Dette vil juristenes tillitsvalgte jobbe for i 2019

Innovasjon, domstolbudsjett, lønn, økt anerkjennelse og digitalisering.

Fredag, 28. desember 2018 - 2:50

Vi har spurt lederne for de fem seksjonene i Juristforbundet hva som er viktig for deres medlemmer og hva de vil jobbe for i året som kommer. 

Tor Egil Viblemo. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet
Tor Egil Viblemo. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet

Innovasjon og digitalisering

Tor Egil Viblemo er leder for privatseksjonen i Juristforbundet

Han forteller at det er viktig for dem å være relevant for medlemmene i privat sektor. 

-Vi skal synliggjøre privatansattes betydning for bedrifter og samfunn  og derigjennom bidra til argumenter for bedre rammevilkår. Vi vil ha fortsatt fokus på innovasjon og digitalisering i juristprofesjonen, sier han.

Han ønsker også å samarbeide og bli bedre kjent med de andre seksjonene i Juristforbundet.

- For seksjon privat vil også jusstudentenes vilkår og juristrollen som yngre jurist være et fokusområde. Seksjon privat ønsker endelig å løfte rettstaten som en viktig problemstilling i 2019.

Sverre Bromander. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet
Sverre Bromander. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet

Økt anerkjennelse og ivaretakelse av juridisk kompetanse i samfunnet

Sverre Bromander er leder for seksjonen Stat

Juristforbundet Stat består av 42 foreninger, blant annet Politijuristene, Mattilsynet, Trygderetten, Tolletaten og Statens helsetilsyn. 

Sverre Bromander sier at han har sett de samme utfordringene i flere år nå. 

- Samfunnet vårt, iallfall de vi har valgt til å styre det, ønsker seg en rettsstat på billigsalg. Det er ikke mulig. En rettsstat koster. En rettsstat er domstol og påtalemyndighet, men det er også mye mer. Det er hele den offentlige forvaltning hvor innbyggerne møter staten, eller det offentlige. Ikke minst er det en offentlig forvaltning med høy juridisk kompetanse, hvor enkeltmennesker ivaretas. Og hvor borgerne får det de har krav på, men samtidig gjør det de har plikt til.

Bromander forteller at det er to overordnede satsningsområder som peker seg ut for 2019.

- Vi vil arbeide for økt anerkjennelse og ivaretakelse av juridisk kompetanse i samfunnet. Det er i seg selv veldig vanskelig å forstå, når vi ser hvilken iver det er etter å lage nye lover for å løse samfunnets utfordringer, at ikke både Storting, regjering og statlige arbeidsgivere verdsetter juridisk kompetanse høyere. Og lovverket er jo samfunnets ingeniørkunst. Da trenger samfunnet, og kanskje i særklasse den offentlige forvaltning, også juridisk kompetanse og juridisk kunnskap. For uten juridisk kompetanse og kunnskap, er lover som en matoppskrift uten kunnskap om hvordan eller evne til å lage mat.

- Og så vil vi fortsette å arbeide internt for å bli et best mulig Juristforbund for våre medlemmer. Det betyr særlig at vi må sette våre tillitsvalgte i best mulig stand til å gjøre en best mulig jobb for alle de som velger å være medlemmer av Juristforbundet. Vi skal ha som målsetning å være det foretrukne profesjonsforbund, interessorganisasjon og fagforening fordi vi er de som best ivaretar jurister og som står fremst i kampen om å øke anerkjennelsen og verdien på juridisk kompetanse. Jeg tror dette også er viktig og av interesse for hele jus-verdenen. For det holder både indirekte og direkte lønnen også i privat sektor lavere når privat sektor hele tiden kan rekruttere dyktige forvaltnngsjurister fra offentlig sektor som vil oppleve et solid lønnsløft selv om de vil få en lav lønn sett isolert på avlønning i privat sektor.

Wiggo Storhaug Larssen. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet
Wiggo Storhaug Larssen. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet

Domstolbudsjett, digitalisering og uavhengighet

Wiggo Storhaug Larssen er leder for Dommerforeningen

Han forteller at et hovedarbeid for Dommerforeningen har vært å få øket rammen for domstolens driftsbudsjett. Han beskriver domstolenes økonomi som “i krise” og et problem som politikerne må ta på alvor.

Dette vil være hovedfokus også i året som kommer. 

- Når budsjettet for 2019 leses, må det nok en gang konstateres at vi ikke har lyktes i å få fram dette viktige budskapet, sier Storhaug Larssen. 

Han peker også på at arbeidet i Domstolkommisjonen går fremover. 

- DnD har i mange år vært en pådriver for å få denne kommisjonen oppnevnt, og er og vil også fremover være en aktiv leverandør av innspill til kommisjonen. Kommisjonenes mandat er bredspektret. Noen av de spørsmål kommisjonen skal se på – som f eks fremtidig domstolstruktur – er også tema der det i medlemsmassen er forskjellige synspunkter på løsningen av. Dette gjør vår rolle særlig krevende, sier han. 

Storhaug Larsen peker videre på at domstolenes uavhengighet er truet i mange land, og at DnD i mange år har hatt et stort internasjonalt engasjement, særlig gjennom arbeidet i den Europeiske og internasjonale dommerforeningen.

- I tillegg har vi eget arbeid gående mot domstolenes/dommernes vanskelige kår i Polen og Tyrkia. Vi samarbeider også tett med søsterforeninger  de andre nordiske land i dette arbeidet. DnDs menneskerettighetsutvalg har også et omfattende prosjekt i Guatemala. Alt dette arbeidet vil ha stort fokus fremover.

