– Viktig å hegne om dom­stolenes uavhengig­het 

Ikke lenge etter at hun fikk jobben som førstelagmann i Borgarting ble Marianne Vollan i bladet Kapital kåret til en av Norges 10 mektigste kvinner med juss som arbeidsfelt. Hun overtok roret som førstelagmann i landets største ankedomstol 6. august i år. 

For andre gang på to måneder legger vi veien innom Borgarting i Oslo for å intervjue en dommer. Denne gang sjefen selv. Forrige gang ble Juristen invitert inn på kontoret til lagdommer Håvard Holm, for en prat om hans kandidatur til vervet som president i Juristforbundet. Nå er han forbundets president etter at han ble enstemmig valgt på forbundets landsmøte i begynnelsen av november. Nylig ble det også klart at en annen av Borgartings lagdommere, Mats Wilhelm Ruland, skal gjøre et viktig arbeid utenfor lagmannsretten, da han ble utnevnt til ny riksmekler. 

Vi går inn i Borgarting og befinner oss foran førstelagmann Marianne Vollan, på hennes kontor i lagmannsrettens femte etasje. Der viser vi til de to nevnte lagdommernes nye oppgaver og spør: 

– Er dommerne hos deg så populære at de «lekker» både hit og dit? 

– Jeg må jo si at det er et privilegi´um å ha så dyktige og attraktive medarbeidere. Vi ser det også når vi har utlyst ledige stillinger. Vi mottar alltid et stort antall søknader, så det er tydelig populært å komme som lagdommer til Borgarting, svarer Vollan. 

– Har du som kvinne reagert på at du nå har tittel som førstelagmann? 

– Det er noen som stusser på den tittelen, men det er nå engang det tittelen er per i dag. Selv har jeg ikke tenkt så mye på det. Og nå er vi tre kvinner blant de seks førstelagmennene i Norge. Jeg understreker at det er kvalifikasjoner som er det viktigste, men det er positivt at vi har mangfold og god bredde på alle måter. Også en god kjønnsbalanse. Så jeg er nok mer opptatt av det enn av selve tittelen. 

Våpendrager 

Marianne Vollan jobbet som øverste leder for kriminalomsorgen, først ekspedisjonssjef, senere direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet da det ble opprettet i 2013, i tilsammen nær ti år før hun begynte som førstelagmann i Borgarting. 

Hun er født og oppvokst i den lille bygda Birkeland, sørlending, vennlig og med en fløyelsmyk dialekt. Hun forteller at hun er lagspiller, liker å jobbe med mennesker, og ser fram til å feire julen sammen med barn og barnebarn. Men vi merker snart at bak det myke også skjuler seg en besluttsom våpendrager. For rettssikkerhet. Og for å sikre domstolenes fremtid og levevilkår. 

Hun hadde knapt satt seg i sjefsstolen i Borgarting lagmannsrett som ny førstelagmann i august i år, før hun tok opp kampen mot ressurskutt i domstolene, satte fokus på effektiviseringstiltak i egen domstol, og hever en advarende pekefinger mot faren for svekkelse av maktfordelingsprinsippet. 

– Som dommere har vi en viktig rolle som del av maktfordelingsprinsippet. Selv om Norge er et land hvor det i dag er vanskelig å tenke at den posisjonen blir truet, så skal vi ikke så langt ut i Europa for å finne land hvor det utøves sensur av domstolene. I så måte er det svært viktig å fronte domstolenes rolle i et solidaritetsperspektiv. I det perspektivet tenker jeg at regjeringens utarming av domstolene sånn som det nå gjøres med «ostehøvelkutt» fra år til år, kan være et faresignal, sier Vollan. 

I et brev til Stortingets justiskomite går førstelagmannen skarpt ut og advarer mot konsekvensene av budsjettkutt i domstolene: 

«Jeg viser til forslag til statsbudsjett for 2019 og vil med dette oppfordre Justiskomiteen til å finne rom for å redusere nedtrekket for domstolene», skriver Vollan, som peker på at de såkalte ABE-kuttene, som kommer som et ledd i regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform rammer domstolene uforholdsmessig hardt. 

