«Et inngripende og svært nedverdigende tiltak overfor de innsatte»
– Justisdepartementet ønsker å innføre spyttbeskyttere i norske fengsler for å håndtere innsatte som utagerer ved å spytte. Departementet går med dette inn for å møte uønsket atferd fra innsatte med økt tvangsbruk, skriver Marianne Roska Valheim.
Av Marianne Roska Valheim, Jussbuss
Da forslaget først ble sendt på høring i 2019 møtte det sterk motstand fra flere av høringsinstansene. Jussbuss var blant dem som mente at økt tvangsbruk ikke ville løse problemet med spytting, og at det heller må tas tak i de underliggende problemene som skaper den uønskede atferden.
I høringsbrevet gikk tvangsmiddelet under navnet spytthette. Når departementet nå viderefører forslaget i Prop. 143 L (2019-2020) har det byttet navn til spyttbeskytter. Beskytter høres unektelig mindre inngripende ut enn hette, men da det fortsatt er snakk om en hette som med tvang skal tres over hodet på den innsatte, er betegnelsen spyttbeskytter lite treffende.
Svakt grunnlag for å innføre nytt tvangsmiddel
Jussbuss har forståelse for ubehaget spytting påfører ansatte og andre innsatte. Problemet må imidlertid løses med andre midler enn tvang.
Gjennom vår daglige kontakt med innsatte erfarer vi at makt- og tvangsbruk medfører økt frustrasjon og aggresjon blant innsatte. Bruk av spytthette vil derfor kunne bidra til mer utagering fremfor å være konfliktdempende.
Spytthette er et inngripende og svært nedverdigende tiltak overfor de innsatte. Konsekvensene av bruken må derfor vurderes nøye før tiltaket innføres. Jussbuss etterlyste i høringsrunden en grundig vurdering av spytthettens skadepotensial. I proposisjonen vises det hovedsakelig kun til at politiet har anvendt spytthetter i flere år, og at det i løpet av disse årene ikke er kjent at bruken har forårsaket skade. Departementet anser derfor skadepotensialet for å være lite. Departementet vurderer også i liten grad ubehaget og den psykiske belastningen den innsatte vil oppleve ved å bli påført en spytthette.
Dette er ikke en god nok vurdering av konsekvensene ved å innføre spytthetter i fengslene. Grunnlaget for å innføre et svært inngripende tvangsmiddel er på dette tidspunktet derfor tynt.
Sivilombudsmannen har foreslått at betjenter og andre innsatte i Kriminalomsorgen kan iføre seg spyttvisir, eventuelt i kombinasjon med annet vernetøy, som et alternativ til bruk av spytthetter. Dette er et mindre inngripende tiltak som tjener samme formål, men departementet har unnlatt å vurdere dette i Prop. 143 L (2019-2020).
Gjennom straffegjennomføringen skal den innsatte gis mulighet til å tilpasse seg et liv utenfor fengselet. Å møte uønsket atferd med å tre en hette over hodet på folk er et dehumaniserende og nedverdigende tiltak som ikke tjener dette formålet. Selv om kriminalomsorgen har plikt til å ivareta både ansattes og innsattes sikkerhet, bør dette skje på andre måter enn ved bruk av tvangstiltak som spytthette.
Rehabilitering med spytthette?
I tillegg til å innføre spytthette som lovlig tvangsmiddel, ønsker departementet også å senke terskelen for å anvende det de betegner som lettere tvangsmidler. Spytthette vil etter forslaget falle innenfor denne kategorien. Tvangsmidler vil dermed gjøres mer tilgjengelig for de ansatte i fengslene.
Ifølge en undersøkelse fra 2014 var det 8 % av innsatte som ikke hadde tegn på psykiske lidelser.(1) Det er derfor betenkelig at departementet velger å øke tvangsbruken mot en allerede sårbar gruppe. Lite tilsier at økt tvangsbruk vil virke rehabiliterende.
Utageringen kan også sees i sammenheng med de siste års kutt i bevilgningene til Kriminalomsorgen, som har gått hardt utover bemanningssituasjonen i fengslene og aktivitetstilbudet til de innsatte.
Det er kritikkverdig at det nå foreslås nedverdigende tvangshjemler som åpner for tvangsbruk, i stedet for å bevilge de sårt trengte midlene som Kriminalomsorgen trenger for å sikre en god soning.
(1) Cramer, Victoria, “Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettpsykiatri Helseregion Sør-Øst (2014)
