Høring om beredskap: - Vi kan ikke undergrave det vi skal beskytte

Juristforbundets president Sverre Bromander, Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby og Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith var blant dem som deltok under torsdagens åpne høring i Stortingets justiskomité om Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig.

- Beredskap er viktigere enn noen gang siden 90-tallet, og derfor er denne meldingen kjærkommen og helt riktig. Men vi kan ikke undergrave det vi søker å beskytte. Det vi søker å beskytte er jo en rettsstat, sa Juristforbundets Sverre Bromander

I et skriftlig innspill til høringen går Juristforbundet inn i flere deler av meldingen og peker på at beredskap handler om mer enn politi og forsvar.

«Det er hele sivilsamfunnet som må styrke sin beredskap og som må settes i beredskap. Justissektoren, kommunene, arbeidslivet og utdanningssystemet er alle avgjørende for samfunnets motstandskraft. Derfor må meldingen også leses med et kritisk øye for hva som er utelatt. Hvor glemmer vi å bygge den helt nødvendige beredskapen?», skriver Juristforbundet.

- Uten kontroll, ingen frihet

I høringsinnspillet til meldingen skriver Juristforbundets at makt må begrenses, at tillit må bevares, at rettsstaten må forsvares og at domstolene må fungere effektivt i en krise – like godt og like lenge som Storting og Regjering. Dessuten at juridisk kompetanse må styrkes for å motstå press på demokratiet.

«Befolkningens rettigheter må beskyttes. Domstoler og klageinstanser må styrkes, ikke vingeklippes. Makt må kunne overprøves. Uten kontroll, ingen frihet», skriver Juristforbundet.

Arbeidsplikt i kriser

I innspillet tar Juristforbundet også opp temaet arbeidsplikt i kriser – og hvor grensen går.

«Forslaget om en ny arbeidskraftberedskap utfordrer den norske modellen, hvor frivillig mobilisering og samarbeid med partene i arbeidslivet har vært en styrke. Dersom staten gis vide fullmakter til å omdisponere arbeidskraft, må dette ha tydelige begrensninger og demokratisk kontroll», skriver forbundet.

«Samtidig er det ingen tvil om at kriser kan kreve en annen organisering av arbeidskraft. Spørsmålet er hvordan dette kan skje på en måte som er praktisk gjennomførbar og forutsigbar for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det er uklart hvordan regjeringens forslag vil fungere i praksis: Vil domstoler, helsevesen og skoler klare å opprettholde drift hvis store deler av arbeidskraften omdisponeres? Og hvordan sikres at de mest sårbare arbeidstakerne ikke rammes hardest?»

Statsforvalter og kommuner

Det trekkes også frem rollen til Statsforvalterne og kommunene.

«Koronapandemien viste at statsforvalterne var avgjørende for å håndtere krisen, til tross for manglende juridiske ressurser og uklar lovforståelse. I mange tilfeller var det statsforvalterne som sikret at kommunale tiltak holdt seg innenfor loven, og som bidro til å veilede lokalt helsevesen, næringsliv og skoleeiere i en kaotisk situasjon. Likevel er denne rollen lite vektlagt i beredskapsplanleggingen. Kommunene har fått stadig større ansvar, men ikke nødvendigvis bedre verktøy. Uten juridisk kompetanse i førstelinjen risikerer vi at framtidige kriser håndteres med like stor usikkerhet som under pandemien.»

- Kritisk lavt bemannet

Politijuristenes Marianne Børseth Steensby viste under høringen til at «vi er i en situasjon der cyberangrep, hybride trusler, sabotasje og påvirkningsoperasjoner er blitt den nye normalen».

- Politiet og påtalemyndighet har fått slike saker i fanget. Men tror dere at påtalemyndigheten i politiet er rustet for dette nye trusselbildet? Svaret på det er dessverre nei, sa hun til justiskomiteen.

- Påtalemyndigheten er allerede kritisk lavt bemannet. Vi er bare tusen påtalejurister i Norge i dag, og vi har ansvaret for til sammen 342 000 straffesaker. Det betyr at alle påtalejurister i dag skal behandle 342 nye straffesaker hver, i tillegg til det vi ikke har behandlet fra i fjor.  Politiadvokatene har altfor store straffesaksporteføljer. Dette fører til lang saksbehandlingstid og lav oppklaringsprosent.

- Gavepakke til de kriminelle

- Skal vi være rustet for fremtiden? Eller skal vi la det skure å gå?, spurte hun og viste til at oppklaringsprosenten er på 39 prosent.

- Den har aldri vært lavere. Og saksbehandlingssystemet vårt er fra 1994. Situasjonen er ekstremt alvorlig. Vi må handle. Vi trenger sårt et påtaleløft, og det holder ikke med 10 eller 20 politiadvokater til. Vi må minst bli 250 politiadvokater til.

Hun fikk spørsmål fra komiteen om oppklaringsprosent.

- Jeg kan love dere at oppklaringsprosenten kommer til å gå ned i inneværende år, hvis ikke vi tar noen drastiske tiltak for å bedre situasjonen sånn som den er i dag. Og oppklaringsprosenten er en gavepakke til de kriminelle. Det er jo ikke noe risikosport å være kriminell i Norge i dag, når oppklaringsprosenten er på 39 prosent, sa hun.

Kontroll fra domstoler og Stortinget

Advokatforeningens Merete Smith sa det er mye bra om ulike og viktige spørsmål knyttet til totalberedskap i meldingen, men at Advokatforeningens bekymring er knyttet til hva som ikke står i meldingen.

- Mye av det som er omtalt i meldingen gjelder fullmakter som skal gis regjeringen for å kunne håndtere en krisesituasjon. Samtidig må det at man gir fullmakter følges opp med en kontroll. Vi mener at det bør legges til rette for mer parlamentarisk kontroll og domstolskontroll av de fullmaktene som iverksettes i krisetid, sa hun og viste blant annet til erfaringer gjort under koronapandemien.

- Vi ber om er at komiteen ber regjeringen utrede sentrale spørsmål omkring konstitusjonelle skranker, parlamentarisk kontroll og domstolskontroll av de fullmakter som faktisk gis i en krisetid. I tillegg mener vi at domstolene bør få mer plass i vurdering av hva man skal gjøre i en krisetid.

- Koronapandemien viste at domstolene og advokatene ikke var tilstrekkelig integrert i den nasjonale beredskapsplanleggingen.

- Ikke planer for hvordan domstolene skulle virke

Hun sa at det blant annet er viktig med frister.

- Man må iverksette tiltak i raskt i krise, men det bør være konkrete frister om når for eksempel en lovendring skal komme til Stortinget, og eventuelt når man fremlegger en sak for domstolene hvis man mener at rettighetene ikke er ivaretatt.

- Dessuten så vi under pandemien at flere domstoler bare la ned hele virksomheten sin, for det fantes ingen planer for hvordan de skulle fungere. Hva skal til for at domstolene skal virke ved ulike type kriser? Og hva skal til for at forsvarerne skal kunne jobbe og advokatene skal kunne komme til domstolene, var blant spørsmålene hun utfordret komiteen på.