

Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Den 22. desember 2020 ga Høyesterett en kvinnelig industrimekaniker medhold i at hun ble seksuelt trakassert av to kunder. Dommen setter med dette den nedre grensen for hva som er ulovlig seksuell trakassering. Juristforbundet har tidligere skrevet om lagmannsrettens dom i samme sak.
Kvinnen, som er utdannet industrimekaniker, begynte å jobbe hos et bilverksted i 2015. Først som mekanikerlærling og senere i fast stilling. Hun var den eneste kvinnelige mekanikeren som var ansatt i verkstedet.
Hun opplevde gjentatte, ubehagelige hendelser fra to av verkstedets kunder. Den ene kunden hadde ved et tilfelle lagt hendene sine under genseren på den nedre delen av ryggen til kvinnen. Ved et annet tilfelle hadde den samme kunden latt som om han skulle ta henne i skrittet. Den andre kunden hadde over tid oppsøkt kvinnen. Han hadde videre ved flere anledninger kilt henne i midjen, og ved en anledning klapset kvinnen på baken.
Kvinnen ga tydelig beskjed til kundene om at oppførselen deres ikke var akseptabel. Videre meldte hun ifra til lege, daglig leder og styreleder i bedriften om hva hun opplevde på arbeidsplassen.
Tiltakene som ble iverksatt av bedriften innebar blant annet at kundene fikk beskjed om at de ikke var velkommen på verkstedet. Den ene kunden fortsatte imidlertid å oppsøke verkstedet.
Kvinnen anførte for lagmannsretten at ledelsen ikke tok hennes reaksjoner på alvor, og heller ikke tok tilstrekkelig grep for å hindre at den ene kunden oppsøkte henne på jobb. Hun ble etter hvert langtidssykemeldt.
Kvinnen anla søksmål mot de to kundene av bedriften hun arbeidet i, samt søksmål mot egen arbeidsgiver for manglende overholdelse av arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt. I tingretten og i lagmannsretten ble den ene kunden og arbeidsgiveren dømt. Arbeidsgiver ble imidlertid frifunnet for kravet om oppreisningserstatning. Kvinnen anket saken knyttet til kunden som ble frifunnet til Høyesterett.
Den dømte kunden anket også. Arbeidsgiver anket ikke. For Høyesterett gjaldt dermed saken kun de to kundene.
«Kvinnenorm»
Høyesterett viser i dommen til likestillingsloven 2013 § 8 annet ledd når det gjelder hva som er seksuell trakassering. Denne bestemmelsen er videreført i dagens likestillings- og diskrimineringslov § 13.
Av denne går det frem i tredje ledd at med «seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.» Av sjette ledd går det frem at arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å forebygge og forhindre seksuell trakassering.
I dommen skriver førstvoterende:
«Etter ordlyden må det for det første foreligge «seksuell oppmerksomhet», og denne må være «uønsket» fra den oppmerksomheten rettes mot. Slik jeg leser ordlyden, er disse to vilkårene grunnvilkår for forbudets anvendelsesområde. Videre rammes ikke enhver uønsket seksuell oppmerksomhet; det er et vilkår at oppmerksomheten er «plagsom». I dette ligger etter mitt syn terskelen for forbudets rekkevidde».
Høyesterett skriver videre at den nedre terskelen for når uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt, er angitt ved at oppmerksomheten må være «plagsom».
Hva som er plagsomt må i utgangspunktet vurderes objektivt, men Høyesterett viser til forarbeidene og skriver videre at det likevel må ses hen til en «kvinnenorm».
Bakgrunnen for dette er at kvinner opplever langt flere situasjoner som seksuell trakassering, enn menn. Høyesterett skriver at det er noe uklart hva som ligger i en slik norm, men at siktemålet er å gi den som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, et tilstrekkelig effektivt vern i lys av lovens formål om å hindre seksuell trakassering.
Begge kunder ble dømt
Høyesterett konkluderte med at kvinnen ble utsatt for seksuell trakassering fra begge kundene. Det ble lagt til grunn at samlet sett var handlingene uønsket og plagsomme i lovens forstand, og dermed også i strid med lovens forbud mot seksuell trakassering.
Det fremheves i dommen at enkeltepisoder ikke nødvendigvis er seksuell trakassering, men at man må se på det samlede bildet.
Samlet sett kan flere enkeltepisoder dermed utgjøre seksuell trakassering, slik som i denne saken. Kvinnen ble tilkjent oppreisningserstatning fra begge kundene med henholdsvis kr 20 000 og kr 15 000.
Dommen kan leses her.
Som medlem i Juristforbundet har du anledning til å kontakte Juristforbundets Advokatkontor for råd og veiledning i denne type saker.
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.