«Vi jurister må våkne og erkjenne vårt ansvar i samfunnet»

Av Sverre Bromander, president i Juristforbundet

Siden 1990-tallet har vi befunnet oss i en verdensorden som noen omtaler som den dype freden. Nå står verden overfor en helt ny geopolitisk situasjon. Tidlig i februar ga den danske forsvarsetterretningstjenesten en oppdatering om trusselsituasjonen, hvor de beskrev tre scenarioer for Russlands muligheter dersom krigen i Ukraina stopper eller stagnerer.

Scenarioene innebærer at Russland 1) i løpet av rundt seks måneder vil Russland «være i stand til å utkjempe en lokal krig i et land som grenser til Russland», 2) etter rundt to år vil Russland «utgjøre en troverdig trussel mot enkelte eller flere Nato-land og dermed være klar for en regional krig mot flere land i Østersjø-regionen», 3) etter rundt fem år vil Russland «være klar for en storskala krig på det europeiske kontinentet, hvor USA ikke involverer seg».

Den dype freden er over, og da må også den dype søvnen være over. Vi jurister må våkne og erkjenne vårt ansvar i samfunnet. Vi har et samfunnsoppdrag som krever at vi bidrar til å opprettholde en rettsbasert samfunnsorden. Det innebærer å også bidra til totalberedskapen.

Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 9 (2024–2025), er til behandling på Stortinget. Stortingsmeldingen har tre hovedmål: 1) å forberede sivilsamfunnet på krise og krig, 2) å sette sivilsamfunnet i stand til å motstå sammensatte trusler og 3), å sørge for et sivilt samfunn som understøtter militær innsats.

Totalberedskapsmeldingens mål kan ikke realiseres uten at vi styrker, ikke svekker, rettsstaten og rettssamfunnet, altså en samfunnsorden bygget på lover og regler. Samtidig har samme melding omtalt domstolen kun to ganger. Ordet jurist finner du ikke i meldingen i det hele tatt. Den frie presse er ikke behandlet som en samfunnskritisk funksjon.

Vi må være bevisste på at vi ikke kan håndtere kriser på bekostning av rettsstaten. Juristforbundets høringsuttalelse til Koronautvalget peker på hvordan myndighetene i stor grad overså grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper i håndteringen av pandemien. Likevel har aldri den rettslige og rettsstatlige delen av samfunnets håndtering av pandemien blitt evaluert. Den evalueringen ville vært en svært nyttig lærdom nå.

I krisesituasjoner står vi ofte overfor et paradoks: Hvordan beskytter vi rettsstaten og samfunnet samtidig som vi tar raske beslutninger for å håndtere krisen? En rettsbasert samfunnsorden er mer enn bare at lover følges; det handler om å opprettholde rettferdighet, likhet og beskyttelse mot vilkårlig maktbruk. Når myndighetene får ekstra fullmakter under en krise, er det viktig å sørge for at disse fullmaktene ikke misbrukes og at de holdes innenfor lovens rammer. Uten dette vil vi risikere å svekke demokratiet og legge grunnlag for autoritære tendenser.

Rettsstaten er fundamentet for vårt demokrati. Den beskytter individets rettigheter, rettferdighet og ansvarlighet, og i krisesituasjoner må vi være ekstra oppmerksomme på ikke å undergrave disse verdiene. Juristers rolle i beredskapen er både å sørge for best mulig beredskap, samtidig som vi sørger for at beredskapen bygges og utvikles innenfor rettsstatens rammer. Juristers rolle under beredskap er å sørge for at maktutøvelse er lovlig, riktig, hensiktsmessig og underlagt tilstrekkelig kontroll og tilsyn. Vi må sikre at krisetiltakene er nødvendige, midlertidige, treffsikre, riktige, og at de blir fulgt opp av uavhengige domstoler og kontrollorganer.

I en krise er det avgjørende at rettsstaten ikke blir satt til side, men at den gir rammer for nødvendige tiltak. Vi kan ikke beskytte samfunnet ved å undergrave de prinsippene samfunnet er bygget på. Den kanskje viktigste motstanden vi gjør mot de bevegelser og tendenser vi ser i verdenssamfunnet nå er å opprettholde og etterleve de rettigheter, verdier og prinsipper vi har bygget samfunnet vårt på samtidig som vi bygger opp beredskapen vår.