Juristforbundets landsmøte 2018 Håvard Holm er ny president i Jurist­forbundet

Håvard Holm ble i dag enstemmig valgt til nye president i Juristforbundet under forbundets landsmøte på Gardermoen. Holm tar over stafettpinnen etter Curt A. Lier, som har ledet forbundet de siste åtte årene.

De andre kandidatene til presidentvervet (Sigurd Knudtzon, Sverre Bromander og Susanne Eliassen) trakk sitt kandidatur før landsmøtet gikk til avstemming lørdag ettermiddag. Det endte med at Holm ble valgt ved akklamasjon og klappet inn av landsmøtet.

Disse ble også valgt til hovedstyret under landsmøtet:

• Visepresident: Katrine Bratteberg
• Styremedlem: Anette Fjeld
• Styremedlem: Lars-Marius Heggberget
• Varamedlem: Karoline Dystebakken

Lederne av de ulike seksjonene i forbundet sitter også i hovedstyret:

Wiggo Storhaug Larssen (Dommerforeningen), Tor Egil Viblemo (Juristforbundet - Privat), Sverre Bromander (Juristforbundet - Stat), Benedicte Gram-Knutsen (Juristforbundet - Kommune) og Pascual Strømsnes (Juristforbundet - Student). Disse har også to vararepresentanter hver. I tillegg har hovedstyret en ansattrepresentant, Hanne Sudland, fra Juristforbundet med vara.

Les intervjuet Juristen gjorde med Håvard Holm i forkant av valget:

I forkant av Juristforbundets landsmøte avla Juristen Håvard Holm (62) et besøk i Borgarting.

Håvard Holm går, eller tar trikken, til jobben som lagdommer i Borgarting lagmannsrett i Oslo. Der hvor han daglig vurderer bevis og fakta i løpende rettssaker. I 14 år har han vært dommer i landets største ankedomstol. 

– Altså, det at jeg går eller tar trikken gjør at jeg har god miljøsamvittighet i forhold til mine bevegelser til og fra jobb. På fritiden må jeg vel bare innrømme at det fortsatt er dieselbil som benyttes, selv om jeg vel også her har ambisjoner i mer miljøvennlig retning, sier Holm, som tar i mot på sitt kontor i syvende etasje i lagmannsrettens bygg i Munchs gate i Oslo.

Et bygg med god utsikt over store deler av byen. Noe som ga en kanskje litt for god oversikt den skjebnesvangre dagen 22. juli 2011 da terroren rammet Norge.

Etter at bomben hadde eksplodert i Regjeringskvartalet, få kvartaler unna, oppsto full forvirring også i Borgarting. Holm, og flere andre som befant seg på jobb i domstolen, tok heisen opp på taket i bygningen. De kunne se over mot regjeringskvartalet. Synet som møtte dem, er noe han aldri glemmer.

– Som dommer er man vant til sterke inntrykk. Ødeleggelsene vi var vitne til er vanskelig å beskrive med ord og opplevelsen sitter i meg den dag i dag, sier Holm.

Som et resultat av temaet kommenterer Juristen det faktum at metalldetektorer og grundig adgangskontroll glimrer med sitt fravær i inngangspartiet til Borgarting lagmannsrett, mens både Oslo tinghus og Høyesterett har permanente sikkerhetstiltak på like høyt nivå som sikkerhetskontrollen på Gardermoen.

– Det er ikke til å forstå at tilsvarende sikkerhetstiltak ikke er etablert også hos oss, og ved andre domstoler rundt om i landet også for den del. For meg kan det ikke være noen annen forklaring enn at bevilgende myndigheter ikke ser det nødvendig å avsette penger til å trygge domstolene. Mitt syn er da også at politikerne i altfor lang tid har brukt domstolene som justissektorens salderingspost i mange sammenhenger, sier Holm.

