

Hvordan være tillitsvalgt i en krisetid?
Dette er en krevende tid å være tillitsvalgt. Hvordan kan man være den beste tillitsvalgte når samfunnet er i krise?, spør Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat.
De etatene man virker som tillitsvalgt i er kanskje blant de som skal virke best mulig i krisen? Kanskje til og med bekjempe den? Hvordan kan man best bidra som tillitsvalgt under denne store felles dugnaden?
Vi skal selvfølgelig delta fullt ut og bidra som best vi kan ved å sette inn en ekstra innsats. Og vi skal ta ansvar ved å ta vare på de verdiene vi er satt til å passe på. Det gjør vi best ved å verne om medlemmene våre og stå opp for rettighetene til arbeidstakerne.
De som skal utføre et arbeid og viktige oppgaver i en særdeles krevende tid fortjener at vi er ekstra på vakt for dem og ekstra flinke til å ivareta deres ve og vel.
Vi som tillitsvalgte skal være fleksible og løsningsorienterte, men dette er også tiden for at noen reiser seg opp og sier ifra. Vi skal ta ansvar for å finne de gode løsningene, og de gode løsningene er helt avhengig av at noen står opp og ivaretar arbeidstakerne og forsvarer deres rettigheter.
Vi gir en mye bedre støtte og er en mye bedre samarbeidspartner for arbeidsgiver om vi støtter de gode sakene, sier nei til de sakene som ikke er bra, og kommer med forbedringsforslag i de sakene som har et forbedringspotensiale.
Dersom vi tillitsvalgte er påpasselige, sterke og tydelige, vil det være en trygghet for alle parter - som da vet at noen vil si i fra om det trås feil. Ledelsen vet da at deres arbeidstakere blir godt ivaretatt av sine fagforeninger. Vi bidrar rett og slett til at ledelsen kan gjøre en best mulig jobb under denne krisen om vi sier tydelig ifra.
Ting går fort
I en krise går ting gjerne veldig fort. Raskere enn man har kontroll på. Det kan rett og slett gå over stokk og stein.
Fremover vil ledelsen ved mange arbeidsplasser innkalle tillitsvalgte til forhandlinger og drøftinger om flere forhold: Om utvidelse av arbeidstid og overtid, om permiteringer og oppsigelser, om risikokartlegginger og vernetiltak.
Hva gjør vi som er tillitsvalgte da?
Når vi ser hvor galt det kan gå når selv regjeringen, med hele sitt apparat i ryggen, kan fremme en koronalov som de gjorde, så kan vi bare tenke oss og frykte hvor galt det kan gå når enkelte arbeidsgivere skal legge frem sine forslag til forhandlinger eller drøftinger i hui og hast.
Derfor er det viktigere enn noensinne at vi som tillitsvalgte er på vakt mot det som legges fram, og er kritisk konstruktive og sunt skeptiske.
Aldri har arbeidsgiver så stort behov for fagforeninger som sier ifra og ivaretar sine medlemmer som i en krisetid eller en reform.
Dugnaden
Dette er ikke tiden for å stille urimelige krav. Men vi skal kjempe for rettighetene våre. Ingen, heller ikke denne dugnaden, er tjent med at vi går for mye på akkord med rettighetene utover det som er nødvendig for å få samfunnet vårt til å fungere.
Vi skal ivareta sikkerhetsnettet vårt, og sørge for at det er best mulig i en krevende tid. Vi tar ansvar ved å sørge for det. Det er det beste vi kan gjøre i denne dugnaden.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.