Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle

- Det var ingen som så ut som meg, og jeg følte at jeg ikke kunne passe inn. Det handlet om at jeg ikke så noen andre som ikke var etnisk norske, men også kulturen. Det var fancy fester og mye drikking, og jeg følte at det ikke fantes noen mulighet til å bli kjent med folk, sier hun.

Sajjadi forteller at hun vokste opp i Bærum etter å ha kommet til Norge fra Iran sammen med familien da hun var tre år.

- Jeg vokste opp med at lege, ingeniør eller advokat var det beste man kunne bli. Jeg hatet matte og kjemi, så jeg valgte jussen for å slippe realfag, forteller hun.

Sammen med en annen jusstudent begynte hun etter en rekke besøk hos de store advokatfirmaene å diskutere hvorfor det var slik at det var så få minoriteter i advokatbransjen.

- Jeg tenkte: hva er det de ikke skjønner? sier hun.

Da hun i tillegg fikk tilbakemeldinger som gikk på at firmaene syntes det var vanskelig å rekruttere flerkulturelle, forstod hun at mange ønsket å gjøre noe med problemet, men at de ikke visste hvordan de skulle gjøre det.

Dette intervjuet ble publisert i temautgaven om karriere. Les flere av sakene her.

- Må jobbe systematisk med inkludering

Sajjadi hadde en stund drevet hjelpeorganisasjonen Big Enough Global som samlet inn penger til engelskkurs for flyktningene på Lesbos.

Etter opplevelsen med advokatbransjen bestemte hun seg for å omregistrere organisasjonen til et firma som nå tilbyr konsulenttjenester til bedrifter som ønsker å jobbe med å rekruttere og beholde flerkulturelle ansatte.

Sajjadi laget deretter en prototype som de fikk testet med Thommessen og DLA Piper.

- Jeg var jo allerede vant til å banke på dører og be om spons, så den delen gikk greit. Selv om bransjen er veldig konservativ, har jeg møtt på så mange fine folk og blitt skikkelig glad i de jeg har samarbeidet med. Jeg håper firmaene bruker mer tid på å vise frem de fantastiske folkene som eksisterer bak de fine dressene. 

Hun mener problemet i bransjen er at man ikke jobber systematisk med utfordringene.

- Det er et frokostmøte for flerkulturelle her, et kvinnenettverksmøte der, men hva kommer ut av det? spør hun.

- Vi må inn og kartlegge barrierene, så iverksette tiltak, evaluere dem, og starte på nytt igjen om det ikke fungerer. Det var tydelig at dette mangler i advokatbransjen, og mange andre steder. Det er ikke en gruppes ansvar, det må være en måte å drive business på.

Sajjadi mener også det er viktig å se på hvem som skal hjelpe til med løsningene.

- Er det de som allerede sitter på toppen, eller er det de som ikke har klart å nå toppen? Jeg var engang på et event om mangfold i bransjen hvor det bare satt etnisk norske i panelet. Da er det kanskje ikke så rart at man ikke klarer å løse problemer, sier hun.

Hun opplever at stadig flere er interessert i å jobbe målrettet med inkludering.

- Er kulturen vår tilpasset alle, eller bare en liten gruppe folk? Det er spørsmål bedrifter bør stille seg. Hvem er folka som jobber hos oss og hvordan kan vi tiltrekke oss andre kandidater? Som kandidat kan du jo tilpasse deg en arbeidsplass, men jo snevrere malen er, jo vanskeligere blir det for de som skiller seg litt ut, sier hun.

- Jeg føler at grunnen til at jeg har kommet så langt som jeg har, er fordi Thommessen turte å satse på meg når jeg strakk ut en hånd. Jeg tenker at virksomheter alt for ofte tenker på de store og kompliserte tingene, og glemmer å se på de hverdagslige tingene - som det å gi det ekstra løftet til de som de allerede har rundt seg. 

Tar med jussen videre

Sajjadi er åpen om at hun raskt følte at jussen ikke var for henne. Hun hadde brukt et år eter videregående på å spille sjakk før hun startet på en master i rettsvitenskap i Oslo.

- Folka på jussen var gode, men miljøet som helhet var veldig stivt. Den Jodel-kanalen gjorde det egentlig for meg, sier hun, og sikter til utfordringer ved fakultetet med hetsing og personangrep på Jodel.

- Med én gang man sa noe noen andre ikke likte, var det drittslening på Jodel. Jeg følte sterkt på at det ble helt feil, spesielt når de som studerer juss er det som skal beskytte rettssikkerheten, sier hun.

Nå har hun valgt å slutte på studiet etter to og et halvt år for å satse på konsulentfirmaet på heltid. Sajjadi er likevel glad for å ha fått med seg noen år på jussen.

- Det er nyttig å ha med seg uansett hva man gjør videre. Avtalerett, kontraktsrett og forståelsen av minoritetsvern er eksempler på ting jeg lærte om på jussen og i stor grad har nytte av nå, i tillegg til en bedre forståelse av hvordan samfunnet er bygd opp. For ikke å glemme skrivetreningen, sier hun.

I dag tilbyr Big Enough Global konsulenttjenester til alle slags bedrifter, ikke bare innenfor advokatbransjen, men Sajjadi forteller at bransjen alltid vil ligge hennes hjerte nært.

- Ideen min med å jobbe med mangfold og inkludering fikk jeg jo på grunn av advokatbransjen, og hovedsamarbeidspartneren vår Thommessen fikk jeg på den måten, sier hun.

Sajjadi mener noe av grunnen til at hun klarte å finne sin egen vei og bruke jussen annerledes var at hun klarte å løsrive seg litt fra det hun opplevde som et press om å gjøre bestemte ting under studietiden.

- Du skal være med i en forening, du skal være med på alle festene og du skal ha gode karakterer. Jeg fikk flere spørsmål om jeg ville skrive masteroppgave hos firmaer eller om jeg kunne tenke meg å jobbe der før de engang hadde sett karakterene mine. Jeg vil oppfordre de studentene som føler på press for ulike ting om å ikke være så redd for å skille seg ut, avslutter hun.