Nicolay Skarning (t.v.) og Jan-Erik Sverre er leder og nestleder i Kvales arbeidsrettsavdeling (Foto: Kvale)

«Vi mener undersøkelsen gir et interessant bilde og den bekrefter vårt inntrykk»

Replikk om dissenser i arbeidsrettssakene

Mandag, 21. januar 2019 - 15:56

Replikk til advokat Atle Sønsteli Johansen i LO fra advokatene (H) Nicolay Skarning og Jan-Erik Sverre i Kvale advokatfirma

Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen går i Juristen ut mot vår undersøkelse og artikkel om dissenser i arbeidsrettssakene. 

Vår undersøkelse fra Oslo tingrett over to år viste at det var 2,5 ganger flere dissenser fra arbeidstakermeddommerne enn fra arbeidsgiverdommerne. Vi bemerker at med ett unntak var det meddommere fra LO-forbund, som tok dissens.

Sønsteli Johansen har kritiske merknader til metodikken som ble benyttet i undersøkelsen som kommenteres i vår artikkel. Vi har selv påpekt at vår undersøkelse er begrenset i både tid og rom, og at det derfor ikke kan trekkes for vidtrekkende konklusjoner fra den.

Vi mener likevel at undersøkelsen gir et interessant bilde, og den bekrefter vårt inntrykk basert på egne erfaringer i domstolene.

At Sønsteli Johansen trekker fram ett enkelteksempel på at Høyesterett var enig med en dissenterende meddommer fra arbeidstakersiden, endrer etter vårt syn ikke dette. Vi er uansett åpne for at LO, eller andre som har tid og anledning, kan gjøre nærmere undersøkelser, og har derfor også oppfordret til at interesserte til å ta kontakt for å få tilgang til vårt underlagsmateriale, som dessuten allerede er oversendt til bl.a. LO og NHO og Domstolsadministrasjonen.

Habiliteten

På overordnet nivå har Høyesteretts ankeutvalg (HR-2012-1451-U avsnitt 19) uttalt følgende om habiliteten til arbeidslivskyndige meddommere:

“Det er i vår sak spørsmål om habiliteten til en arbeidslivskyndig meddommer. Selv om dette må avgjøres ut fra de alminnelige reglene om dommerhabilitet, gjør det seg i slike tilfeller særlige hensyn gjeldende. For eksempel innebærer ordningen og reglene for oppnevnelse av arbeidslivskyndige meddommere, at generelle arbeidsgiver- eller arbeidstakerinteresser i seg selv ikke kan medføre inhabilitet, se til illustrasjon Rt-1996-1528 “

I denne saken var det en advokat fra LO-systemet som protesterte mot arbeidsgivermeddommeren, og vant frem, fordi arbeidsgiverdommeren hadde tatt stilling til tilsvarende spørsmål i annen sak. 

Det er viktig å få inn den arbeidslivskyndighet som meddommerne har med seg. Vi er dessuten ikke i tvil om at meddommerne på begge sider gjør sitt arbeid etter beste skjønn. Men ordningen etter arbeidsmiljøloven § 17-7 med at partene i realiteten oppnevner meddommer selv, skaper en viss fare for bindinger mellom advokat og meddommer, særlig når de er fra samme organisasjon.

Forholdet er ikke kommentert i Sønsteli Johansens kommentar. Slik binding mellom advokat og meddommer fant lagmannsretten ikke akseptabel i LA-2009-61643 (rettskraftig avgjørelse), hvor retten uttalte:

“A har, slik det er vanlig i saker av denne karakter, fått støtte av sin fagforening under oppsigelsessaken. I utgangspunktet må det være slik at det ikke innebærer inhabilitet at en meddommer er ansatt eller har et sentralt tillitsverv i en forening på samme side i arbeidslivet som en part; at det ofte vil være slik følger av hele systemet med arbeidslivskyndige meddommere. Hvorvidt tillitsverv i samme forening er inhabilitetsgrunn, må vurderes konkret. I vår sak er meddommeren sentral tillitsvalgt i samme organisasjon som ankemotparten er organisert i og som hennes prosessfullmektig er ansatt i som advokat. Etter lagmannsrettens vurdering medfører en slik konstellasjon av tillitsverv hos meddommeren og organisatorisk tilknytning hos ankemotparten og hennes prosessfullmektig, slike særegne forhold som er egnet til å svekke den allmenne tillitt til meddommerens habilitet, jf domstolloven § 108.” 

