etter.

Den virksomheten som hadde størst økning i antall ansatte i sentralforvaltningen, var Direktoratet for e-helse med 37 ansatte. Den største nedgangen i antall ansatte i perioden fant sted i Utlendingsdirektoratet med en reduksjon på 124.

I det ytre apparatet var den største økningen i politi- og lensmannsetaten med 375 personer og i Barne-, ungdoms- og familieetaten med 88.

Domstolene

ABE-reformen har fått mye oppmerksomhet i domstolene og en rapport Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Parat peker på flere forhold som gir grunn til bekymring for domstolene.

Det er ikke gitt at domstolene bør defineres på lik linje med alle andre statlige virksomheter, heter det i rapporten.

Rapporten viser til at innsparingene i domstolene som kreves i ABE-reformen hovedsakelig må gjøres gjennom nedbemanninger/lønnskostnader. 

”Lønnskostnadene til høyesterett, tingrettene og Domstoladministrasjonen utgjorde 69 prosent av deres samlede bevilgninger i 2017. En stor del av domstolenes oppgaver bestemmes av lover og regler. Domstolenes reelle mulighet til å redusere bemanningen er derfor svært begrenset så lenge tjenestene videreføres, saksbehandlingstiden skal opprettholdes samt at domstolstrukturen og produktiviteten ikke endres”, oppsummeres det i rapporten

Bedt om analyse

Tilstrekkelige ressurser, og god utnyttelse av disse, trekkes fram som en hovedutfordring for å opprettholde kvaliteten i de lovpålagte oppgavene. Ifølge rapporten er det også mye som peker i retning av at effektiviseringsgevinstene fra ABE-reformen og den pågående digitale satsingen forskutteres. 

”ABE-reformen gjelder domstolene på lik linje med alle andre statlige virksomheter. Det er derimot ikke gitt at domstolene bør defineres på lik linje med alle andre statlige virksomheter”, heter det i rapporten. 

I en kommentar til undersøkelsen fra Samfunnsøkonomisk analyse, sier Justisdepartementet til Juristen at de har bedt DA om en analyse av drift­situasjonen i domstolene, men at det er mange forhold som påvirker domstolenes mulighet for effektiv ressursutnyttelse - ikke minst domstolstruktur.