

«Et inngripende og svært nedverdigende tiltak overfor de innsatte»
– Justisdepartementet ønsker å innføre spyttbeskyttere i norske fengsler for å håndtere innsatte som utagerer ved å spytte. Departementet går med dette inn for å møte uønsket atferd fra innsatte med økt tvangsbruk, skriver Marianne Roska Valheim.
Av Marianne Roska Valheim, Jussbuss
Da forslaget først ble sendt på høring i 2019 møtte det sterk motstand fra flere av høringsinstansene. Jussbuss var blant dem som mente at økt tvangsbruk ikke ville løse problemet med spytting, og at det heller må tas tak i de underliggende problemene som skaper den uønskede atferden.
I høringsbrevet gikk tvangsmiddelet under navnet spytthette. Når departementet nå viderefører forslaget i Prop. 143 L (2019-2020) har det byttet navn til spyttbeskytter. Beskytter høres unektelig mindre inngripende ut enn hette, men da det fortsatt er snakk om en hette som med tvang skal tres over hodet på den innsatte, er betegnelsen spyttbeskytter lite treffende.
Svakt grunnlag for å innføre nytt tvangsmiddel
Jussbuss har forståelse for ubehaget spytting påfører ansatte og andre innsatte. Problemet må imidlertid løses med andre midler enn tvang.
Gjennom vår daglige kontakt med innsatte erfarer vi at makt- og tvangsbruk medfører økt frustrasjon og aggresjon blant innsatte. Bruk av spytthette vil derfor kunne bidra til mer utagering fremfor å være konfliktdempende.
Spytthette er et inngripende og svært nedverdigende tiltak overfor de innsatte. Konsekvensene av bruken må derfor vurderes nøye før tiltaket innføres. Jussbuss etterlyste i høringsrunden en grundig vurdering av spytthettens skadepotensial. I proposisjonen vises det hovedsakelig kun til at politiet har anvendt spytthetter i flere år, og at det i løpet av disse årene ikke er kjent at bruken har forårsaket skade. Departementet anser derfor skadepotensialet for å være lite. Departementet vurderer også i liten grad ubehaget og den psykiske belastningen den innsatte vil oppleve ved å bli påført en spytthette.
Dette er ikke en god nok vurdering av konsekvensene ved å innføre spytthetter i fengslene. Grunnlaget for å innføre et svært inngripende tvangsmiddel er på dette tidspunktet derfor tynt.
Sivilombudsmannen har foreslått at betjenter og andre innsatte i Kriminalomsorgen kan iføre seg spyttvisir, eventuelt i kombinasjon med annet vernetøy, som et alternativ til bruk av spytthetter. Dette er et mindre inngripende tiltak som tjener samme formål, men departementet har unnlatt å vurdere dette i Prop. 143 L (2019-2020).
Gjennom straffegjennomføringen skal den innsatte gis mulighet til å tilpasse seg et liv utenfor fengselet. Å møte uønsket atferd med å tre en hette over hodet på folk er et dehumaniserende og nedverdigende tiltak som ikke tjener dette formålet. Selv om kriminalomsorgen har plikt til å ivareta både ansattes og innsattes sikkerhet, bør dette skje på andre måter enn ved bruk av tvangstiltak som spytthette.
Rehabilitering med spytthette?
I tillegg til å innføre spytthette som lovlig tvangsmiddel, ønsker departementet også å senke terskelen for å anvende det de betegner som lettere tvangsmidler. Spytthette vil etter forslaget falle innenfor denne kategorien. Tvangsmidler vil dermed gjøres mer tilgjengelig for de ansatte i fengslene.
Ifølge en undersøkelse fra 2014 var det 8 % av innsatte som ikke hadde tegn på psykiske lidelser.(1) Det er derfor betenkelig at departementet velger å øke tvangsbruken mot en allerede sårbar gruppe. Lite tilsier at økt tvangsbruk vil virke rehabiliterende.
Utageringen kan også sees i sammenheng med de siste års kutt i bevilgningene til Kriminalomsorgen, som har gått hardt utover bemanningssituasjonen i fengslene og aktivitetstilbudet til de innsatte.
Det er kritikkverdig at det nå foreslås nedverdigende tvangshjemler som åpner for tvangsbruk, i stedet for å bevilge de sårt trengte midlene som Kriminalomsorgen trenger for å sikre en god soning.
(1) Cramer, Victoria, “Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettpsykiatri Helseregion Sør-Øst (2014)
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.