Foto: Pixabay

Ny sikkerhets­lov, økt advokat­salær og endringer i folke­trygd­loven

Dette er noen av de viktigste lovendringene i 2019. 

Onsdag, 2. januar 2019 - 8:59

Lover og forskrifter endres fra år til annet for å tilpasses samtiden og for å være i pakt med internasjonalt forpliktende lover og regelverk. Her kan du lese om noen av de viktigste endringene som slår inn fra nyttår.

Arbeidsmiljøloven

Fra 1. januar trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft. Endringene kan få stor betydning for både ansatte og arbeidsgivere.

Stortinget har nemlig vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven som betyr at kravene til fast ansettelse skjerpes, og at arbeidstakere får utvidet adgang til å kreve fast jobb. Samtidig er det vedtatt begrensninger i muligheten til å inngå tariffavtale om innleie av arbeidskraft.

Loven trer i kraft fra 1. januar.

Jurister i Finans Norge, og advokatfirmaet Schjødt er blant de som har gitt sine kommentarer til, og vurderinger av, lovendringens betydning.

Her er lovteksten hos Lovdata.

Ny sikkerhetslov

Stortinget vedtok tidligere i år ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) som erstatter dagens lov fra 1998. Dette hadde forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) å si da nyheten om lovendringen ble offentliggjort.

- Den nye sikkerhetsloven er tilpasset den teknologiske utviklingen, og vil også sikre informasjon som sendes digitalt. Den nye loven legger til rette for økt samhandling mellom offentlige myndigheter, og mer samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet, slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet blir bedre og mer helhetlig. Samfunnets og innbyggernes sikkerhet tilhører statens aller viktigste oppgaver. Arbeidet med en ny og moderne sikkerhetslov har derfor hatt høy prioritet. Den nye loven er et banebrytende arbeid som vil gi bedre sikkerhet mot spionasje, sabotasje og terror i en tid der trussel- og risikobildet er i stadig endring.

Regjeringen uttrykte også et håp om at den nye loven vil bidra til en mer enhetlig tilnærming til arbeidet med forebyggende sikkerhet og en større forutsigbarhet for virksomheter som underlegges loven i sivil sektor.

Her kan du lese mer om høringsinstansenes synspunkter på forslag til lovens forskrifter, hvor blant andre. Dommerforeningen har uttalt seg.

Den norske dataforening har også gjort sine vurderinger av lovendringen på sin nettside.

Tap av statsborgerskap

Stortinget har også vedtatt en endringslov til statsborgerloven om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold.

Der går det frem at den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser fradømmes sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende straffes etter en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer.

Også denne loven trer i kraft 1. januar.

Stortinget vedtok 10. desember et forslag om å tillate dobbelt statsborgerskap, som blant annet åpner myndighetenes mulighet til å frata personer statsborgerskapet som følge av straffbare forhold som nevnt ovenfor. Denne lovendringen er imidlertid ikke ventet å kunne tre i kraft før i 2020.

Endringer i folketrygdloven

Ved nyttår trer også en endring i folketrygdloven i kraft som blant annet berører fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

Stortinget skriver at «Intensjonen med lovforslaget er å kunne gjøre behandlingen mer effektiv, sikre større grad av likebehandling og forenkle arbeidsgivernes arbeid med beregning og fastsetting av sykepengegrunnlaget».

Regnskaps- og tjenesteleverandøren Visma er blant de som har gitt sin vurdering av lovendringen.

Innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker

I mars måned vedtok Stortinget nye lovregler for å sikre trygghet til de som har penger i bankene. Finansdepartementet senere fastsatt endringer i finansforetaksforskriften og ny forskrift til lov om Bankenes sikringsfond, etter forslag fra Finanstilsynet.

Med de nye lovreglene utvides innskuddsgarantiordningen til å gi ubegrenset garanti for visse typer av innskudd i inntil 12 måneder, blant annet for innskudd knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og erstatninger. Den generelle innskuddsgarantien på to millioner kroner per innskyter per bank videreføres.

Det innføres også et bredt sett av nye regler for å forhindre og håndtere kriser i banker, i samsvar med EUs krisehåndteringsdirektiv. Bankenes sikringsfonds virksomhet vil fra 1. januar 2019 være regulert i ny lov om Bankenes sikringsfond.

Advokatsalæret økes med 20 kroner

For 2019 blir advokatsalæret og rettsgebyret økt med 20 kroner, til henholdsvis 1040 kroner og 1150 kroner. Inkassosatsen fryses neste år, hvilket betyr at den også i 2019 blir 700 kroner.

Justering av gebyrer til selvkost

Stortinget har vedtatt endringer i rettsgebyrloven som innebærer reduserte gebyrer for ulike tjenester i domstolene og politiet.