- Sist, men ikke minst arbeider vi kontinuerlig med å ivareta dommernes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår hjemme. Den pågående digitalisering av domstolene stiller dommerne overfor store utfordringer. Digitaliseringen innebærer en kulturendring, som er utfordrende, men som samtidig gir muligheter for en rasjonell arbeidsform i fremtiden. Denne endringen har også gjort at Dommerforeningen har søkt samarbeid med de andre aktørene i rettsalen for en mer sømløs og effektiv arbeidssituasjon i fremtiden, sier Storhaug Larssen.

Rett over nyttår presenteres resultatet av et samarbeid Dommerforeningen har hatt med Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen med sikte på å etablere felles retningslinjer for iretteføring av sivile saker i første og andre instans.

Kartlegge kommuner som ikke har jurister

Benedicte Gram-Knutsen. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet
Benedicte Gram-Knutsen. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet

Benedicte Gram-Knutsen er nyvalgt leder for seksjonen kommune

Gram-Knutsen har vært tillitsvalgt og leder for Juristforbundet Bergen kommune de siste ti årene. Hun forteller at lønn og gode arbeidsforhold er noe av det viktigste for deres medlemmer. 

I året som kommer vil hun jobbe med juristenes anseelse ute i kommune-Norge, og få på plass en beskyttet tittel. Hun mener behovet for an beskyttet tittel som jurist vil bli enda større etter hvert som de får konkurranse på arbeidsmarkedet av «bachelor jurister».

- Videre vil vi ha fokus på juristenes rolle og hvor viktig det er for kommunene og ha juridisk kompetanse. Vi ønsker å jobbe for økt rekruttering av jurister i kommune og fylkeskommune. Dette vil styrke innbyggernes rettsikkerhet samt bedre kvaliteten på avgjørelser og vedtak. Kommunene er avhengig av innbyggernes tillit, innbyggernes opplevelse og deres subjektive oppfatning av prosessrettferdighet er derfor svært viktig. Dersom kommunen ikke kvalitet sikrer sitt arbeid tilstrekkelig skaper dette mye støy og uro som igjen fører til feil ressurs bruk, sier hun.

Gram-Knutsen vil fortsette å jobbe for flere lokale foreninger. 

- Juristforbundet er både en interesseorganisasjon og fagforening, vi må synliggjøre nytten av et medlemskap og jobbe for å rekruttere nye medlemmer.  Det må være attraktivt å være medlem av forbundet, det skjer best gjennom et tilstedeværende og godt profilert Juristforbund med profesjonelle og dyktige lokale tillitsvalgte. Forbundet sentralt har mange gode kurs for tillitsvalgte og gjør en god jobb med tanke på opplæring. Det er imidlertid viktig for oss at tillitsvalgte og medlemmer opplever at de har et forbund i ryggen med nok ressurser i de tilfellene sakene tilspisser seg.

Noe av det første JF Kommune vil ta fatt på i 2019 er å kartlegge hvilke kommuner i Norge som enda ikke har jurister. 

Pascual Strømsnæs. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet
Pascual Strømsnæs. Foto: Oda Hveem / Juristforbundet

Trygt og godt studie

Pascual Strømsnæs er leder i studentseksjonen

Strømsnæs beskriver 2018 som et “fantasisk godt år”. 

- Vi overtok en veldrevet seksjon med klare ambisjoner for utvikling - og vi ser at vi har klart å oppfylle disse målene i stor grad, sier han.

Han peker på at medlemsgraden blant studentene har økt, og at det ved noen av utdanningsstedene er tilnærmet 100 prosent dekningsgrad. 

- I tillegg har vi vært langt mer synlig i både media, på fakultetene og i det utdanningspolitiske ordskiftet, sier han.

Strømsnæs sier de i året som kommer vil jobbe hardt for å tilby medlemmene gode faglige og sosiale tilbud.

- Særlig vil det i året som kommer settes fokus på utdanningskvalitet og at jusstudiet skal være trygt og godt for alle studenter over hele landet. 

Ledige stillinger:

LOGO Riksvåpen
Alta tingrett og Hammerfest tingrett
Søknadsfrist: 
20.03.2019
LOGO Kompetanse Norge
Kompetanse Norge
Søknadsfrist: 
20.03.2019
LOGO KMD
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
20.03.2019
LOGO Kompetanse Norge
Kompetanse Norge
Søknadsfrist: 
21.03.2019
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
21.03.2019
LOGO Eksport/Kreditt
Eksportkreditt
Søknadsfrist: 
24.03.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
01.04.2019
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
01.04.2019
LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
01.04.2019
LOGO UNE
Utlendingsnemnda, Seksjon prosedyre
Søknadsfrist: 
01.04.2019
LOGO Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
03.04.2019
LOGO GIEK
Garantiinstituttet For Eksportkreditt
Søknadsfrist: 
07.04.2019
LOGO Brønnøysund
Brønnøysundregistrene, Registerforvaltning
Søknadsfrist: 
08.04.2019
LOGO Riksvåpen
Agder lagmannsrett, Skien
Søknadsfrist: 
10.04.2019
LOGO Riksvåpen
Sogn og Fjordane tingrett, Førde
Søknadsfrist: 
10.04.2019
LOGO Riksvåpen
Nedre Romerike tingrett
Søknadsfrist: 
10.04.2019