Fikk gjennomslag i Statens lønnsutvalg og mer penger i lønnspotten

Gjennomslaget skjer etter en enstemmig kjennelse i Statens lønnsutvalg (SLU) i slutten av januar, der partene var Nemndlederne Juristforbundet mot Barneverns- og helsenemnda.

Saken gjaldt om tolv ansatte, som både hadde ansvar som daglig leder og som utførte saksbehandlingsoppgaver, kan få lønnsøkning både på grunnlag av Hovedtariffavtalens 2.5.1 og 2.5.2. Det vil si både fra potten til lokale lønnsforhandlinger og potten fra virksomhetens budsjett som ellers brukes til å finansiere lønnsøkning for ledere.

Nemndlederne Juristforbundet fikk medhold i at arbeidsgiver ikke har anledning til å benytte disse i kombinasjon for enkeltpersoner eller grupper med den begrunnelse at de bare dels har lederoppgaver.

SLU konkluderer i sin kjennelse med at disse skal tas ut av lokale forhandlinger etter 2.5.1. og at lønnsendring for virksomhetens øverste leder og neste ledernivå bare skal behandles etter 2.5.2 - som forutsettes dekket på virksomhetens driftsbudsjett.

Dermed øker potten av midler som skal fordeles til akademikermedlemmene i lønnsforhandlingene med nesten 300 000 kroner ved Barneverns- og helsenemnda i forhold til arbeidsgivers forslag om at disse midlene skulle fordeles til de daglige lederne, ifølge Juristforbundet.

Tillitsvalgte tok saken

Det var de tillitsvalgte Merete Akerø-Kasongo og Rasmus Sand fra Barneverns- og helsenemnda som førte saken for lønnsutvalget, med støtte fra nestleder Arild Hjelmervik i Juristforbundet – Stat og Johanna Lundstrøm og Thea Willas Bure fra Juristforbundet.

- Summen i seg selv er en sak, men betydningen er større: Det slås nå fast at man ikke kan ha en omgåelse av tariffavtalen slik vi så her. Dette bereder grunnen slik at ikke andre virksomheter i staten kan gjøre det slik i fremtiden, sier Merete Akerø-Kasongo og Rasmus Sand til Juristen.

- Vi startet å jobbe med dette allerede i 2024 og forsøkte å finne en løsning. Men det førte ikke frem og til slutt ble vi, fordi dette rammet medlemmene våre, nødt til å ta ut søksmål mot egen arbeidsgiver og sende en stevning til SLU. Det er ikke noe man ønsker å gjøre, men vi kunne ikke se på at arbeidsgiver finansierte lønnsutviklingen for ledere med lønnspotten som skulle gå til øvrige medlemmer. Medlemmene våre har også sakket akterut lønnsmessig og hatt reallønnsnedgang, sier de.  

Arbeidsgiver sier de tar kjennelsen til etterretning:

- Barneverns- og helsenemnda har i mange år fastsatt lønnen for ansatte i både nemndleder- og daglig lederrolle på denne måten. Det har ikke vært vår hensikt å omgå tariffavtalen. Vi har behandlet lønnen slik stillingen reelt sett er organisert og etter vår forståelse av tariffsystemet for denne typen kombinerte stillinger, sier forhandlingsleder og administrasjonsdirektør Irene Sandlie i Barneverns- og helsenemnda.

- Saken har vært viktig for mange ansatte, og vi har sett frem til at saken blir avgjort. Vi tar derfor kjennelsen til Statens lønnsutvalg til etterretning, sier hun til Juristen.

- Enstemmig og svært klar

Rådgiver Johanna Lundstrøm i Juristforbundet sier kjennelsen fastslår at ledere som er definert som "neste ledernivå" ikke kan få midler fra potten til de lokale forhandlingene.

- Dette er prinsipielt viktig fordi når lederne får sin lønnsøkning fra virksomhetens budsjett og ikke fra potten til de lokale forhandlingene, blir det mer igjen til fordeling til de ansatte i de lokale forhandlingene.

- Mange ledere i staten utfører saksbehandling i tillegg til lederoppgavene sine i varierende grad. Avgjørelsen bidrar til å gjøre det klart at dette ikke kan medføre at ledere skal tildeles midler fra de lokale lønnsforhandlingene.

- Mange ledere er også medlemmer i en akademikerforening og avgjørelsen innebærer på ingen måte at vi ikke ønsker lønnsøkning for ledere. Men Hovedtariffavtalens system er at lønnsøkning for ledere skal finansieres av virksomhetens budsjett, sier hun.

Statens lønnsutvalg er et tvisteløsningsorgan som består av totalt elleve medlemmer: tre nøytrale medlemmer, fire representanter fra arbeidstakersiden og fire fra arbeidsgiversiden. 

- Kjennelsen er både enstemmig og svært klar på at bestemmelsene i Hovedavtalen punkt 2.51 og 2.5.2 ikke kan benyttes i kombinasjon, sier Lundstrøm.