Gebyrer som nedjusteres er blant annet gebyrer for tvangssalg av fast eiendom, tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom og fravikelse av fast eiendom, gebyrer for tvangsdekning i løsøre (tvangssalg, utlevering og tilbakelevering), gebyrer for felleseiebo, utstedelse av proklama i dødsbo, tvangsavvikling av selskaper og gebyr når begjæring om konkurs blir avslått eller trukket tilbake.

Stortinget har vedtatt en økning av gebyret for behandling av sak i forliksrådet. I følge en oversikt Juristen har fått fra Justis- og beredskapsdepartementet økes gebyret dermed til 1322,50 kroner i 2019.

Oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet

Fra 1. januar innføres adgang for klagemotparten til å begjære oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet etter bestemmelsen i tvisteloven § 6-14 fjerde ledd. (Oppfriskning er et rettsmiddel i sivile saker som kan brukes i tilfeller der en frist ikke er overholdt eller en part har unnlatt å møte, slik at forsømmelsen har ført til en fraværsavgjørelse).

Fristen for å kreve oppfriskning er én måned og kan bare kreves én gang i samme sak. Klagemotparten kan, som i dag, i stedet for oppfriskning, ta ut stevning til tingretten etter første ledd i samme bestemmelse.

Forliksrådets beslutning om oppfriskning kan bare ankes dersom den nekter oppfriskning. Den som fremsetter begjæring om oppfriskning etter disse reglene må betale et halvt rettsgebyr for behandlingen av begjæringen.

Nye hjemler for tilbakeholdelse og innbringelse

Fra 1. januar kan politiet holde på utlendinger som stanses i alminnelig utlendingskontroll eller inn/utreisekontroll i inntil fire timer. I tillegg gir en ny hjemmel politiet anledning til pågripelse i inntil 24 timer i tilfeller hvor en utlending som stanses i innreisekontroll mest sannsynlig vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist. 

Det vil ikke være anledning til å pågripe barn og barnefamilier etter den nye arrestasjonshjemmelen, og den vil ikke omfatte asylsøkere (for dem finnes det generelle og særskilte regler).

Endringene åpner også for å gi pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted i slike situasjoner dersom meldeplikt eller bestemt oppholdssted anses tilstrekkelig, eller en pågripelse vil være et uforholdsmessig tiltak.

Her er en oversikt over en del av lovene som endres/utvides i større eller mindre grad, 1. januar 2019, som fremstilt på åpen web hos Lovdata:

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven)

 

Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (modernisering og forenkling)

 

Lov om endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.)

 

Lov om endringer i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

 

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover

 

Lov om endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold)

 

Lov om endringer i barnelova og straffeloven mv. (bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep)

 

Lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)

 

Lov om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.)

 

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak)

 

Lov om endringer i bustadoppføringslova mv. (garantireglene)

 

Lov om Bankenes sikringsfond

 

Lov om endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)

 

Lov om endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen)

 

Lov om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.

 

Lov om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

 

Lov om endringar i skattebetalingsloven

 

Lov om endringar i skatteforvaltningsloven

 

Lov om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)

 

Lov om endringer i vegtrafikkloven (krav til CO₂ -utslipp)

 

Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.)

 

Lov om endringer i finansforetaksloven (forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer i forsikringsfremmed virksomhet)

 

Lov om endringar i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak)

 

Lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av virksomheter og helsetjenester)

Ledige stillinger:

LOGO Oslo Met
OsloMet Divisjon forskning og utvikling
Søknadsfrist: 
21.08.2019
LOGO Stavanger kommune
Stavanger kommune, Strategi og styring: Innkjøp
Søknadsfrist: 
25.08.2019
LOGO Sjøfartsdir
Sjøfartsdirektoratet, Haugesund
Søknadsfrist: 
25.08.2019
LOGO Tr heim kommune
Trondheim kommune, Enhet for service og internkontroll
Søknadsfrist: 
25.08.2019
LOGO Skatteetaten
Skatteetaten, Trondheim
Søknadsfrist: 
26.08.2019
LOGO Bufetat
Bufetat, Lillestrøm
Søknadsfrist: 
31.08.2019
LOGO Sjøfartsdirektoratet
Sjøfartsdirektoratet, Bergen
Søknadsfrist: 
05.09.2019
LOGO Eurojuris
Frøstrup Løitegaard DA
Søknadsfrist: 
08.09.2019
LOGO NSOF
Norsk Sjøoffisersforbund, Oslo
Søknadsfrist: 
10.09.2019
LOGO Sivilombudsmannen
Stortinget
Søknadsfrist: 
01.10.2019