

Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Av forskjellige årsaker, som vi skal drøfte nærmere i artikkelen her, hevdes det at arbeidsrettssaker som den klare hovedregel er best egnet til å finne sin løsning utenfor domstolene.
Dette gjelder både de kollektive sakene som føres for Arbeidsretten, og de individuelle sakene som behandles i de ordinære domstoler.
Mekling eller forhandlingsløsning
Et bærende, arbeidsrettslig hensyn er kravet til saklighet og forsvarlighet i alle ledd, både når det gjelder det materielle og det prosessuelle. Et annet sentralt hensyn i arbeidsretten, er forhandlingselementet, og at partene i tvistespørsmål ved dialog søker å finne en omforent løsning.
Fordelene ved dette er lavere konfliktnivå, og mulighetene for at partene fortsatt kan samarbeide. Videre kan konflikten løses uten at for mange involveres, og uten publisitet. Dette er tungtveiende hensyn som er til fordel både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Videre vil det være en fordel at partene ved forhandlinger beholder «råderetten» over saken, fremfor at det overlates til en domstol å fatte en beslutning. En domstol skal ta stilling til et konkret rettslig spørsmål, for eksempel om en oppsigelse er saklig begrunnet.
Partene derimot, kan velge videre, for eksempel ved å utsette oppsigelsen med et år, de kan finne mellomløsninger ved omplassering, de kan velge etterutdanning eller sluttpakke .Slike løsninger ligger utenfor en domstols kompetanse å beslutte.
En minnelig løsning vil være både tids- og økonomibesparende. Dette vil igjen bidra til besparelser når det gjelder menneskelige belastninger og samfunnsmessige ressurser, for eksempel hvor tvisten får helsemessige konsekvenser for arbeidstakeren.
Egne prosessregler i arbeidsrettssaker
Av statistikk og erfaring kan vi utlede at de fleste arbeidsrettssakene finner sin løsning utenfor domstolene, se egen boks med statistikk. Dette kan ha forskjellige årsaker, men en sentral grunn er nok at partene ser fordelene ved å komme frem til en minnelig løsning i saken, jf. momentene nevnt i avsnittet ovenfor.
Hensynet til at partene skal søke å finne løsninger, er ivaretatt i arbeidsmiljøloven (aml.). Av aml. § 15-1 fremgår det at arbeidsgiver, før beslutning fattes og så langt det er mulig, skal drøfte spørsmålet med arbeidstakeren og dennes tillitsvalgte.
Videre hjemler arbeidsmiljøloven egne prosessregler i lovens kapittel 17. Aml. § 17-3 fastsetter at: «Arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at en oppsigelse eller avskjed er ulovlig, at det er brudd på lovens regler om fortrinnsrett eller at det har skjedd en ulovlig midlertidig ansettelse, innleie eller suspensjon, kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver».
Krav om forhandlinger må fremsettes skriftlig innen en fastsatt frist, normalt to uker fra da beslutningen fant sted, jf. aml. § 17-3 (2).
Arbeidsgiver skal sørge for at forhandlingsmøtet blir holdt snarest mulig, og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. Partene kan la seg bistå av tillitsvalgt eller en rådgiver under forhandlingene, som typisk vil være en representant fra en fagorganisasjon som Juristforbundet. I en forhandling er det viktig at sakens faktum er godt opplyst, og at partene får fremføre sine synspunkter.
For at det skal bli reelle forhandlinger, må forhandlingspartene være villig til å drøfte forskjellige forslag til løsninger, hvor begge parters behov blir ivaretatt. Det skal settes opp en protokoll fra forhandlingsmøtet.
Blir ikke partene enige om en løsning, kan tvisten, innen åtte uker fra forhandlingenes avslutning, bringes inn for domstolene. Det er ikke krav om mekling i forliksrådet for tvistesaker som omfattes av arbeidsmiljølovens særregler, jf. aml. § 17-1, nr. 3.
Dersom arbeidstvisten fremmes for retten, følger det av § 17-1, nr. 4 at «retten skal påskynde saken mest mulig og om nødvendig beramme saken utenom tur».
Prioritering av disse sakene, er begrunnet i behovet for raske avklaringer og ønsket om å ha folk i arbeid. Føres saken for retten, følger tvisten domstolloven og tvistelovens bestemmelser, dog slik at retten settes med to meddommere etter aml. §§ 17-6 og 17-7. Sakens parter fremmer hver sine forslag til meddommere.
