«Grove insinuasjoner mot med­dommerne fra arbeidstaker­siden»

Dette er debattartikkelen Atle Sønsteli Johansen kommenter

Dissens er - i artikkelens terminologi - en uttalelse som avviker fra flertallets oppfatning i en dom fra Oslo tingrett. Om dommen er anket har etter dette ingen betydning, for det er kun tingrettens avgjørelse som er tatt med i analysen. 

En slik metode i utvalg av dommer vil gi grunnlag for åpenbare feilslutninger. En god illustrasjon på det er dommen i Rt. 2006-71 (SAS) hvor Høyesterett, enstemmig, var enig med tingrettens dissenterende meddommer fra arbeidstakersiden. 

Et nyere eksempel, som Skarning mfl selv bruker, er Skanska saken fra Oslo tingrett hvor en meddommer fra arbeidstakersiden tok dissens. 

Ett søk på lovdata viser at dette er eneste gang denne meddommeren har tatt dissens i en sak for Oslo tingrett, og kanskje er det ikke grunn til å være kritisk til dissensen. Skanska saken ble anket til Borgarting, og lagmannsretten sa seg enig med mindretallet i tingretten.

Saken behandles av Høyesterett i februar 2019. 

De åpenbare metodiske svakheter som artikkelen bygger på gjør den dessverre nokså verdiløs som grunnlag for diskusjon. 

Ille

Spesielt ille blir da når artikkelen selv trekker slutninger og mer enn antyder at det er sammenheng mellom dissenser fra arbeidstakersiden og fagforeningers kursing av meddommere. 

Det sies bl.a. at slik kursing kan forsterke en allerede positiv innstilling til arbeidstakere og fagforeninger, og uten forbehold fastslås at: "Kurs om rollen er overlatt til den organisasjon som sender inn forslag på navn". 

Det foreslås derfor egne tiltak for dette, bl.a. etablere egne introduksjonskurs for arbeidslivskyndige meddommere. 

LO har fått spørsmål om å arrangere kurs for meddommere, etter at NHO startet opp sine egne kurs for meddommere.  LOs syn er at kursing av meddommere bør være et anliggende for domstolene, og ikke arbeidslivets parter. LO har derfor ikke tilbudt slike kurs.  

Skarning har heller ikke undersøkt om meddommere som har tatt dissens har deltatt i kurs i regi av fagforening. Dette er enkelt spørsmål å avklare. Av de 13 meddommere fra arbeidstakersiden som har tatt slik dissens som artikkelen omhandler, sendte jeg e-post til samtlige, med unntak av tre som jeg ikke fant oppført på noen meddommerliste. 

Av de gjenværende 10 har 9 svart, og  kun en av disse har deltatt i meddommer kurs i regi av fagforening.

Grove insinuasjoner

Det fremmes i artikkelen andre grove insinuasjoner mot meddommerne fra arbeidstakersiden, som kan kommenteres med å gjengi følgende tilbakemelding fra en av meddommerne som har svart meg:

«Jeg føler at det som insinueres om arbeidslivskyndige meddommere fra arbeidstakersiden er helt skrekkelig. Som meddommer føler jeg på det ansvaret det er å sitte som meddommer, hvor jeg gjør det jeg kan for å vurdere sakligheten av oppsigelsen opp mot lov. 

Jeg har sittet som meddommer i to saker. Ingen av disse sakene har advokaten for arbeidstaker vært fra et fagforbund. Derfor gir det ingen mening og er en ganske drøy påstand å hevde at meddommere oppnevnt fra arbeidstakers side, benytter dissens for å sikre seg gjenbrukt som meddommere ved senere anledninger. 

I mine øyne er dette en uakseptabel påstand og ganske belastende.

Har man studert sakligheten og ordlyden i dissensene da opp mot sakligheten i dommen? Kanskje det er dommerne i slike saker som ikke er så nøytrale og dyptgående, at vi meddommere som tør å uttrykke dissens faktisk veier opp for dette?

Jeg vet at du ikke etterspurte om våre meninger om påstandene fra denne undersøkelsen. Jeg håper du bærer over med at jeg gir uttrykk for min frustrasjon over at det nærmest antydes at vi meddommere oppnevnt fra arbeidstakerside som har sett seg nødt til å benytte dissens, er en fartsdump for demokratiske rettsprosesser, snarere enn et utrykk for faglig vurdering og samvittighet.»