Meddommeren ble funnet inhabil og tingrettens dom ble opphevet. Saken illustrerer at en for tett kobling mellom den arbeidslivskyndige meddommer og parten kan gi grunnlag for å svekke den allmenne tillitt til domstolens habilitet. 

Tilfeldighetsprinsippet

Vi tror ordningen med arbeidslivskyndige meddommere ville få større tillit generelt dersom meddommerne ble trukket ut av domstolen etter tilfeldighetsprinsippet, en fra arbeidsgiver- og en fra arbeidstakersiden. Et tilfeldighetsprinsipp benyttes ved utvelgelse av meddommere i straffesaker, jf. domstolloven § 86 andre ledd.

Da ville man tilføre arbeidslivskyndighet, uten fare for mistanke om bindinger mellom advokat og den meddommer han eller hun får oppnevnt.

Det hadde vært interessant om Sønsteli Johansen, med hans erfaring, hadde kommentert vårt forslag om dette. 

Vi har til slutt merket oss Sønsteli Johansens opplysning om at LO sentralt har valgt ikke gjennomføre kurs for meddommere. Vi er imidlertid kjent med at AOF i samarbeid med Fellesforbundet, LOs nest største forbund, gjennomførte et slikt kurs i 2016 for 37 meddommere Fellesforbundet hadde oppnevnt, se her. 

Ansvaret for det faglige opplegget av kurset var tidligere advokat i LOs juridiske avdeling, Anne-Lise H. Rolland. Terje Fjellum, lederen av Oslo Grafiske Forening, som er en del av Fellesforbundet, siteres i artikkelen på at han “håper dette kan bli et permanent kurs”. Fjellum uttalte videre at han “har selv savnet kunnskap om denne rollen, og mener det burde være en LO-oppgave å skolere dem som blir oppnevnt til slike verv.”

Også NHO arrangerer slike kurs. Etter vår oppfatning er det ingen grunn til å kritisere disse kursene. Domstoladministrasjonen har imidlertid ikke noe slikt tilbud, og det er derfor dekning for vår opplysning om at det er overlatt til partene å gjennomføre slike kurs.

Vi mener at Domstolsadministrasjonen isteden burde ta ansvar for kurset for de arbeidslivskyndige meddommere, for å understreke at de skal være uavhengige av de organisasjonene som har foreslått dem. 

Ledige stillinger:

LOGO Riksvåpen
Drammen tingrett
Søknadsfrist: 
23.04.2019
LOGO Riksvåpen
Ved Den europeiske menneskerettsdomstolen og Europarådet
Søknadsfrist: 
23.04.2019
LOGO Oslo Met
OsloMet
Søknadsfrist: 
23.04.2019
LOGO Campbell og Co
Campbell & Co Advokatfirma, Fagernes
Søknadsfrist: 
25.04.2019
LOGO Helfo
HELFO Tønsberg
Søknadsfrist: 
25.04.2019
LOGO Finansforbundet
Finansforbundet
Søknadsfrist: 
26.04.2019
LOGO Bergen Kommune
Bergen kommune, etat for landbruk
Søknadsfrist: 
28.04.2019
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
29.04.2019
LOGO Akademikerne
Akademikerne, Oslo
Søknadsfrist: 
01.05.2019
LOGO Campbell og Co
Campbell & Co Advokatfirma, Trondheim
Søknadsfrist: 
01.05.2019
LOGO UDI
Utlendingsdirektoratet, Direktørens stab
Søknadsfrist: 
02.05.2019
LOG Skatteetaten
Skatteetaten
Søknadsfrist: 
04.05.2019
LOGO Spesialenheten Politi
Spesialenheten for politisaker, Oslo
Søknadsfrist: 
15.05.2019
LOGO Riksvåpen
Sarpsborg tingrett
Søknadsfrist: 
15.05.2019
LOGO Riksvåpen
Drammen tingrett
Søknadsfrist: 
16.05.2019