«Over tid utarmer ABE-kuttene domstolene», skriver hun til Justiskomiteen. 

I brevet peker hun på at ventetiden i 2017 for å få opp sivile ankesaker i Borgarting økte fra syv måneder til over ett og et halvt år. 

«Dette er uholdbart for det rettssøkende publikum», skriver hun. 

Utrederenhet 

Overfor Juristen utdyper Vollan: 

– Vi er en virksomhet som består av tankekraft, og vi må ha noen hus å holde til i. Da er det begrenset hvor mye vi kan kutte uten at det går på bekostning av saksbehandlingstiden. Det er klart du kan klare deg med færre dommere, men da går det i helt motsatt retning av det vi prøver å få til her i Borgarting, dersom budsjettene kuttes stadig vekk, sier Vollan som blir intens i stemmen når hun snakker om betydningen av at den enkelte må få sin sak behandlet innen rimelig tid. 

– En hovedutfordring for Borgarting de siste årene har vært at det har vært lang ventetid for å få sin sak behandlet. Jeg er veldig opptatt av at det er en viktig del av rettssikkerheten, ikke bare å få sin sak behandlet på en forsvarlig, trygg og god måte, men også innen en tid som er forsvarlig. En så lang ventetid som vi har hatt, er jo ikke noe vi ønsker, sier Vollan. 

Et lys i mørket for Borgarting er at antallet utredere i domstolen nå vil bli mangedoblet. Noe som vil frigjøre dommerkapasitet i stort monn. 

– I revidert nasjonalbudsjett før sommeren fikk vi bevilget penger som skal bidra til å bygge opp en utrederenhet som vil bestå av i alt 15 jurister. Fram til da hadde vi bare to utredere på 68 dommere. I høst lyste vi ut 10 av disse stillingene og fikk hele 118 søkere, hvorav mange svært godt kvalifiserte, forteller Vollan. Under oppbyggingen av utrederenheten ses det blant annet hen til Gulating lagmannsrett, som har hatt utrederenhet i flere år nå, med godt resultat. 

Enkelte av de nye utrederne i Borgarting har allerede begynt. Hoveddelen av gruppen på 10 begynner rett etter nyttår. 

– De siste tre stillingene lyser vi ut i løpet av 2019, og vi vil da ha i alt 15 utredere i virksomhet. De blir en viktig avlastning for dommerne, slik at flere dommere kan avsettes til dømmende virksomhet, noe som igjen kan bidra til det som er et viktig mål for oss, nemlig redusert behandlingstid. Da kan vi yte enda bedre service overfor våre brukere. 

ABE-kutt

Selv om Borgarting har fått friske midler til et utrederkorps frykter hun likevel den reduserte kapasiteten domstolen på sikt vil få som følge av gjentatte ABE-kutt. Parallelt med å appellere til Justiskomiteen for å hindre kutt må domstolen derfor også se på interne effektiviseringstiltak. 

– Hver av Borgartings tre dømmende avdelinger hadde inntil oktober i år egne tilknyttede saksbehandlere. De sørger for det administrative rundt håndteringen av sakene og kontakten med meddommere osv. Nå har vi slått saksbehandlerne fra hver avdeling sammen til en felles saksbehandlerenhet, hvor formålet er å oppnå enda mer fleksibilitet, ved at de kan jobbe på tvers av avdelingene, sier Vollan. 

– I tillegg har en intern arbeidsgruppe nettopp foreslått tiltak som skal bidra til effektivisering av ankeforhandlingstiden i sivile saker. Det er et paradoks at tidsbruken i en sak gjennomgående øker i ankedomstolen sammenliknet med første instans. Jeg ser fram til å diskutere arbeidsgruppens forslag. Et stikkord er mer tid til saksforberedelse for å skjære til sakene bedre. Samtidig vil jeg understreke at effektiviseringen ikke skal gå utover kvaliteten i vår behandling av sakene, sier Vollan. 

