«Nytt innhogg i flyktningers retts­sikkerhet» 

Av Sveinung Liland Hartveit, Jussbuss

Mens millioner av mennesker flykter fra krigsherjede områder, foreslår Justis- og beredskapsdepartementet innstramninger av flyktningbegrepet i utlendingsloven av 2008. Forslaget presenteres som en beredskapsregel, og retter seg mot «en situasjon med en betydelig økning i asyltilstrømningen» til Norge.

Retten til flyktningstatus fratas personer som har behov for beskyttelse hvis de ikke er konvensjonsflyktninger, og de gis i første omgang rett til en midlertidig toårig oppholdstillatelse.

Dette innlegget fokuserer på bakgrunnen for flyktningbegrepet, den foreslåtte endringen, konsekvensene forslaget har for retten til familiegjenforening og flyktningenes rettssikkerhet.

Statusen som «flyktning» etter utlendingsloven §28 (1) påvirker utlendingers rettsstilling. Den gir eksempelvis rett til asyl, jf. §28 (2), og foreldre rett til gjenforening med barn som har opphold etter §28, jf. §43.

Det er to grupper personer som kan få status som flyktning. Den ene er flyktninger etter flyktningkonvensjonen, jf. §28 (1) a. Den andre er øvrige personer som står «i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet», jf. §28 (1) b.

Disse personene ble først innlemmet i flyktningbegrepet i dagens utlendingslov, og hadde ikke den rettsstillingen etter utlendingsloven av 1988. Det er altså krigsflyktningene og andre utsatte og sårbare personer som forslaget får negative konsekvenser for. 

Hovedgrunnen til at flyktningbegrepet ble utvidet i 2008 var at verken utvalget eller departementet mente det var gode grunner til å skille mellom ulike flyktninggrupper som alle har behov for beskyttelse. Dette standpunktet ble nådd etter grundige og veloverveide vurderinger.

Begrunnelsen for den foreslåtte beredskapshjemmelen er tynn. Det er kritikkverdig at departementet foreslår å endre rettstilstanden til flyktningers ugunst uten en grundigere vurdering og uten en tilfredsstillende konsekvensutredning, særlig i lys av den grundige vurderingen som ble foretatt da flyktningbegrepet ble utvidet til den sårbare gruppens gunst i 2008. 

Det er videre uklart når regelen vil komme til anvendelse. Det avgjørende er om det er en «betydelig økning i asyltilstrømningen». Formuleringen «betydelig» er vid og gir lite veiledning for hvilke krav som stilles til asyltilstrømningen. Ifølge høringsnotatet vil terskelen avhenge av Norges mottakskapasitet til enhver tid, og det er tilstrekkelig at det er en klar risiko for at praktiske utfordringer kan oppstå i registrerings- og innkvarteringsprosessen mv.

Det blir ikke nærmere presisert hva dette vil innebære, og vilkåret er egnet til å skape uklarhet og usikkerhet. Den foreslåtte beredskapshjemmelenkan derfor gå utover rettssikkerheten til fremtidige asylsøkere. Særlig er dette tilfellet når det foreslås at utlendingene ikke gis fritt rettsråd ved klage om oppholdstillatelse etter den foreslåtte regelen.

FNs Høykommisjonær for flyktninger understrekte i forbindelse med et lignende lovforslag i Sverige fra 2016 at det kan få alvorlige konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse å leve uten foreldrene over flere år og med vissheten om at familiegjenforening kan være avskåret. Dette forslaget legger opp til de samme konsekvensene ved at barn med oppholdstillatelse etter forslaget må vente i to år i et fremmed land før foreldrene kan søke om familiegjenforening.

For barn som er 16 år når de får oppholdstillatelsen, innebærer forslaget at retten til familiegjenforening etter §43 i praksis avskjæres. Dette er svært bekymringsverdig. 

Forslaget vil endre en velbegrunnet og veloverveid likestilling av personer med beskyttelsesbehov og vern mot utsendelse etter ulike konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, og griper inn i rettsstillingen til enslige mindreårige og deres foreldre på en alvorlig måte.

Regelens virkeområde er også svært uklart, noe som, kombinert med at utlendingene ikke gis fritt rettsråd ved klage om oppholdstillatelse etter regelen, kan gå hardt utover utlendingenes rettssikkerhet. Dette forslaget er ikke den norske rettsstat og det norske samfunn verdig.