Tvisteløsningsnemd
Et annet særskilt tvilsteløsningsalternativ som reguleres i arbeidsmiljøloven, er muligheten til å bringe enkelte spørsmål inn for egen tvisteløsningsnemnd, jf. aml. § 17-2.
Dette gjelder spørsmål om fortrinnsrett for deltidsansatte, rett for deltidsansatte til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, rett til fødselspermisjon, utdanningspermisjon, ammepermisjon og øvrige permisjoner i aml. kap. 12, spørsmål om arbeidsplan samt hva som skal defineres som fortrolige opplysninger etter aml. § 8-3.
Nemndas kompetanse er uttømmende regulert, og saksbehandlingen følger av § 17-2 flg.
Det er viktig å merke seg at fristen for å bringe en sak inn for nemnda er fire uker fra arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstakeren. De nevnte tvistesakene kan ikke bringes inn for domstolene før de ha vært prøvd i nemnda.
Nemndas avgjørelser kan bringes inn for domstolene innen åtte uker. Reises det ikke søksmål innen fristen, har tvisteløsningsnemndas vedtak virkning som en rettskraftig dom.
Utviklingen de siste årene har gått i retning av utvidet kompetanse for nemnda. Det gjelder også tydeliggjøringen av nemndas vedtak. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil endre seg fremover.
Konflikter etter tariffavtale – Arbeidsretten
Ytterligere et særforhold som må nevnes for arbeidsrettslige tvister, knytter seg til rettslige spørsmål som har sitt utspring i en tariffavtale. Et særskilt forhold i tariffretten, er at partene har råderett over det materielle innholdet.
Råderetten kan i en viss grad strekke seg utover lover og politiske føringer, som for eksempel unntaket i diskrimineringsregelverket for lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i tariffavtale, jf. aml. § 13-2, nr. 4.
Likevel vil normalt den alminnelige, rettslige standarden følges i tariffretten.
Tvister som følge av tariffregulerte forhold følger egne prosessregler, ved at tvisten skal søkes løst ved forhandlinger, mekling, partssammensatt nemnd eller Arbeidsretten. Dette er vanligvis godt regulert i den enkelte avtale.
Retningslinjer for juridisk bistand i Juristforbundet
Juristforbundet har egne retningslinjer for juridisk bistand. Bistanden gis til medlemmer i tvistesaker som angår arbeidsforholdet. Retningslinjene er fastsatt av hovedstyret, og gir føringer for hvordan forbundet ønsker at denne type tvister skal håndteres.
Hovedregelen er at bistanden gis fra sekretariatet, og den gis frem til en forhandlingsløsning.
Juristforbundets Advokatkontor skal i samråd med medlemmet vurderer om saken bør bringes inn for en ombudsordning eller et alternativt tvisteløsningsorgan.
Dersom et medlem ønsker å bringe en tvist inn for rettsapparatet, skal det utarbeide en innstilling til et eget utvalg i hovedstyret, Hovedstyrets utvalg for bistandssaker.
Utvalget avgjør om saken kan bringes inn for domstolene i regi av Juristforbundet. Saken håndteres som hovedregel av Juristforbundets Advokatkontor. Omkostninger som påløper i saken, dekkes av forbundet.
Tall
Tall fra NOU 2020:11: Tabell 5.4 viser at kun om lag en femtedel av arbeidsrettssakene ender med dom i tingretten, og at omtrent tre fjerdedeler forlikes.
Tabell 5.4 Avgjørelser i arbeidsrettssaker |
||||
Avgjørelser |
2009 |
2012 |
2015 |
2018 |
Hevet ved utenrettslig forlik |
40 % |
38 % |
44 % |
38 % |
Hevet ved forlik etter rettsmekling |
27 % |
26 % |
27 % |
30 % |
Dom |
21 % |
22 % |
18 % |
19 % |
Hevet ved rettsforlik |
10 % |
11 % |
9 % |
10 % |
Trukket |
1 % |
2 % |
2 % |
2 % |
Andre kjennelser, saker uten registrerte timer |
1 % |
1 % |
0 % |
1 % |
Tall fra Domstolsadministrasjonen viser at mellom 1.300 og 1.600 saker som kommer inn til tingrettene per år er registrert med lovhenvisning til arbeidsmiljøloven. De fleste av disse er registrert med henvisning til § 15-7 Vern mot usaklig oppsigelse
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.