Sprudlevann

Som et avbrekk til arbeidsdagenes mange kaffekopper serverer han den besøkende reporter et glass sprudlevann, (og selvfølgelig av den alkoholfrie sorten, red.anm). På tidspunktet for dette intervjuet er Holm opptatt i en brutal kidnappingssak som er til ankebehandling i lagmannsretten, med 16 dager i retten. Fire menn og en kvinne ble dømt til strenge fengselsstraffer i Oslo tingrett i mars, og samtlige anket.

I løpet av sin lange karriere har Holm sett mange sider av samfunnets ulike sjatteringer etter at han tok juridikum i 1983, og ikke bare som dommer. Han var ung påtalejurist ved Oslo politidistrikt etter endte studier, og har blant annet vært advokat og jobbet i Økokrim.

Jobbdagene som tilbringes i retten i Borgarting avsluttes ikke sjeldent med domskonferanse på ettermiddagen. Deretter bærer det hjem til samboer og den ene av hans to barn som fortsatt bor hjemme. Som mange andre ønsker Holm å skjerme om privatlivets gjøren og laden, men Holm kan røpe at reiser til varmere strøk er noe som lokker når han er borte fra jobb, med hjemmel i ferieloven.

– I fjor reiste vi på ferie til Kreta, men vi har ikke bundet oss til noe spesielt reisemål, så lenge det er varmt og godt. Spania, og ulike reisemål der er blant det som lokker, røper lagdommeren som forteller at han alltid har hatt interesse for å engasjere seg i foreningsliv.

– Det å kunne delta i overordnede prosesser i ulike foreninger og organisasjoner er noe jeg har likt å gjøre ved siden av jobben, sier Holm.

På spørsmål fra journalisten om Juristforbundets sammensetning av flere, sterke foreninger med meningers mot, kan gjøre det vanskelig å gi forbundet én felles stemme utad, svarer Holm:

– Jeg ser det som en styrke at et forbund består av foreninger som i enkelte saker har ulike syn, meninger, og standpunkter. Det fører gjerne til god og bred meningsutveksling og slik jeg ser det vil det være naturlig – og uproblematisk – for en president å gi uttrykk for at det innad i forbundet er ulike synspunkter på temaer i de sakene det faktisk er slik. Hver forening bør ha stor grad av autonomi på områder av særlig betydning for vedkommende forening, sier Holm som i årene 2010-2014 var leder av Dommerforeningen, og som dermed også har vært medlem i Juristforbundets hovedstyre i fire år som Dommerforeningens representant.

Utdyper

Han utdyper enkelte temaer i en tidligere kronikk i Juristen – etter at Juristforbundets daværende visepresident Susanne Eliassen utfordret kandidatene til å svare på hva de mener om en del spørsmål.

Om Advokatlovutvalgets utredning:

«Har kunnet konstatere at departementet, i alle fall foreløpig, har lagt til side advokatsamfunnsmodellen, og gått inn for utvalgets subsidiære forslag, tilsynsmodellen. Det mener jeg er en fornuftig tilnærming.”

Om advokatutdannelsen:

«Bør styrkes, blant annet med henblikk på prosedyre for domstolene.”

Om juristtittelen:

«Bør etter mitt syn lovbeskyttes, og forbeholdes kandidater med cand. jur./ mastergrad.”(...) «Jeg mener kandidater med bachelor i juss ikke bør kunne bli medlemmer av Juristforbundet (med unntak for studentene).”

Om eventuelt skille mellom politi og påtalemyndighet:

«Har stor forståelse for at arbeidssituasjonen for påtalemyndigheten i politiet nå er slik at problemstillingen er aktualisert. Jeg håper imidlertid at ansvarlige myndigheter vil forstå alvoret i situasjonen, og treffe nødvendige tiltak før situasjonen kommer ytterligere på spissen.”

Om særdomstoler:

«Mitt generelle syn at vi er best tjent med å beholde dagens modell, hvor de langt fleste saker som bringes inn for retten, behandles av de alminnelige domstoler.”