«Mindre penger gir ikke mer rehabilitering»
- Etter møter med klienter, fagfolk og ansatte i Kriminalomsorgen erfarer Jussbuss at lite ressurser i stor grad påvirker bemanningssituasjonen i fengslene, skriver Amalie Sofie Bruun Larsen.
Norge har lenge vært et landene i verden med lavest tilbakefallsstatistikk. Rehabiliteringen av de innsatte har mye av æren for dette.
Gode soningsforhold, sosiale aktiviteter, fellesskap, utdanning og oppfølging av de innsatte er en viktig del av rehabiliteringen.
Fengsel er ikke bare ment å beskytte samfunnet mot kriminalitet, men også et verktøy for å hjelpe disse tilbake til et liv uten kriminalitet.
Med de siste års kutt i Kriminalomsorgen står tilbakefallsstatistikken i fare.
Går ut over innsatte
Regjeringen utrykker i Granavolden-plattformen at de vil arbeide for et mer rehabiliterende straffegjennomføringssystem ved at det legges større vekt på innholdet i soningen. Ironisk nok kuttes Kriminalomsorgens budsjetter, som ledd i avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen.
Jussbuss stiller seg uforstående til hvordan en skal kutte i fengslenes budsjetter samtidig som innholdet skal forbedres. Kuttene, som i utgangspunktet er ment å ramme på et administrativt nivå, går etter vår erfaring hardt ut over tilbudet til de innsatte.
Etter møter med klienter, fagfolk og ansatte i Kriminalomsorgen erfarer Jussbuss at lite ressurser i stor grad påvirker bemanningssituasjonen i fengslene.
Betjentene, som har et særlig ansvar om å følge opp den enkelte innsatte under straffegjennomføringen får mindre tid til den enkelte innsatte når bemanningen kuttes. Med færre betjenter på jobb følger mindre fellesskapstid og mer innlåsing. Europarådets torturforebyggingskomite (CPT) anbefaler at innsatte har minst åtte timer felleskap hver dag.
Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at en stor andel av de innsatte har mindre enn åtte timer felleskap, særlig i helger og på helligdager.
Innelåst store deler av døgnet
Til forskjell fra i Norge er det i Danmark og Sverige regelfestede begrensninger i at innsatte ikke skal låses inn mer enn 12 timer i døgnet. Å sitte innelåst store deler av døgnet er svært inngripende, og kan påføre varige skader på de innsatte. Denne praksisen i norske fengsler er på ingen måte i tråd med regjerings ønske om et mer rehabiliterende straffegjennomføringssystem.
Budsjettkuttene går også utover fengslenes tilbud av programvirksomhet. Programvirksomheten i fengslene består av kurs som skal hjelpe de innsatte å takle sine livsutfordringer, som for eksempel sinnemestringskurs, kurs for sedelighetsdømte, pappakurs og samtalegrupper for kvinner.
Både antall kurs og kursenes omfang og kontinuitet er nedadgående. Fengslene har for lite ressurser til å sende sine ansatte på opplæring og heller ikke nok bemanning til å gjennomføre kursene. Dette er problematisk da det er helt nødvendig at de innsatte aktivt konfronterer og jobber med de livsutfordringer de har for å oppnå bedring.
Videre kuttes det i stillinger som skal hjelpe innsatte med tilbakeføringen til samfunnet, gjennom praktisk tilrettelegging ved hjelp til å finne bolig, håndtere gjeld og komme ut i arbeid eller utdanning. Å beholde sosialkonsulenter og tilbakeføringskoordinatorer er sentralt for en god tilbakeføring.
Det er ingen tvil om at kuttene i Kriminalomsorgen påvirker innholdet i soningen og rehabiliteringen av de innsatte. Selv om offentlige budsjetter vil bli strammere i årene framover, vil ytterligere kutt i Kriminalomsorgen kunne straffe seg. Kriminalitetsforebyggingen svekkes og tilbakefallsstatistikken vi i Norge er så stolte av står i fare.
Kriminalomsorgen må iverksette konkrete tiltak som prioriterer innsattes rehabilitering. For å muliggjøre dette må fengslene gis tilstrekkelig ressurser og de må forvalte ressursene på en god måte.
