DEBATT «Riktig å forby lokkende markedsføring som trigger forbrukerens svakheter»
Jussbuss har foreslått en lovendring som går ut på å forby markedsføring av usikret kreditt gjennom sosiale medier.
Nordmenn har samlet aldri hatt mer gjeld enn per dags dato. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 1982 hadde kun 12 prosent av norske husholdninger en gjeld som var to ganger større enn den samlede husholdningsinntekten. I dag er denne mengden gjeld den nye normalen.
En urovekkende rapport fra Finanstilsynet viser at gjennomsnittet av alle norske husholdninger har en gjeld som utgjør 225 prosent av disponibel inntekt. Selv om den største andelen av gjelden ofte utgjør boliglån, er mengden forbrukslån i kraftig vekst. I juni 2018 hadde nordmenn samlet over 108 milliarder kroner i forbrukslån og kredittkortgjeld.
Hvordan påvirker 108 milliarder kroner i forbruksgjeld mannen i gata?
Jussbuss erfarer hver uke hvilken virkning usikret kreditt har på de mest utsatte gruppene i samfunnet. Særlig ser vi en vekst i forbruksgjeld hos unge mennesker.
Dette antyder at det er et hull i allmennkunnskapen knyttet til økonomiske konsekvenser av usikret låneopptak, særlig i form av renter og rentes-renter. Når mennesker befinner seg i en skjør og tung økonomisk situasjon fremstår ofte forbrukslån som løsningen. Til tross for bankenes lovnader om en bedre økonomi og et bedre liv er resultatet som oftest at vondt blir til verre.
Kalkulert risiko
Det må understrekes at forbrukslån ikke er et problem i seg selv. Det avgjørende er at slike lån tilbys en kundegruppe som ikke evner å tilbakebetale lånene de blir gitt.
Manglende kunnskap og forståelse blant befolkningen må avhjelpes ved at bankene, som långivere, pålegges et større ansvar.
I dag har bankene en lovfestet en undersøkelses- og frarådningsplikt. Likevel blir usikrede kredittlån gitt ut over en lav sko uten noen reell vurdering av søkeres kredittverdighet. Forbrukslånsbankene legger simpelthen til grunn informasjon som oppgis ved utfylling av enkle søknadskjema på internett.
En mulig årsak til dette er at forbrukerens manglende tilbakebetalingsevne på lang sikt ikke nødvendigvis påfører banken et tap. Dette skyldes at de «beste» kundene er de som betaler minimumsbeløp og renter, mens hovedstolen består.
Den tidligere sjefen i Bank Norwegian, Erik Jensen, fortalte i et åpenhjertig intervju om hvordan 50 % av hans kunder ikke betaler ned gjelden sin ved forfallsdato, og hvordan dette er til bankens gunst. Da begynner rentene å løpe, og forbrukerens gjeldsoversikt forsvinner.
Svimlende overskudd
I de tilfellene der forbrukerne ikke evner å tilbakebetale noe, selges kravene enkelt videre til inkassoselskapene for inndrivelse. En slik risiko har bankene kalkulert inn, slik at misligholdet ikke påvirker bankenes bunnlinje.
Konsekvensen er dermed at bankene fortsatt går i svimlende overskudd, mens forbrukerne sitter igjen som gjeldsslaver i flere tiår fremover. For å sikre at dette hjulet fortsetter å spinne satser forbrukslånsbankene på kvantitet foran kvalitet – for å sikre inntjening lånes det ut til så mange som mulig, slik at tap som følge av mislighold og videresalg til inkasso absorberes av et stadig økende tilfang av nye kunder.
Også Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, har uttrykt ropt varsko om situasjonen. Namsmyndigheten er det statlige organet som tvangsinndriver krav på vegne av kreditorer. Under finanskrisen i 2008 behandlet Namsfogden i Oslo 23.000 saker, mens det i 2017 var 51.000 saker som endte hos Namsfogden for tvangsinndrivelse.
Det vil si at bare i Oslo (og Akershus) var det 51.000 tilfeller hvor låntakere misligholdt sine låneforpliktelser til en slik grad at lånet ble søkt tvangsinndrevet. Denne drastiske økningen er særs bekymringsfull, og det er ingen indikasjoner på at antallet misligholdte lån vil avta. Heller tvert imot, da den samlede forbruksgjelden vokser, mens forbrukslånsbankene ikke viser noen tegn til praksisendring for å avhjelpe de samfunnsproblemene de medvirker til.
Et skritt i riktig retning
Det er et åpenbart skjevt makt- og kunnskapsforhold mellom kredittyter og kredittmottaker. Manglende kunnskap og en pressende økonomisk situasjon, sett i sammenheng med manglende forbrukervern i lovgivningen, resulterer i at forbrukeren tar dårlige valg med alvorlige økonomiske konsekvenser.
Som følge av mangel på såkalt «godt bankhåndverk» blant en rekke forbrukslånsbanker, er det et steg i riktig retning å forby lokkende markedsføring som trigger forbrukerens svakheter.
Jussbuss har foreslått en lovendring som går ut på å forby markedsføring av usikret kreditt gjennom sosiale medier. Årsaken til at det er viktig å innføre et slikt forbud er at reklamen i sosiale medier i stor grad tilpasses den enkelte, noe som gjør at personer som allerede står overfor gjeldsproblematikken utsettes for svært aggressiv markedsføring av usikret kreditt.
Algoritmene som styrer hva du ser og ikke ser i sosiale medier er skreddersydd dine søk, hvilket kan skape en «ond sirkel», hvor mennesker som enten tidligere har tatt opp lån eller en gang har avstått fra fristelsen til å ta opp lån, utsettes for mer reklame for slike produkter enn andre. Veien videre fra reklame til låneavtale er svært kort - ofte kun er et par tastetrykk unna.
Slik regulering foreligger allerede i dagens lovgivning ved forbud mot markedsføring av alkohol og tobakk. Selv om usikret kreditt ikke er et direkte avhengighetsskapende middel, er konsekvensene for forbrukeren sammenliknbare. Resultatet er i begge tilfeller enormt tyngende for den private part, mens selger tjener på forbrukerens livskrise.
Den enes brød er den andres død, og spørsmålet er om det ikke er på tide å gjøre noe med dette.
