- Norges totalforsvar er avhengig av at jurister bidrar, tilrettelegger og korrigerer

«Forstå situasjonen!» Det var tittel på et seminar hovedstyret i Juristforbundet avholdt over to dager i Oslo denne uken, og som ble åpnet av Juristforbundets president Sverre Bromander. Tema var beredskap, totalforsvar og det nye sikkerhetspolitiske landskapet for Norge og Europa.

En rekke foredragsholdere var invitert for å dele sine analyser med Juristforbundets hovedstyre og deler av forbundets sekretariat: seniorrådgiver Gjermund Eide om NATO, førsteamanuensis Anders Romarheim om polarisering i USA, professor Ulf Sverdrup om geopolitiske konfliktmønstre, seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr om forholdet Kina og Norge, professor Hallvard Notaker om situasjonen i USA etter valget, professor Øystein Tunsjø om Kina og den globale maktforskyvningen og direktør Odd Reidar Humlegård om totalforsvaret i Norge.

- Mest alvorlige siden andre verdenskrig

- Den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i nå, er den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Nå vet vi mer om den kampen om verdensmakten som utspiller seg og hvilke konsekvenser det kan få for Norge. Vi vet også mer om viktigheten av at Juristforbundet deltar og bidrar til at hele samfunnet retter seg inn mot en ny totalberedskap og totalforsvar, sier Juristforbundets president Sverre Bromander til Juristen etter seminaret.

- Det gjelder alt fra hvor pengene kommer til å bli brukt til hvordan lovverket vil utformes. Og ikke minst at de institusjonene mange av våre medlemmer representerer både utgjør noe av de viktigste elementene av totalforsvaret, altså at sivilsamfunnet skal fungere best mulig lengst mulig, samtidig som de samme institusjonen er noe av det viktigste vi forsvarer.

Bromander sier han valgte tema for seminaret etter å ha vært på Forsvarets høyskole.

- Der fikk jeg øynene opp for at den dype freden er over. Norges totalforsvar er helt avhengig av at våre medlemmer bidrar, tilrettelegger og korrigerer, og blir en sentral del av utviklingen.

- Utviklingen går feil vei

Juristforbundets visepresident Benedicte Gram-Knutsen deltok også på seminaret.

- For å kunne forstå juristenes rolle hva gjelder beredskap og sikkerhet, må vi også vite noe om hva som rører seg der ute og hvordan rettsstatlige prinsipper og demokratiet kan trues. Et demokrati tar lang tid å bygge opp, men kan raskt rives ned. Utviklingen går feil vei, andelen autokratiske land er økende, antallet demokratiske stater er nedadgående, sier hun.

- Det blåser en høyrepopulistisk vind over land i Europa og USA. Vi jurister, enten vi jobber i det private, domstolen, politi eller kommunal og statlig forvaltning, er portvakter og vår samfunnsoppgave er å vokte rettstaten. Juristene er rettstatens portvakt, derfor må vi ha en sentral rolle, og skrives inn i sikkerhet og beredskapsarbeidet, sier Gram-Knutsen.

Totalberedskapsmeldingen

Et av bakteppene for seminaret er Juristforbundets engasjement rundt totalberedskap og hvilken rolle juss og jurister spiller i dette. Under den åpne høringen på Stortinget om totalberedskapsmeldingen tidligere i år, sa Juristforbundets president Sverre Bromander at «beredskap er viktigere enn noen gang siden 90-tallet», men at man ikke må undergrave det vi søker å beskytte.

- Det vi søker å beskytte er jo en rettsstat, sa Bromander i høringen.

I et skriftlig innspill til høringen gikk Juristforbundet inn i flere deler av meldingen og pekte på at beredskap handler om mer enn politi og forsvar.

«Det er hele sivilsamfunnet som må styrke sin beredskap og som må settes i beredskap. Justissektoren, kommunene, arbeidslivet og utdanningssystemet er alle avgjørende for samfunnets motstandskraft. Derfor må meldingen også leses med et kritisk øye for hva som er utelatt. Hvor glemmer vi å bygge den helt nødvendige beredskapen?», skrev Juristforbundet i høringsinnspillet.

«Befolkningens rettigheter må beskyttes. Domstoler og klageinstanser må styrkes, ikke vingeklippes. Makt må kunne overprøves. Uten kontroll, ingen frihet», skrev Juristforbundet.