

Har bedt DA om en analyse av driftsituasjonen i domstolene
– Det er mange forhold som påvirker domstolenes mulighet for effektiv ressursutnyttelse, ikke minst domstolstruktur, sier Justisdepartementet.
En rapport Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Parat viser flere forhold som gir grunn til bekymring for domstolene.
Parat-leder Vegard Einan sa i går til Juristen at situasjonen i domstolene er alvorlig. Juristforbundets president Håvard Holm hadde samme budskap i et intervju før jul. Det var også tema da leder av Advokatforeningen holdt sin årstale.
Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse tar spesielt for seg effektene av den pågående avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).
Juristen har bedt Justisdepartementet om en kommentar til den kritiske rapporten og fått følgende svar i en e-post:
”Domstolene har fått en reell styrking under denne regjeringen. Det er Domstoladministrasjonen som disponerer budsjettrammen og gjør prioriteringer innenfor rammen. Departementet har i tildelingsbrevet til DA for 2019 bedt DA om en analyse av driftsituasjonen etter innføringen av ABE-reformen.”
”Som rapporten er inne på, er det er mange andre forhold som påvirker domstolenes mulighet for effektiv ressursutnyttelse. Ikke minst gjelder dette dagens domstolstruktur, som er til hinder for å oppnå effektiv utnyttelse av ressursene”, svarer departementet.
Domstolkommisjonen
Departementet viser til at Domstolkommisjonen skal levere sin delutredning om domstolstruktur i oktober i år.
Dessuten at det er store forventninger til effekten av digitalisering.
”Digitalisering av domstolene er et av de viktigste tiltakene for å modernisere og effektivisere saksavviklingen i domstolene. Det er bevilget totalt 288 mill. kroner til IKT i domstolene siden 2014.”
Regelverksarbeid trekkes også fram.
”Departementet arbeider også med regelverksarbeid for å bidra til avvikle saker rettssikkert og effektivt. Samtidig er det viktig at domstolene faktisk benytter mulighetene til en effektiv saksavvikling som ligger i dagens prosessregler”, svarer departementet.
– Trenger skikkelig løft
I et intervju med Juristen før jul sa Juristforbundets president Håvard Holm at det er nødvendig med en grunnleggende diskusjon med det politiske miljøetom rettsstaten og om en underfinansiering som har pågått gjennom mange år.
– Vi har hatt den årlige kampen om noen få titalls millioner som det flyttes litt på, men behovet er mye større. Domstolene trenger et skikkelig løft, sa Håvard Holm.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.