August Simonsen
August Simonsen

«Det bør ikke være politikerne som velger retts­statens vakt­bikkjer»

Vårt system for utnevnelse av dommere er bygget for godværsdager, men rettsstaten må også tåle en skikkelig regnskur. Det er for sent å tette hullene i taket når det allerede har begynt å regne, skriver jusstudent og politiker August Simonsen.

Torsdag, 9. april 2020 - 9:01

I Norge er det regjeringen, eller “Kongen i statsråd”, som utnevner dommere. Denne ordningen bør endres. Politikere bør ikke kunne velge rettsstatens vaktbikkjer

Måten vi utnevner dommere på i Norge medfører en potensiell fare for uheldige bindinger mellom den utøvende og den dømmende makt. Formelt sett er det ingenting som hindrer at regjeringen bygger ned domstolene fra innsiden gjennom å oppnevne korrupte dommere. 

Innstillingsrådet

For å redusere risikoen for slike bindinger mellom regjeringen og domstolene, ble Innstillingsrådet for dommere opprettet i 2002. Rådet består av tre dommere, en advokat, en jurist i offentlig sektor og to medlemmer som ikke er jurister. Alle er oppnevnt av regjeringen.

Innstillingsrådet intervjuer og vurderer søkerne, før de kommer med en faglig begrunnet anbefaling om hvem som bør tildeles det ledige dommerembetet. Deretter er det regjeringen som formelt sett fatter oppnevnelsesvedtaket.

Vi har altså et organ, nedsatt av regjeringen, som avgir en anbefaling som regjeringen fritt kan velge om de vil følge eller ikke. Her er det noe som skurrer.

Likevel har ordningen fungert fint i praksis. Dette skyldes at regjeringen ikke har oppnevnt Innstillingsrådets medlemmer på politisk grunnlag, samt at regjeringen lojalt har fulgt Innstilingsrådets innstilling. Men strengt tatt har vi ingen garantier for at alle fremtidige regjeringer kommer til å lytte til rådets faglige anbefaling.

Med loven i hånd kan regjeringen oppnevne akkurat hvem de vil, så lenge vedkommende oppfyller gitte krav til alder og utdannelse. Dette åpner for maktmisbruk. 

Heller ikke vi er immune

Det er kanskje usannsynlig at vi vil få en regjering som ønsker å svekke rettsstaten, men det er på ingen måte umulig. I mange europeiske land er populistiske krefter på fremmarsj. I Polen og Ungarn har rettsstaten blitt bygget ned i løpet av kort tid.

Den demokratiske tradisjonen er riktig nok sterkere i Norge, men heller ikke vi er immune mot slike politiske strømninger. 

Hypotetisk sett kan det oppstå en lignende situasjon i Norge. Vi kan få en demokratisk valgt regjering som med tiden begynner å utvikle autoritære trekk. En regjering som er mer opptatt av å beskytte sin egen makt enn å bevare det liberale demokratiet og rettsstaten.

Det er ikke utenkelig at en slik regjering vil misbruke tilliten i det norske systemet til å oppnevne partiske dommere.

En slik situasjon ville ført til et voldsomt oppstyr og sterke protester fra både Stortinget og pressen, men verken Stortinget eller samfunnet for øvrig ville strengt tatt hatt noe de skulle ha sagt. Til syvende og sist er det regjeringen som bestemmer hvem som får bli dommere. 

Grunnloven bør være del av forsvarsverket

For å sikre det norske demokratiet bør vi ha en grunnlov som hindrer at den utøvende makt kan blande seg inn i dommerutnevnelsene. I dag er er det bare våre demokratiske verdier og sterke rettskultur som hindrer at regjeringen blander seg.

Det er vel og bra med en sterk rettskultur, men det er ikke gitt at den er sterk nok til å stoppe en autoritær regjering med antidemokratiske intensjoner.

Derfor bør også Grunnloven være en del av forsvarsverket som beskytter domstolenes uavhengighet. 

Det er nå, mens tanken på en antidemokratisk regjering er fjern, at vi må gjøre de nødvendige endringene. For når vi først har fått en regjering som ønsker å ta kontroll over domstolene er det for sent.

Må flyttes til uavhengig organ

Sannsynligheten for at dette problemet noen gang kommer på spissen er kanskje liten, men den potensielle skaden er stor.

Heldigvis er løsningen forholdsvis enkel: Kompetansen til å utnevne dommere må flyttes fra regjeringen til et uavhengig organ, hvor representanter fra regjeringen ikke har flertall.

En kan for eksempel tenke seg at de juridiske fakultetene og andre uavhengige institusjoner får faste representanter i dette organet. Oppnevnelsesorganet kan bygges opp på ulike måter, men hovedpoenget er at det må være uavhengig av regjeringen. 

På den måten vil ikke regjeringen lenger ha mulighet til å håndplukke sine egne favorittdommere. Dette vil være et lite, men ikke ubetydelig grep for å styrke domstolenes uavhengighet.

Det vil være en enkel, billig og gjennomførbar forsikring for rettsstaten. 

Vårt system for utnevnelse av dommere er bygget for godværsdager, men rettsstaten må også tåle en skikkelig regnskur. Det er for sent å tette hullene i taket når det allerede har begynt å regne.

Ledige stillinger:

LOGO Namdal tingrett
Namdal tingrett
Søknadsfrist: 
25.05.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
25.05.2020
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet, Personalseksjonen
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO Longyearbyen
Longyearbyen Lokalstyre
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO NVE
NVE Reguleringsmyndigheten for energi - RME
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
31.05.2020
LOGO Vestfold tingrett
Vestfold tingrett
Søknadsfrist: 
31.05.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO ESA
EFTA Surveillance Authority, Brussels
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO Asker og Bærum tingrett
Asker og Bærum tingrett
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO CREO
CREO Forbundet for kunst og kultur
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO LO Norge
LO Norge, juridisk avdeling
Søknadsfrist: 
05.06.2020
LOGO Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune, FAMILIENS HUS
Søknadsfrist: 
12.06.2020
LOGO Økokrim
Økokrim, Skatteteamet (Oslo)
Søknadsfrist: 
15.06.2020