«I flere tariffområder utfordres modellene for hvordan lønn fastsettes»

- For oss er det avgjørende at lønn kan brukes som et aktivt virkemiddel for å beholde og rekruttere kritisk juridisk kompetanse, skriver Sverre Bromander.

Sverre Bromander (Foto: Juristforbundet/Shutterstock)
(Foto: Juristforbundet/Shutterstock)

Av Sverre Bromander, president i Juristforbundet

Det er tid for vårens vakreste eventyr. Vi skal gjøre det aller viktigste for oss som forbund, vi skal kjempe for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. I april og mai legges rammene for de lokale oppgjørene i staten, kommunene og Spekter-området.

Jeg skriver «kjempe» med hensikt. For lønnsforhandlinger er en kamp. Og det skal være det. For kampen for våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår er ikke noe vi hverken kan eller skal ta lett på. Det er ikke en kamp som skal stoppe fordi man synes at stemningen i forhandlingsrommet begynner å bli litt anstrengt. Når det butter imot, fortsetter vi. Dette krever mye av våre tillitsvalgte. Deres største styrke er å ha medlemmene i ryggen.

Mange har hørt meg stille spørsmålet: «Vet dere når lønnsforhandlingene starter?» Svaret mitt er alltid: «De pågår allerede!» Alt det arbeidet Juristforbundet gjør skal være en del av en helhet. Ett mål – én strategi – én plan. Ett forbund.

Dette innebærer også at lønnsforhandlinger er ett langsiktig arbeid. Det er viktig å tenke og planlegge langsiktig. Forarbeidet for neste års forhandlinger foregår på mange måter under årets. Derfor er relasjoner viktig. Derfor er strategi viktig. Derfor er kontinuitet viktig.

Årets oppgjør handler om avtaleverket, men selvsagt også om økonomi. Vi går inn med en klar forventning om reallønnsvekst. Etter en periode med høy prisvekst er det rimelig at våre medlemmer får styrket kjøpekraften. Verdien av juristers kompetanse skal ikke sakke akterut.

Men årets oppgjør handler også om noe mer.

I flere tariffområder utfordres modellene for hvordan lønn fastsettes. I staten er det press for én likelydende avtale. For oss er det avgjørende å bevare en avtale med full lokal lønnsdannelse. Fordi det er dette systemet som gir mulighet til å belønne kompetanse, ansvar og innsats der den faktisk utøves. Konkret tilpasset de ulike statlige etater, som best kjenner etatens utfordringer og behov.

I kommunal sektor er økonomien stram, og mange spørsmål trekkes inn i oppgjøret. Nettopp derfor er det viktig å stå fast på prinsippene som sikrer fleksibilitet og reell lokal påvirkning.

I Spekter-området diskuteres handlingsrommet innenfor frontfagsmodellen. Frontfaget er et anslag. Det er ikke en ramme – langt mindre et tak. For oss er det avgjørende at lønn kan brukes som et aktivt virkemiddel for å beholde og rekruttere kritisk juridisk kompetanse.

Derfor er lønnsforhandlinger et langsiktig arbeid. Forarbeidet for neste års oppgjør skjer under årets. Relasjoner bygges. Tillit etableres. Strategier justeres. Kontinuitet gir gjennomslag.

Vårt politiske arbeid er en del av Juristforbundets samfunnsoppdrag. Men det er også en del av vår lønnskamp. De to søylene – interesseorganisasjon og fagforening – støtter hverandre. Vi trenger begge for å holde Juristforbundet sterkt. Faller den ene, svekkes også den andre.

Jeg avslutter med et budskap mange har hørt meg si før: Forhandlinger pågår alltid – overalt.

Det gjelder i møterommene i april og mai. Men det gjelder også resten av året. Det er vår jobb å være til stede der beslutninger tas. Å påvirke. Å argumentere. Å bygge forståelse for verdien av juridisk kompetanse.

Jeg håper – og mener – at vi går inn i årets oppgjør bedre forberedt enn noen gang. Vi vet hva som står på spill. Vi vet hva vi kjemper for. Og vi står samlet om det. Lykke til med forhandlingene!