DEBATT «Vi bare skriver 25 timer i uken, ikke tenk på det du!»

Jussbuss sin arbeids-, sosial- og trygderettsgruppe behandlet 693 arbeidsrettssaker i 2017. I mange av arbeidsrettssakene ser vi at de fleste har en arbeidskontrakt, hvilket er bra.

Imidlertid har vi avdekket at i noen saker er kontrakten kun inngått for å ha papirene i orden og i samsvar med lovverket.

Den reelle situasjonen kan være at arbeidstaker ikke får overtidstillegg, ikke egentlig skal få den lønnen som er oppført eller for eksempel skal jobbe vesentlig flere timer i uken.  Slike kontrakter kalles pro forma kontrakter, og kjennetegnes ved at de ikke representerer det faktiske arbeidsforholdet.

Utenlandske arbeidstakere

Jussbuss erfarer at det ofte er utenlandske arbeidstakere som blir utnyttet på denne måten, men dette skjer selvsagt også med norske arbeidstakere.

Flere utenlandske arbeidstakere har fortalt Jussbuss at de ønsker å jobbe i Norge fordi har en oppfatning om at «her er alt i orden». Den faktiske situasjonen er ikke alltid slik de forventet.

Tøyer grenser

Hvorfor inngår arbeidstakeren en slik avtale lurer du kanskje på. Det kan være at arbeidstaker ikke er klar over at avtalen ikke vil opprettholdes slik den er skrevet. Det kan også være at arbeidstaker føler seg presset til si ja til en slik kontrakt fordi arbeidskontrakten er bedre enn en de ville fått i hjemlandet sitt eller på et annet arbeidssted.

Resonnementet i sistnevnte tilfelle er for eksempel; «Hvis jeg sier ja til denne au pair stillingen så jobber jeg mer enn jeg egentlig må etter utlendingsloven, men jeg får bo gratis i Norge, lære meg norsk og kanskje bedre muligheter senere».  Spørsmålet er om vi vil stille våre medmennesker i dilemmaer av denne typen?

Det kan fint være at det faktiske arbeidsforholdet som skjuler seg bak en pro forma kontrakt er bedre enn det arbeidstakeren ville fått andre steder. Imidlertid endrer ikke det faktumet at kontrakten for eksempel strider med arbeidsmiljøloven eller utlendingsloven, og derfor ikke er lovlig i Norge.

Jussbuss har inntrykk av at mange arbeidsgivere føler at de kan tøye lovens grenser til sin fordel på denne måten fordi sannsynligheten for å bli oppdaget er lav.

Lite som kan gjøres

Jussbuss har hatt klienter som forteller at de har henvendt seg til arbeidstilsynet og der har svaret vært at det er lite som kan gjøres.

Problemet for arbeidstakere som av ulike grunner har pro forma kontrakter er at det er vanskelig å bevise hvor mye man faktisk har arbeidet og hva som egentlig følger av kontrakten, og dermed hvor mye lønn man egentlig har krav på.

En annen utfordring er hvordan man skal bekjempe dette samfunnsproblemet. Hvilke virkemidler er det som kan bidra til en endring?

Jussbuss har lite forståelse for at det er så vanskelig som mange skal ha det til. Dersom man hadde hatt gode informasjonskanaler til arbeidstakerne hadde mye vært gjort. 

Det er mange som søker om arbeidstillatelse hos UDI. Et tiltak kan være å gi informasjon, om reglene som gjelder i det norske arbeidslivet samtidig som man får innvilgelse av arbeidstillatelse.

Arbeidstilsynet kontrollerer arbeidsplasser i særlig utsatte yrker. Så lenge det er arbeidstakere som utnyttes i Norge er det tydelig at dette ikke er tilstrekkelig. Skal vi fortsette å la folk falle gjennom sprekkene eller er det noen som har tenkt til å sette en stopper for dette snart?