

«Grove insinuasjoner mot meddommerne fra arbeidstakersiden»
Advokat Skarning m.fl. har i Juristen.no en artikkel om dissenser, som krever en kommentar.
Dette er debattartikkelen Atle Sønsteli Johansen kommenter
Dissens er - i artikkelens terminologi - en uttalelse som avviker fra flertallets oppfatning i en dom fra Oslo tingrett. Om dommen er anket har etter dette ingen betydning, for det er kun tingrettens avgjørelse som er tatt med i analysen.
En slik metode i utvalg av dommer vil gi grunnlag for åpenbare feilslutninger. En god illustrasjon på det er dommen i Rt. 2006-71 (SAS) hvor Høyesterett, enstemmig, var enig med tingrettens dissenterende meddommer fra arbeidstakersiden.
Et nyere eksempel, som Skarning mfl selv bruker, er Skanska saken fra Oslo tingrett hvor en meddommer fra arbeidstakersiden tok dissens.
Ett søk på lovdata viser at dette er eneste gang denne meddommeren har tatt dissens i en sak for Oslo tingrett, og kanskje er det ikke grunn til å være kritisk til dissensen. Skanska saken ble anket til Borgarting, og lagmannsretten sa seg enig med mindretallet i tingretten.
Saken behandles av Høyesterett i februar 2019.
De åpenbare metodiske svakheter som artikkelen bygger på gjør den dessverre nokså verdiløs som grunnlag for diskusjon.
Ille
Spesielt ille blir da når artikkelen selv trekker slutninger og mer enn antyder at det er sammenheng mellom dissenser fra arbeidstakersiden og fagforeningers kursing av meddommere.
Det sies bl.a. at slik kursing kan forsterke en allerede positiv innstilling til arbeidstakere og fagforeninger, og uten forbehold fastslås at: “Kurs om rollen er overlatt til den organisasjon som sender inn forslag på navn”.
Det foreslås derfor egne tiltak for dette, bl.a. etablere egne introduksjonskurs for arbeidslivskyndige meddommere.
LO har fått spørsmål om å arrangere kurs for meddommere, etter at NHO startet opp sine egne kurs for meddommere. LOs syn er at kursing av meddommere bør være et anliggende for domstolene, og ikke arbeidslivets parter. LO har derfor ikke tilbudt slike kurs.
Skarning har heller ikke undersøkt om meddommere som har tatt dissens har deltatt i kurs i regi av fagforening. Dette er enkelt spørsmål å avklare. Av de 13 meddommere fra arbeidstakersiden som har tatt slik dissens som artikkelen omhandler, sendte jeg e-post til samtlige, med unntak av tre som jeg ikke fant oppført på noen meddommerliste.
Av de gjenværende 10 har 9 svart, og kun en av disse har deltatt i meddommer kurs i regi av fagforening.
Grove insinuasjoner
Det fremmes i artikkelen andre grove insinuasjoner mot meddommerne fra arbeidstakersiden, som kan kommenteres med å gjengi følgende tilbakemelding fra en av meddommerne som har svart meg:
«Jeg føler at det som insinueres om arbeidslivskyndige meddommere fra arbeidstakersiden er helt skrekkelig. Som meddommer føler jeg på det ansvaret det er å sitte som meddommer, hvor jeg gjør det jeg kan for å vurdere sakligheten av oppsigelsen opp mot lov.
Jeg har sittet som meddommer i to saker. Ingen av disse sakene har advokaten for arbeidstaker vært fra et fagforbund. Derfor gir det ingen mening og er en ganske drøy påstand å hevde at meddommere oppnevnt fra arbeidstakers side, benytter dissens for å sikre seg gjenbrukt som meddommere ved senere anledninger.
I mine øyne er dette en uakseptabel påstand og ganske belastende.
Har man studert sakligheten og ordlyden i dissensene da opp mot sakligheten i dommen? Kanskje det er dommerne i slike saker som ikke er så nøytrale og dyptgående, at vi meddommere som tør å uttrykke dissens faktisk veier opp for dette?
Jeg vet at du ikke etterspurte om våre meninger om påstandene fra denne undersøkelsen. Jeg håper du bærer over med at jeg gir uttrykk for min frustrasjon over at det nærmest antydes at vi meddommere oppnevnt fra arbeidstakerside som har sett seg nødt til å benytte dissens, er en fartsdump for demokratiske rettsprosesser, snarere enn et utrykk for faglig vurdering og samvittighet.»
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.