Ikler seg dommerkappe 

I en så stor domstol som Borgarting ville trolig få reagert dersom sjefen holdt seg til kontoret og den overordnede styringen av domstolen. Som førstelagmann – får du tid til å være dommer? 

– Ja. Jeg går litt i retten. Det er viktig for meg av flere grunner. Ikke minst føler jeg at jeg må kjenne på hva det er vi faktisk driver med i denne virksomheten for å klare å få gjort en god jobb som domstolsleder. Samtidig gir det meg en fin mulighet til å bli kjent både med dommere og saksbehandlere, gjennom de konkrete sakene. Det blir et eget fellesskap når vi sitter flere sammen, og vi får det samme faktum servert – og skal da komme til en avgjørelse i saken. Og sist, men ikke minst, så er det faglig gøy og tilfredsstillende å anvende juridisk metode, sier Vollan som understreker at hun er seg vel bevisst sin hovedoppgave. 

– Jeg er veldig oppmerksom på at jeg først og fremst er leder, så omfanget av dommergjerningen må avpasses med de andre sidene av ledergjerningen. Men jeg har funnet tid til å være med i en god del saker, og tar sikte på det framover også. 

Bruk av digitalisering i domstolene er også noe førstelagmannen er opptatt av. Selv ble hun nylig med i styringsgruppen i Domstoladministrasjonens prosjekt Digitale domstoler. 

– I fremtiden vil det være papirløse rettssaker og papirløse ankeforhandlinger. I overgangen til dette vil det nok være en del utfordringer, men jeg ser fram til at vi kommer til en virkelighet hvor vi bruker mindre papir, sier Vollan som også er nysgjerrig på hva kunstig intelligens kan ha å tilby av muligheter for domstolen. 

– Så interesserte er vi at vi har ført opp bruk av kunstig intelligens på virksomhetsplanen for 2019, så dette er noe vi skal utrede muligheten for. Gunstig intelligens er selvfølgelig det beste, men av og til kan det kanskje være slik at kunstig intelligens også kan være gunstig. Vi må se nærmere på hvilke oppgaver som kan egne seg og skal sjekke muligheten for det. 

Var litt som å komme hjem 

Vollan fremhever at en suksessfaktor for å få til utvikling og endring er å ha et velfungerende lederkollegium og et konstruktivt partssamarbeid. 

– Jeg er så heldig å ha en dyktig direktør og ledergruppe for øvrig, og jeg er opptatt av å legge til rette for et godt partssamarbeid. 

Julen feirer førstelagmannen sammen med sine nære og kjære som, i likhet med henne selv, bor på Østlandet. 

– Julen er familie, god mat, hyggelig samvær, og gjerne en skitur dersom det kommer snø. Men det er først og fremst samværet med familien som er det aller viktigste. Det er en fin tid å stoppe opp litt for å nyte nærheten til de nærmeste, sier hun. 

Litt julestemning blir det også inne i lokalene i Borgarting. 

– Vi holder en hyggelig julelunsj for pensjonistene hvor vi opptrer med lagmannsrettens eget kor, som også jeg er med i. Da synger vi og underholder litt. Og så har vi tradisjonelt et julebord som også holdes her på huset. Da er det julepynt og god stemning, sier Vollan som fikk en spesiell positiv følelse da hun ble utnevnt til førstelagmann i Borgarting. 

– Jeg jobbet her som konstituert lagdommer i 2006 og skjønte allerede da at Borgarting var et sted jeg gjerne kunne tenke meg å komme tilbake til på et senere tidspunkt. For meg var det derfor et privilegium å kunne komme tilbake som førstelagmann. Det har selvfølgelig begynt mange nye i løpet av den tiden, men selv så lenge som 12 år senere kom jeg tilbake til mange kjente fjes. Jeg ble veldig godt mottatt. For meg var det veldig positivt. Det var litt som å komme hjem igjen, sier hun.