Korona­viruset: Hva kan skje med arbeids­forholdet? 

I denne artikkelen tar vi for oss noen av de arbeidsrettslige problemstillingene som kan oppstå ved koronautbruddet. Den samfunnsmessige situasjonen kan imidlertid endre seg og dette kan medføre behov for offentlige pålegg og endringer i regelverket.

Kan arbeidsgiver pålegge en arbeidstaker om å holde seg borte fra jobb?

Arbeidsgiver plikter etter arbeidsmiljøloven å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for sine ansatte. Det innebærer at hvis arbeidsgiver mener det er nødvendig kan det, i kraft av styringsretten, besluttes at ansatte skal holde seg borte fra arbeidsplassen.

Dette gjelder uansett om den ansatte har vært på privat reise eller tjenestereise, eller om det er påkrevet av norske myndigheter.

En viktig presisering er at arbeidsgiver ikke kan pålegge arbeidstakeren å holde seg hjemme. Arbeidsgiver kan kun beslutte at arbeidstakeren skal holde seg borte fra jobb. 

Ved et pålegg om å holde seg unna arbeidsplassen oppstår spørsmålet om arbeidstakeren har krav på lønn i perioden. I utgangspunktet vil arbeidstaker ha krav på lønn i slike tilfeller, men det kan oppstå tilfeller hvor arbeidsgiver rettmessig kan nekte å utbetale lønn til arbeidstakeren.

For eksempel kan spørsmålet oppstå i tilfeller hvor arbeidstakeren reiser til et utsatt område til tross for arbeidsgivers oppfordring om ikke å reise. Dette må vurderes i det konkrete tilfellet. 

Hjemmekarantene

Mange nordmenn sitter i dag i hjemmekarantene som følge av smittefare. Norske myndigheter vurderer fortløpende om det er behov for å sette personer som har vært i utsatte områder eller i kontakt med smittede personer i hjemmekarantene.

Personer som blir satt i hjemmekarantene vil i utgangspunktet få sykemelding av sin lege, og arbeidsgiver kan ikke pålegge personen å møte på jobb. Hvis arbeidstakeren ikke føler seg syk og har mulighet til å gjøre arbeidsoppgavene fra hjemmekontor, bør denne løsningen vurderes. 

En arbeidstaker kan ikke selv bestemme at han eller hun skal være i hjemmekarantene etter å ha vært på reise i et utsatt område. Slikt fravær vil i utgangspunktet anses for å være ulegitimert.

Dette vil kunne få konsekvenser for arbeidsforholdet og eventuelt kunne medføre trekk i lønn. Ved pliktbrudd fra arbeidstaker kan arbeidsgiver ha grunnlag for å gi en skriftlig advarsel, eller i verste fall bringe arbeidsforholdet til opphør ved oppsigelse eller avskjed. 

Retten til sykepenger

Retten til sykepenger reguleres av folketrygdloven. Et av vilkårene er at vedkommende må være arbeidsufør på grunn av sykdom. Er man syk som følge av smitte av koronavirus vil dette gi grunnlag for sykemelding på vanlig måte og man vil ha rett til sykepenger.

Arbeidsgiver vil være forpliktet til å dekke sykepenger inntil de første 16 kalenderdagene beregnet fra første fraværsdag av sykefraværet, så fremt de alminnelige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt. Etter dette vil NAV overta ansvaret for å utbetale sykepengene.

Arbeidsgiver vil likevel ha plikt til å utbetale lønn utover 6G dersom en slik rett følger av arbeidstakerens arbeidsavtale. 

NAV oppdaterte nylig sitt rundskriv om sykepenger hvor sykepengerettigheter knyttet til mulig koronasmitte presiseres:

I helt spesielle tilfeller kan det også gis rett til sykepenger etter § 8-4 første ledd, for personer som ikke selv har fått bekreftet noen underliggende sykdom, men som er eller antas å være bærere av en smittsom sykdom som er av betydning for folkehelsen. Dette vil være aktuelt i forbindelse med virusutbrudd der verdens helseorganisasjon har erklært utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse», som for eksempel koronavirus (2019-nCoV).

Dersom legen etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at personen antas å være smittebærer av en slik sykdom, og det er viktig at personen ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning av den smittsomme sykdommen, skal dette godtas som grunnlag for sykepenger. Den smittsomme sykdommen har i slike tilfeller medført arbeidsuførhet for personen.

I rundskrivet påpekes det også at selv om det åpnes for at smittefare kan gi grunnlag for sykepenger, må i tillegg de øvrige vilkårene for sykepenger være oppfylt. Det innebærer blant annet at dersom det finnes muligheter for å unngå smittefare ved tiltak på arbeidsplassen og ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene, vil ikke arbeidstakeren ha rett på sykepenger.

Blant annet vil dette kunne gjøre seg gjeldende dersom arbeidstakeren kan utføre arbeidsoppgavene fra hjemmekontor. Da vil vedkommende i utgangspunktet ikke ha rett på sykepenger selv om han eller hun er satt i hjemmekarantene. 

Ferie

For de som har planlagt ferier i utsatte områder, kan det stilles spørsmål om arbeidsgiver kan forby arbeidstakere å gjennomføre reisene.

Som et utgangspunkt vil ikke en arbeidsgiver i kraft av styringsretten kunne begrense hva en arbeidstaker velger å gjøre på fritiden. Det innebærer at arbeidstakeren kan reise på ferie dit han eller hun selv ønsker.

Arbeidstakeren trenger ikke arbeidsgivers samtykke for å gjennomføre en slik reise, og arbeidsgiver kan ikke nekte en arbeidstaker å reise på ferie

Tjenestereiser

For arbeidstakere som reiser i jobbsammenheng kan det oppstå spørsmål om arbeidstakeren kan nekte å dra på tjenestereise. Under normale omstendigheter er det rettslige utgangspunktet at arbeidsgiver i kraft av styringsretten kan pålegge en arbeidstaker å reise på tjenestereiser. Reiser til utsatte områder vil imidlertid kunne medføre økt risiko for å bli smittet av koronaviruset.

En arbeidstaker som reiser til et utsatt område vil utsette både seg selv og andre, inkludert kollegaer, for smitte. Virksomheter bør derfor følge myndighetens reiseråd og ikke pålegge arbeidstakere reiser til utsatte områder.

Som en følge av dagens uavklarte situasjon mener Juristforbundet at arbeidstakere kan ha gode grunner for å nekte og reise på tjenestereiser til utsatte områder. Dette må vurderes konkret. 

Permittering

Reglene for permittering er hovedsakelig utledet av ulovfestet rett og er en midlertidig ordning hvor arbeidstaker blir pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig blir fritatt sin lønnsplikt. For at bedriften skal kunne benytte permittering kreves det at det foreligger saklig grunn. Videre må årsaken til permitteringen være av midlertidig karakter.

Dette kan for eksempel være omsetningssvikt eller produksjonshindringer av midlertidig art. Ved permittering kan arbeidstakeren ha krav på dagpenger fra NAV. 

Det kan tenkes at en virksomhet kan ha saklig grunn til å permittere arbeidstakere dersom koronaviruset medfører produksjonshindringer som følge av problemer med å få inn vareleveranser og råstoff fra andre virksomheter. 

Som medlem av Juristforbundet har du anledning til å kontakte Juristforbundets Advokatkontor for råd og veiledning i denne type saker.

Les også:

Datatilsynet skriver her om koronasmitte og personvern