Grunnloven og klimajuss

Tore Killingland, klimarådgiver. Tidligere generalsekretær i Naturvernforbundet og miljødirektør i NORORG

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har svart meg her 16/6 på min kritikk av hvordan de har blandet jus og klimapolitikk på en uheldig måte. De hevder nå at de har hatt andre fagmiljøer til å gjennomgå utredningen, noe jeg selvfølgelig aksepterer. Min kritikk handler ikke om å gå mot forslag til nye klimatiltak, det må vi få mere av.

Imidlertid så har jeg gått ut mot NIM s forslag fordi jeg mener at det er dysfunksjonelt i forhold til det vi trenger av virkemidler for en bedre og mer treffsikker klimaforvaltning. Min viktigste kritikk handler altså om hva NIM-forslaget mangler for å gi temaet de behandler en helhetlig vurdering. Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil.

Midt i en global diskusjon om sosiale konsekvenser av klimatiltak og om hvordan raske klimatiltak kan skape ubalanse i energimarkedet (ca 80% av klimautslippene) og dermed økte utslipp, så kommer NIM med et forslag som ikke tar høyde for disse to problemstillingene.

Det synes vanskelig å forstå, - NIM driver jo primært med å forsvare menneskerettighetene. Nå vil de gjøre en innsats for klimaet også, - men det er ikke gull alt som glimrer.

Virkemidlenes utforming er viktige for det helhetlige resultatet vi vil oppnå. Dagens internasjonale rett tilsier at hvert land tar ansvar for sitt eget utslipp. Det er fordi hvert land skal ha incentiv for å redusere egne utslipp av både klimagassutslipp og tilhørende, «lokale» og helseskadelige forurensninger. Det siste har NIM glemt. CO2 slippes aldri ut alene.  

Selv om NIM har rett for hver juridiske bit av denne saken så setter de det sammen på en prinsipielt ny måte som altså blir en lineær løsning på det mangfoldige problemet vi står overfor her. 

I sitt svar til meg så er det gjennomgående at de ikke svarer på mine utfordringer til dem, men tar tak i en sekundær del av problemstillingen, tillegger meg argumenter som alle kan lese at jeg ikke har, og polemiserer mot mitt angivelige argument. Slitsomt. I sine svar overser NIM også at jeg er helt spesifikk i mine eksempler i den bestemte settingen med helt konkrete uttalelser til deres utredning.

Da kan de ikke bortforklare egne feil med at de har omtalt samme tema lengre ut i utredningen. For eksempel hevder NIM at jeg «underslår» at NIM omtaler Perspektivmeldingen. Jeg fastslår at det er en parallell til det NIM påpeker bør skje (s.3) og at Perspektivmeldingen mener det samme. At NIM diskuterer Perspektivmeldingen 20 sider bak er ikke relevant for mitt eksempel, men jeg kunne ha nevnt det.

Hovedpoenget mitt her var at NIM vrir på fakta til sin fordel: Små negative tall blir fremhevet, mens større positive tall blir dempet. (Se #3 her i mitt første innlegg) Det NIM ikke svarer på er at tallene viser at den virksomheten som NIM vil si nei til nyanlegg for, vil gå ned i Norge tross disse nyanleggene. De forholder seg ikke til at utslippene i den bransjen de vil regulere er på vei ned, men lar en uhåndterbar temperaturgrense (1,5 graders målet) avgjøre vedtak uansett forurensningssituasjonen for den aktuelle bransjen.

Og apropos 1,5 graders målet som jeg jobber med hver dag: Jeg går i rette med hvordan NIM bruker en ustabil og altså variabel temperaturparameter som grunnlag for presis forvaltning. [I følge NIM går jeg «i rette med temperaturmålet for global gjennomsnittlig temperaturøkning på 1,5 grad.» Det betyr antagelig at] NIM antar derfor at jeg ikke er for 1,5 graders målet. Det er altså feil.

