– De sivile juristene glemmes i politiet

Woldmo sitter i styret i Politijuristene, er tillitsvalgt for juristene i Politiets Fellestjenester (PFT) og leder for akademikerne i PFT. Rundt 30 prosent av medlemmene i Politijuristene er sivilt ansatte jurister som jobber med alt fra personvern, offentlige anskaffelser, tvangssaker, våpensaker og andre forvaltningssaker.  

– Jeg er bekymret for om arbeidsgiverne forstår viktigheten av juridisk kompetanse, også på den sivile siden, i politiet. Etaten er satt til å forvalte regelverk, og det er derfor ekstremt viktig å ha den juridiske kompetansen på plass. Det er den juridiske kompetansen som gjør etaten i stand til å etterleve de ulike lover og regelverk som etaten skal forvalte, sier Woldmo. 

Slik situasjonen er i dag mener Woldmo det er for få ansatte jurister med for høyt arbeidspress og en lønn som ikke står i stil til arbeidet de gjør. 

– Det er en utfordring å holde på de gode juristene. De som har mye kompetanse i form av lang fartstid blir ikke alltid verdsatt. Sivile jurister må løftes frem som gruppe. Dette er en gruppe som tidligere har vært litt glemt, sier hun.  

Woldmo tror mange sivilt ansatte jurister i politiet kan kjenne seg igjen i at de til tider ses på som en «kjepp i hjulet». 

– Det er ikke alltid like populært å sette ned foten og si at «sånn er reglene», når noen ønsker at du skal være mer «fleksibel og løsningsorientert», sier hun. 

Selv startet Woldmo sin karriere med jobb i trygdeetaten, og forteller at nettopp trygderett har stått hennes hjerte nært helt siden tiden som jusstudent. 

– Jeg er kanskje litt «nerd» der, men jeg synes folketrygdloven er en av de mest spennende lovene vi har. Å jobbe med ulike saker innen trygderett og forvaltningsrett var drømmejobb for meg da jeg var nyutdannet. Det handler om at jeg er opptatt av å ivareta dem som står svakest i samfunnet vårt av ulike årsaker, sier hun.  

Tilfeldigheter skulle ha det til at hun senere begynte å jobbe med offentlige anskaffelser, og etter 13 år i NAV begynte hun for fem år siden i politiet, hvor hun også nå jobber med offentlige anskaffelser. 

– Det er et omfattende regelverk, og mye av regelverket innenfor offentlige anskaffelser kommer fra EU, også kjent som «byråkratiets vugge». Et problem er at mange offentlige oppdragsgivere har blitt så redde for å gjøre feil i sine anskaffelsesprosesser, at fokuset på å gjøre de gode innkjøpene blir skjøvet i bakgrunnen, sier hun. 

Woldmo startet i Politijuristene i en 50 prosents stilling i slutten av mai og ser frem til å ta fatt på jobben. Hun forteller at hun nærmest «alltid» har vært tillitsvalgt. 

– Jeg har hatt ulike verv, blant annet som tillitsvalgt i klassen, leder av elevråd, og videre ut i arbeidslivet. Jeg har ikke vært sentralt tillitsvalgt tidligere, så dette er en drømmejobb for meg. 

En av kjepphestene er at Politijuristene skal være en fagforening for alle jurister som jobber i politiet – uavhengig av hvordan de jobber og hva de jobber med. 

– Jeg vil jobbe direkte rettet mot de sivile juristene. Jeg skal jobbe sammen med lokalt tillitsvalgte og reise en del rundt og besøke sivile jurister der de jobber, sier hun, og avslutter med å oppfordre medlemmene til å ta kontakt med spørsmål og aktuelle problemstillinger.