Ny dom har definert grense for seksuell trakassering 

I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.

Mandag, 11. januar 2021 - 7:15

Den 22. desember 2020 ga Høyesterett en kvinnelig industrimekaniker medhold i at hun ble seksuelt trakassert av to kunder. Dommen setter med dette den nedre grensen for hva som er ulovlig seksuell trakassering. Juristforbundet har tidligere skrevet om lagmannsrettens dom i samme sak. 

Kvinnen, som er utdannet industrimekaniker, begynte å jobbe hos et bilverksted i 2015. Først som mekanikerlærling og senere i fast stilling. Hun var den eneste kvinnelige mekanikeren som var ansatt i verkstedet.

Hun opplevde gjentatte, ubehagelige hendelser fra to av verkstedets kunder. Den ene kunden hadde ved et tilfelle lagt hendene sine under genseren på den nedre delen av ryggen til kvinnen. Ved et annet tilfelle hadde den samme kunden latt som om han skulle ta henne i skrittet. Den andre kunden hadde over tid oppsøkt kvinnen. Han hadde videre ved flere anledninger kilt henne i midjen, og ved en anledning klapset kvinnen på baken. 

Kvinnen ga tydelig beskjed til kundene om at oppførselen deres ikke var akseptabel. Videre meldte hun ifra til lege, daglig leder og styreleder i bedriften om hva hun opplevde på arbeidsplassen. 

Tiltakene som ble iverksatt av bedriften innebar blant annet at kundene fikk beskjed om at de ikke var velkommen på verkstedet. Den ene kunden fortsatte imidlertid å oppsøke verkstedet.

Kvinnen anførte for lagmannsretten at ledelsen ikke tok hennes reaksjoner på alvor, og heller ikke tok tilstrekkelig grep for å hindre at den ene kunden oppsøkte henne på jobb. Hun ble etter hvert langtidssykemeldt.


Advokatfullmektig Thea Larsen Normann (Foto: Juristforbundet)

Kvinnen anla søksmål mot de to kundene av bedriften hun arbeidet i, samt søksmål mot egen arbeidsgiver for manglende overholdelse av arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt. I tingretten og i lagmannsretten ble den ene kunden og arbeidsgiveren dømt. Arbeidsgiver ble imidlertid frifunnet for kravet om oppreisningserstatning. Kvinnen anket saken knyttet til kunden som ble frifunnet til Høyesterett.

Den dømte kunden anket også. Arbeidsgiver anket ikke. For Høyesterett gjaldt dermed saken kun de to kundene. 

«Kvinnenorm» 

Høyesterett viser i dommen til likestillingsloven 2013 § 8 annet ledd når det gjelder hva som er seksuell trakassering. Denne bestemmelsen er videreført i dagens likestillings- og diskrimineringslov § 13.

Av denne går det frem i tredje ledd at med «seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.» Av sjette ledd går det frem at arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å forebygge og forhindre seksuell trakassering. 

I dommen skriver førstvoterende: 

«Etter ordlyden må det for det første foreligge «seksuell oppmerksomhet», og denne må være «uønsket» fra den oppmerksomheten rettes mot. Slik jeg leser ordlyden, er disse to vilkårene grunnvilkår for forbudets anvendelsesområde. Videre rammes ikke enhver uønsket seksuell oppmerksomhet; det er et vilkår at oppmerksomheten er «plagsom». I dette ligger etter mitt syn terskelen for forbudets rekkevidde». 

Høyesterett skriver videre at den nedre terskelen for når uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt, er angitt ved at oppmerksomheten må være «plagsom».

Hva som er plagsomt må i utgangspunktet vurderes objektivt, men Høyesterett viser til forarbeidene og skriver videre at det likevel må ses hen til en «kvinnenorm».

Bakgrunnen for dette er at kvinner opplever langt flere situasjoner som seksuell trakassering, enn menn. Høyesterett skriver at det er noe uklart hva som ligger i en slik norm, men at siktemålet er å gi den som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, et tilstrekkelig effektivt vern i lys av lovens formål om å hindre seksuell trakassering. 

Begge kunder ble dømt 

Høyesterett konkluderte med at kvinnen ble utsatt for seksuell trakassering fra begge kundene. Det ble lagt til grunn at samlet sett var handlingene uønsket og plagsomme i lovens forstand, og dermed også i strid med lovens forbud mot seksuell trakassering.

Det fremheves i dommen at enkeltepisoder ikke nødvendigvis er seksuell trakassering, men at man må se på det samlede bildet.

Samlet sett kan flere enkeltepisoder dermed utgjøre seksuell trakassering, slik som i denne saken. Kvinnen ble tilkjent oppreisningserstatning fra begge kundene med henholdsvis kr 20 000 og kr 15 000.

Dommen kan leses her. 

Som medlem i Juristforbundet har du anledning til å kontakte Juristforbundets Advokatkontor for råd og veiledning i denne type saker.

Ledige stillinger:

LOGO Council of Europe
Council of Europe, Directorate of Human Resources
Søknadsfrist: 
18.01.2021
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet
Søknadsfrist: 
21.01.2021
LOGO Regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokaten
Søknadsfrist: 
22.01.2021
LOGO E-HELSE
Direktoratet for e-helse, Avdeling juss og informasjonssikkerhet
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet, Førde
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO Oslo Met
OsloMet - Storbyuniversitetet
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO JAG
JAG Assistanse AS
Søknadsfrist: 
31.01.2021
LOGO Namdal tingrett
Namdal tingrett
Søknadsfrist: 
01.02.2021
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
14.02.2021
LOGO Vest-Telemark tingrett
Vest-Telemark tingrett
Søknadsfrist: 
15.02.2021