De hevder omstendelig at jeg har utelatt deler av et avsnitt jeg skal ha sitert om konklusjonene fra Rystad Energy. (Kursiv under) Jeg har imidlertid ikke sitert dette avsnittet. Dette handler om min sterkeste kritikk i innlegget der jeg bruker uttrykket juks. Avsnittet de viser til lyder slik:

«Vi registrerer imidlertid at forskningsstudier fra SSB og en analyse av Rystad på oppdrag fra Norsk olje og gass begge konkluderer med at reduksjon i tilbudet av norsk olje vil redusere de globale utslippene, selv om det er uenighet om utslagene, premissene og effekten i gassmarkedene.»

Det som er viktig her nå er at selv i dette svaret sitt så viser NIM at de er gjennomgående upresise og de klipper fakta så den passer til sin historie. Den setningen som er understreket av NIM ovenfor viser det. Sitatet fra NIM må bety at SSB og Rystad er uenige, men SSB har ingen mening om gass. SSB har eksplisitt sagt at gass er så komplisert at de ikke tar det med i sin artikkel. Da har NIM allerede klippet bort konklusjonen til Rystad om gass som ikke passet i NIMs historie.

Videre stilte jeg spørsmål ved om det er lurt av NIM som en offentlig instans å trekke inn en klimaeffekt som Klimapanelet selv valgte ikke å ta med i klimabudsjettet, og dermed overprøve Klimapanelet. Dette fordi NIM helt riktig viste til at det globale karbonbudsjettet kan være mindre enn estimert på grunn av usikkerhet om såkalte feed-back-loops. I stedet for å svare så konstruerer de noe jeg ikke har skrevet for så å kritisere det: «ettersom FNs klimapanel ifølge Killingland ikke nevner denne risikoen selv.»

Selvfølgelig har Klimapanelet drøftet dette flere steder, men altså likevel ikke tatt det med i sitt klimabudsjett. 

Grunnloven har en overordnet generell funksjon og anvendelse. Dersom regler for olje- og gass-virksomheten skal konkretiseres i §112 så må annen virksomhet med samme konsekvens også reguleres etter de samme reglene. NIM har ikke adressert denne konsekvensen, men viser til at deres utredning bare gjelder enkeltvedtak om oljevirksomhet og at utslipp fra den norske oljebransjen i andre land er desidert størst.

Det siste er riktig, men for eksempel Yara er ansvarlig for klimautslipp utenfor landets grenser på 117% av de samlede norske utslipp i 2021. Det er mildt sagt et betydelig utslipp som burde vært diskutert.

Til slutt har NIM en avslutning om at menneskerettigheter og bærekraftsmål ikke kan stilles opp mot hverandre. Bra med en enighet til slutt, men NIM burde derfor ha drøftet hvordan deres forslag kan skape motsetninger mellom slike. NIM burde se på hvordan energimarkedet ved forsyningskrise som vi nå ser i Pakistan og Afrika som følge av krigen i Europa, skaper motsetninger mellom menneskerettighet nr 25 og FNs bærekraftsmål nr 7 og 13.

Forslaget til NIM åpner ikke for dette fordi de bare fokuserer på brutto klimautslipp fra det enkelte anlegg. Da ser en ikke at anlegget er en del av en helhet/system der bruken av energien er avgjørende for utslippene. Energieffektivitet er klimaeffektivitet. Systemet avgjør resultatet.

Ellers så har NIM en pussig presentasjon av meg kun som tidligere miljødirektør i oljebransjen. Etterlatt inntrykk er lett at jeg derfor har en slagside i mine vurderinger om klima. NIM vet at jeg har vært generalsekretær i Naturvernforbundet. Dessuten har jeg jobbet over ti år i Miljødepartementet og i Naturvernforbundet lenger enn jeg jobbet i Norsk olje og gass, men jeg fikk riktignok til mer klimatiltak i sistnevnte. Mener NIM at miljøvernere bør holde seg unna der problemene er? 

NIM er viktig og gjør mye bra. Det er å håpe at NIM etter en runde om kvalitetssikring, snart kommer med en utredning om hvordan en stresset klima- og energisituasjon utfordrer menneskerettighetene ikke bare i Europa, men i et globalt energisystem. Og om hvordan vi kan møte dette.