Lovforslag om styring av arbeidslivet og arbeidsplikt ved krise eller krig
Regjeringen har fremmet forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven. Juristforbundet etterlyser en bredere debatt om krisefullmakter og demokratisk kontroll.
– Forslaget gjelder de mest alvorlige situasjonene vi kan komme i der Norge er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding om forslaget til endring av sivilbeskyttelsesloven som nå er fremmet.
Hensikten med lovforslaget er å gi regjeringen de fullmaktene som kan bli nødvendige i en slik situasjon. Dette innebærer blant annet å iverksette de tiltakene som kreves raskt, skriver Regjeringen og presiserer at forslaget ikke er myntet på andre alvorlige situasjoner, som naturkatastrofer og pandemi.
– Lovforslaget gir regjeringen fullmakt til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold, og å pålegge sivil arbeidsplikt i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Lovforslaget gir også fullmakt til å iverksette forberedende tiltak i fredstid, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
LES HER: Prop. 11 L (2024–2025) Endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap)
«I en sikkerhetspolitisk krise eller krig vil det være stort behov for sivil arbeidskraft for å understøtte forsvaret og opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Lovforslaget er et verktøy for å mobilisere Norges felles ressurser til der det er størst behov», skriver Regjeringen.
Partene i arbeidslivet skal involveres
«Lovforslaget er en rammeregulering. Videre arbeid med å utrede hvordan vi mer konkret bør forberede oss på bruk av sivil arbeidskraftberedskap i sikkerhetspolitisk krise og krig starter nå. Partene i arbeidslivet og andre relevante aktører skal involveres i dette arbeidet», heter det i pressemeldingen.
Forslaget følger opp anbefalingen fra Forsvarskommisjonen av 2021 og Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 «Nå er det alvor».
Debatt om demokratisk kontroll
Juristforbundet var kritisk til forslaget i høringsrunden og mener det gir regjeringen lovgivningsmyndighet uten en bred offentlig debatt om hvor grensene for regjeringens lovgivermyndighet skal gå, eller hvordan Stortingets demokratiske kontroll skal opprettholdes.
Juristforbundet var i høringen bekymret for at forslaget svekker den rettslige og parlamentariske kontrollen av regjeringens bruk av fullmakter og mener man trenger en overordnet prinsipiell offentlig debatt om bruk av krisefullmakter før regjeringen fremmer lovforslag som reiser prinsipielle spørsmål om demokratiet og rettsstaten.