Riksadvokaten: Kvaliteten i etter­forskningen og påtale­arbeidet i voldssaker for ujevn

Statsadvokater fra hvert av statsadvokatembetene har systematisk undersøkt kvaliteten på etterforskningen og påtalearbeidet i alvorlige voldssaker fra hele landet. De har gjennomgått flere hundre saker ved hjelp av en sjekkliste med mer enn hundre punkter.

Du kan se hele undersøkelsen her.

- Inntrykket av politiets arbeid med slike saker er i hovedsak positivt, men det er enkelte forbedringspunkter, skriver de i en pressemelding.

Ikke overholdte frister

Sakene som er undersøkt er såkalte «voldssaker med frist», der nær halvparten av alle sakene ble kategorisert som utelivsvold, opplyser Riksadvokaten. Førstestatsadvokat Katharina Rise forteller at det er to typer saker Riksadvokaten har satt en saksbehandlingsfrist på, og det er voldtektssaker (130 dager) og denne typen saker (90 dager). 

I rett under halvparten av sakene som statsadvokatene har undersøkt er ikke denne 90-dagersfristen overholdt.

- Det er jo ikke tilfredsstillende. Det er ganske store forskjeller mellom distriktene her. Samtidig er det grunn til varsomhet med å trekke generelle konklusjoner basert på undersøkelsen, sier Rise, og fortsetter:

- Noen peker på at årsaken muligens kan ha en sammenheng med den pågående politireformen, som har ført til at man ikke har hatt tilstrekkelig fokus og kapasitet til denne typen saker. Men fristen på 90 dager er satt av en grunn – dette er snakk om alvorlige integritetsekrenkelser.

På spørsmål om manglende fristoppnåelse skyldes at hensynet til kvaliteten på etterforskningen tilsier det (f.eks. skadens omfang og prognose, utilgjengelige vitner mv.) er resultatet i 71 prosent av de aktuelle sakene nei, og i 29 prosent ja. 

- Godt arbeid av juristene

I rett over 90 prosent av sakene hvor det var aktuelt er det brukt riktig lovbestemmelse og straffalternativ. Videre er grunnlaget i siktelsen tilstrekkelig utformet i 89 prosent av sakene hvor det er aktuelt. Rise mener resultatene på «påtaleområdet» viser at det generelt gjøres et godt arbeid.

- Juristene bruker i stor grad riktig lovbestemmelse og straffalternativ, og grunnlaget i siktelsen er i stor grad tilstrekkelig utformet. Noen feil gjøres det jo, men det er jo mennesker som gjør denne jobben, sier hun.

Hun forteller imidlertid at det ble påpekt av embetene at juristene i noen grad har subsumert noen saker for høyt og andre for lavt.

- Et eksempel er saker hvor noen ble alvorlig skadet av en knust flaske og saken ikke ble vurdert som grov kroppsskade med bruk av våpen. Her mener vi det er et forbedringspotensiale, og at flere saker kunne vært henført som grov kroppsskade, i alle fall på siktelsesstadiet, sier Rise. 

«En frist er en frist»

- En frist er en frist. Den skal overholdes. Og politimestrene må ta ansvar for å ressurssette de som skal overholde lovpålagte frister slik at de faktisk overholdes. Dette er et lederansvar, sier Sverre Bromander, avtroppende leder for Politijuristene. 

Han sier det ikke må bli et standardsvar på alt å påpeke kapasitetsutfordringer og manglende ressurser.

- Men det ligger veldig mye i dette. Jeg er lei av at bevilgende myndigheter hele tiden peker på at politiets budsjett øker. Hvis de ikke har forstått at økte budsjetter sjelden når frem til strafferettspleien må de rett og slett sette seg bedre inn i de etatene de har ansvar for. Da mangler de kontroll. Vi som arbeider i strafferettspleien må fortsatt prioritere mellom prioriterte saker. Det er det vi klarer idag. 

Bromander stiller likevel spørsmål om de kunne jobbet smartere, mer effektivt og mer målrettet, og mener det alltid er rom for forbedring.

- Men i mange politidistrikter kutter de nå ut tilnærmet alt av kontorstøtte for påtalemyndigheten. Slik at påtalejuristene nå må gjøre disse oppgavene selv. Det hjelper veldig lite på effektiviteten. 

Sikre bevis

Undersøkelsen trekker ellers frem flere forbedringspunkter:

• Sikre tidsnære bevis som kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag.
• Mer systematisk tilnærming til undersøkelse og sikring av videoovervåkning og gjennomføring av straksavhør av involverte personer.
• Lydopptak fra telefonsamtaler med relevante nødetater bør innhentes i større grad.
• Det bør vies oppmerksomhet mot overholdelse av rettighetene til mistenkte og siktede under 18 år og disses verger.

I 29 prosent av sakene er for eksempel ikke tatt tilstrekkelig foto av åstedet. I 34 prosent av sakene er det tatt tilstrekkelig foto, mens i 36 prosent av sakene var dette ikke aktuelt. 

I 22 prosent av sakene er også svaret nei på om det fra fornærmede er gjort tilstrekkelig sikring av spor, herunder biologiske spor som fingeravtrykk, DNA og rus, foto av skader, klesdrakt og lignende.

Når det gjelder saker hvor mistenkte er under 18 år kommer det frem at det i 16 prosent av disse sakene ikke er varslet til verge om avhør. I 33 prosent av sakene var verge ikke tilstede under avhøret, mens det i 31 prosent av sakene var det. 

Ujevnt

Riksadvokaten påpeker også at kvaliteten i etterforskningen og påtalearbeidet i de aktuelle voldssakene er for ujevn.

Det er «for store variasjoner i oppgaveløsningen uten at dette synes å kunne være faglig begrunnet» påpekes det.

«Funnene fra årets undersøkelse vil kunne utgjøre et viktig bidrag i arbeidet med å heve kvaliteten på straffesaksbehandlingen, i første rekke gjennom dialogen mellom statsadvokatene og det enkelte politidistrikt om hvilke konkrete tiltak undersøkelsen kan gi grunn til å iverksette i politiet» skriver Tor-Aksel Busch i undersøkelsens forord.