- Jusverdenen er tjent med et bredere persongalleri
Hallvard Øren og Farah Ali skal jobbe for kvinner og mangfold i jusen.
Under Juristforbundets landsmøte i starten av november ble det vedtatt å opprette et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg.
- Det var på overtid. Det er på tide at Juristforbundet tar førersetet og viser jusverdenen hvor viktig det er med inkludering og mangfold, sier Hallvard Øren.
Det er Øren, som til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som skal lede inkluderings- og mangfoldsutvalget. Farah Ali jobber som advokat i NITO, og har fått æren av å lede kvinneutvalget. De to gleder seg til å ta fatt på oppgaver og forteller at selv om de har noe ulike kampsaker vil de også samarbeide en del.
- Samfunnet og også jusverdenen er tjent med et bredere persongalleri. Vi vil jobbe for variasjon i kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksualitet, sier Øren.
Kartlegge kvinner
Ali forteller at hun begynte på jusstudiet med et ønske om å hjelpe andre, og at hun alltid har vært spesielt opptatt av kvinners rettigheter.
- Det er i dag mange kvinnelige jurister, og det har vært overvekt av kvinner på studiet i flere år. Likevel gjenspeiles ikke dette i toppstillinger, ser hun.
Ali ønsker å vite mer om hvordan type juristjobber kvinnene har i det offentlige.
- Vi vet at det er for få kvinner på partnernivå i det private, men vi bør også kartlegge kvinnelige jurister oppover i det offentlige. Har de like mange lederstillinger som menn eller er det store forskjeller her også? sier hun.
- Og ikke minst: hvorfor er det slik?
Forskjeller etter permisjon
Farah Ali peker på at lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige jurister vokser etter foreldrepermisjon, og mener det er viktig å se på hvorfor det er slik.
- Hvorfor har kvinnene lavere lønn og andre type stillinger? Jeg tror ikke vi bare kan skylde på at kvinner velger mer tradisjonelt når de får barn. Det må være mulig å gjøre karriere og få barn, sier hun.
- Juridisk kompetanse viktigst
Hallvard Øren forteller at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser.
- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han.
- Kanskje tenker de at det blir for “styrete” å måtte tilrettelegge?
Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut.
Må ikke spørre
I prinsipprogrammet som ble vedtatt av Juristforbundet tidligere i november heter det: «Mangfold og inkludering i arbeidslivet er viktig for Juristforbundet både internt og eksternt. Det er et mål at representasjonen i Juristforbundet skal gjenspeile mangfoldet i medlemsmassen (herunder etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, mm.)»
Øren understreker at seksuell orientering ikke er en ting det skal spørres om, for eksempel under et jobbinervju.
- Men det er viktig at folk ikke føler at de må skjule noe. Heldigvis er det som regel slik at man er redd for å fortelle noe, men at disse tingene ikke er av beydning for arbeidsgivers syn på deg, sier han.
Han trekker frem et eksempel hvor en nyansatt jurist skulle fortelle sjefen sin at han var i en kjønnsskifteprosess.
- Sjefen tok det helt fint. Han var ansatt på grunn av sin kompetanse og egenskaper, ikke kjønn. Dessverre er det ikke like enkelt på alle arbeidsplasser, sier han.
Både Øren og Ali understreker at de også skal jobbe med problemstillingene internt i Juristforbundet.
- Ikke minst er det viktig at alle medlemmene våre skal føle seg trygge på at de kan gå til sin tillitsvalgte og få hjelp og veiledning, sier Ali.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.