

Digitalisering: Mener det må vurderes utprøving av kunstig intelligens i "trygge rom"
I et "trygt rom" kan virksomheter teste ut innovative produkter og tjenester - uten umiddelbart å pådra seg de regulatoriske konsekvenser av aktiviteten.
JF-P Tech Forum, som er oppnevnt av Juristforbundet – Privat, skal følge den teknologiske utviklingen og vurdere konsekvenser for samfunnet, juristprofesjonen og fremtidens juridiske arbeidsoppgaver.
Nå har JF-P Tech Forum kommet med innspill til regjeringens arbeid med nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI).
Innspillet er ført i pennen av Joachim Benno (leder av JF-P Tech Forum) og Christian Bendiksen (partner i Brækhus Advokatfirma og medlem av JF-P Tech Forum)
Digitalisering med tiltakende bruk av KI, og tempoet i utviklingen skjer i, stiller politikere, lovgiver, statlige og kommersielle interesser overfor store utfordringer påpeker forumet.
«Politikere forventes å iverksette en politikk som så vel fremmer teknologisk utvikling, investeringsinsentiver og nasjonal konkurransekraft, og som samtidig ivaretar etiske hensyn og personvern.
Lovgiver utfordres på å finne nye hensiktsmessige måter å manifestere gjeldende interessebalanser på, slik at utilsiktede og unødvendige hindringer for teknologisk og markedsmessig utvikling kan unngås så langt mulig.
Kommersielle og statlige aktører sliter med “utdaterte reguleringer” som utilsiktet hindrer både utvikling og bruk av nye og mer effektive teknologiske løsninger», skriver JF-P Tech Forum.
Regulatory sandboxing
For å møte disse utfordringene anbefaler forumet at den nasjonale strategien åpner for en nærmere vurdering av å ta i bruk såkalt “regulatory sandboxing” på utvalgte områder.
Med dette menes at det defineres et “trygt rom” der virksomheter kan teste innovative produkter, tjenester, forretningsmodeller og leveringsmekanismer - uten umiddelbart å pådra seg alle normale regulatoriske konsekvenser av å delta i den aktuelle aktiviteten.
«En «sandbox» vil også kunne tillate utprøving av ulike løsninger for innebygd personvern og personvern som standardinnstilling, som samtidig ivaretar KI-løsningens formål. En slik utprøving av en “regulatory sandbox” må imidlertid nøye defineres, avgrenses, følges opp og evalueres, ikke minst i forhold til etiske hensyn og personverninteresser», skriver forumet.
Etisk råd
I innspillet påpekes det også at det må sikres at det blir foretatt etiske vurderinger:
«Hvordan sikre at det ikke skjer utilsiktede forskyvinger i eksisterende interesseavveininger i kjølvannet av digitalisering og bruk av KI? Det vil her være behov for et samspill mellom bl.a. teknisk, etisk og juridisk fagkompetanse for å vurdere og løfte frem slike problemstillinger.»
Forumet støtter derfor tidligere innspill om å opprette et tverrfaglig nasjonalt etisk råd.
Vil avdekke hindringer for KI
I innspillet foreslås det også at regjeringen nedsetter et utvalg for å gjennomgå eksisterende lovverk for å avdekke uhensiktsmessige hindringer for bruk av KI.
Dessuten at det nedsettes et utvalg for å analysere hindringer for maskinlæring i måten lov og forskrift utformes og rettsavgjørelser avsies.
Forumet mener også at regjeringen bør ta initiativ til en sektorovergripende evaluering av hvordan ulike offentlige myndighetsorganer utformer retningslinjer og veiledninger innen KI-feltet.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»