- Jusverdenen er tjent med et bredere persongalleri

Under Juristforbundets landsmøte i starten av november ble det vedtatt å opprette et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg. 

- Det var på overtid. Det er på tide at Juristforbundet tar førersetet og viser jusverdenen hvor viktig det er med inkludering og mangfold, sier Hallvard Øren.

Det er Øren, som til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som skal lede inkluderings- og mangfoldsutvalget. Farah Ali jobber som advokat i NITO, og har fått æren av å lede kvinneutvalget. De to gleder seg til å ta fatt på oppgaver og forteller at selv om de har noe ulike kampsaker vil de også samarbeide en del.

- Samfunnet og også jusverdenen er tjent med et bredere persongalleri. Vi vil jobbe for variasjon i kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksualitet, sier Øren. 

Kartlegge kvinner

Ali forteller at hun begynte på jusstudiet med et ønske om å hjelpe andre, og at hun alltid har vært spesielt opptatt av kvinners rettigheter. 

- Det er i dag mange kvinnelige jurister, og det har vært overvekt av kvinner på studiet i flere år. Likevel gjenspeiles ikke dette i toppstillinger, ser hun.

Ali ønsker å vite mer om hvordan type juristjobber kvinnene har i det offentlige.

- Vi vet at det er for få kvinner på partnernivå i det private, men vi bør også kartlegge kvinnelige jurister oppover i det offentlige. Har de like mange lederstillinger som menn eller er det store forskjeller her også? sier hun.

- Og ikke minst: hvorfor er det slik? 

Forskjeller etter permisjon

Farah Ali peker på at lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige jurister vokser etter foreldrepermisjon, og mener det er viktig å se på hvorfor det er slik.

- Hvorfor har kvinnene lavere lønn og andre type stillinger? Jeg tror ikke vi bare kan skylde på at kvinner velger mer tradisjonelt når de får barn. Det må være mulig å gjøre karriere og få barn, sier hun. 

- Juridisk kompetanse viktigst

Hallvard Øren forteller at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser. 

- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han. 

- Kanskje tenker de at det blir for "styrete" å måtte tilrettelegge?

Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut. 

Må ikke spørre

I prinsipprogrammet som ble vedtatt av Juristforbundet tidligere i november heter det: «Mangfold og inkludering i arbeidslivet er viktig for Juristforbundet både internt og eksternt. Det er et mål at representasjonen i Juristforbundet skal gjenspeile mangfoldet i medlemsmassen (herunder etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, mm.)»

Øren understreker at seksuell orientering ikke er en ting det skal spørres om, for eksempel under et jobbinervju. 

- Men det er viktig at folk ikke føler at de må skjule noe. Heldigvis er det som regel slik at man er redd for å fortelle noe, men at disse tingene ikke er av beydning for arbeidsgivers syn på deg, sier han.

Han trekker frem et eksempel hvor en nyansatt jurist skulle fortelle sjefen sin at han var i en kjønnsskifteprosess. 

- Sjefen tok det helt fint. Han var ansatt på grunn av sin kompetanse og egenskaper, ikke kjønn. Dessverre er det ikke like enkelt på alle arbeidsplasser, sier han.

Både Øren og Ali understreker at de også skal jobbe med problemstillingene internt i Juristforbundet.

- Ikke minst er det viktig at alle medlemmene våre skal føle seg trygge på at de kan gå til sin tillitsvalgte og få hjelp og veiledning, sier Ali.