Politijuristene anbefaler å skille politi og påtale
– Det må skje noe omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette, sier leder Are Skjold-Frykholm etter vedtak på landsmøte.
Under Politijuristenes landsmøte før helgen ble det debattert om organisasjonen ønsker et skille mellom politi- og påtalemyndighet.
– Andelen som ønsker et skille vokser og et flertall av medlemmene ser nå ut til nettopp å ønske dette, sier Are Skjold-Frykholm, som under samme landsmøte ble valgt til ny leder for Politijuristene.
På fredag vedtok Politijuristene følgende:
«Landsmøtet anbefaler skille og ber styret i Politijuristene jobbe for at spørsmålet om skille mellom politiet og påtalemyndigheten i politiet snarest skal utredes i form av en offentlig utredning med et bredt sammensatt utvalg.»
Politijuristene har tradisjonelt vært forsvarere av dagens system, der første nivå i påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene.
– Må ha endring
Skjold-Frykholm mener debatten og vedtaket viser en økende grad av mistillit blant påtalejuristene til ledelsen i politiet.
– Mange har sittet i mange år og ventet på at situasjonen skal bli bedre, og så peker pilene hele tiden i feil retning for påtalejuristene, sier han.
Han mener gruppa har blitt lite prioritert, og ikke lenger har den gjennomslagskraften de tidligere hadde og som er avgjørende for å ivareta den kontrollfunksjonen påtalemyndigheten skal ha.
– Dette utgjør en fare for rettssikkerheten.
Han har sammen med nestleder Marianne Børseth-Hansen sett på hvordan en delt modell organiseres i andre land, og peker blant annet på Sverige som et land hvor dette ser ut til å fungerer godt.
– Dersom det ikke gjøres drastiske tiltak for å bedre dagens situasjon kommer trolig kravet om skille bare til å bli tydeligere fra våre medlemmer i tiden fremover. Hvordan et eventuelt skille bør gjennomføres og organiseres har vi ikke tatt standpunkt til.
– Vi har nå fått i oppgave fra landsmøte å jobbe for opprettelsen av et offentlig utvalg som skal se på mulighetene man har. Hvorvidt tiltak som nå iverksettes bedrer situasjonen og gjør det mulig å bevare den delen av påtalemyndigheten som er integrerte i politiet eller hvordan en alternativ organisering skal se ut må utredes. Det er det vi ønsker å finne ut av gjennom en offentlig utredning, sier han.
– Det er ikke slik at våre medlemmer nødvendigvis ønsker skille for enhver pris, men det må skje noe temmelig hurtig og omfattende som bedrer situasjonen vår betraktelig hvis dagens organisering skal kunne fortsette og ha støtte hos påtalejuristene, mener han.
– Feil medisin
Avtroppende leder, Sverre Bromander, uttalte i forkant av landsmøtet at han har blitt tilhenger av et skille. Bromander satt i utvalget som leverte Påtaleanalysen (NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden - Påtaleanalysen) og har en rekke ganger etterlyst oppfølging av denne.
– Jeg opplevde at Påtaleanalysen var det siste halmstrået som holdt muligheten for å beholde dagens organisering oppe. Når denne ikke følges opp er det også en skrinlegging av dagens ordning. For da vises ikke vilje til å ivareta en velfungerende påtalemyndighet, sier han.
I en kommentar til Juristen sier fagdirektør Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet:
– Vi mener dagens ordningen er god, og ønsker primært at den fortsetter. Hvis det blir en utredning vil vi selvfølgelig delta i dette arbeidet.
Riksadvokaten sa til NRK i september:
– Jeg registrerer at det er flere som snakker om det nå. Jeg tror det er feil medisin. Det er veldig mange fordeler med den ordningen vi har i dag etter mitt syn.