Får refs etter beslag av førerkort
Beslagla førerkort selv om blodprøven ikke viste funn av rusmidler – og lot være å sende saken til politijurist.
Vest politidistrikt får sterk kritikk av Sivilombudsmannen for å ha opprettholdt et førerkortbeslag i lang tid selv om blodprøveanalyser tidlig frifant mannen for rusmistanke.
Førerkortet skulle da vært levert tilbake, men politibetjentene stolte mer på egne vurderinger av at mannen så ruset ut, enn på legeundersøkelse og blodprøveresultater.
Saken skulle også vært vurdert av politijurist straks etter beslaget, men i følge Sivilombudsmannen oversendte politibetjentene heller ikke beslagssaken til påtalejurist slik de skulle. Noe ombudsmannen finner alvorlig.
«Den manglende fremleggelsen av saken for påtalemyndigheten innebærer en klar og alvorlig saksbehandlingsfeil fra politiets side. Unnlatelsen av å forelegge saken for påtalemyndigheten innebærer at tilbakekallet og beslaget var urettmessig”, heter det blant annet i Sivilombudsmannens uttalelse av 7. august i år.
Av anmeldelsen fremgår det at politiet under samtalen med føreren mistenkte ham for å være «mulig ruset». Politiet gjennomførte en såkalt «tegn-og-symptom-test» på føreren, som skal ha styrket mistanken. Politiets observasjoner og testing medførte at han ble besluttet fremstilt for legevakten.
I den kliniske undersøkelsen gjorde ikke legen tilsvarende funn som politiet. Legen konkluderte med at personen ikke var ruspåvirket.
På spørsmål fra ombudsmannen om hvorfor politiet mente det fortsatt var skjellig grunn til mistanke etter den kliniske undersøkelsen hos legevakten, har politiet svart at den kliniske undersøkelsen hos legevakten ikke fanger opp alle typer rus.
Den manglende fremleggelsen av saken for påtalemyndigheten innebærer en klar og alvorlig saksbehandlingsfeil
Sivilombudsmannen
«Politiet legger derfor mindre vekt på denne i vurderingen av om det er skjellig grunn til mistanke, og større vekt på politiets egne observasjoner. Om bevisene var tilstrekkelig sterke til å danne sannsynlighetsovervekt for ruspåvirket kjøring på avgjørelsestidspunktet, er en faktisk vurdering som ombudsmannen har begrenset mulighet til å overprøve. Ombudsmannen finner det likevel noe merkelig at politiet har større tiltro til sine egne observasjoner enn til resultatet av en klinisk undersøkelse utført av medisinsk personell. I denne saken indikerer jo også analysen av blodprøvene at konklusjonen fra den kliniske undersøkelsen var riktig», skriver ombudsmannen som videre konkluderer med at politiet ikke fulgte saksbehandlingsreglene for midlertidig tilbakekall i vegtrafikkloven § 33 nr. 3.
”Det midlertidige tilbakekallet og beslaget ble ikke forelagt påtalemyndigheten «snarest mulig» – eller på et senere tidspunkt – etter at beslaget var foretatt av politibetjent på stedet. Førerkortet ble heller ikke tilbakelevert innehaveren straks politiet mottok analyseresultatet av blodprøven fra Folkehelseinstituttet, som ikke viste funn av rusmidler. Politiet opprettholdt beslaget ulovlig i 9 uker etter dette. Ombudsmannen ber Vest politidistrikt sørge for at de påpekte feilene ikke gjentas ved behandlingen av fremtidige saker, og vurdere hva som bør gjøres overfor klageren som følge av de påpekte lovbruddene», skriver Sivilombudsmannen.
Juristen har bedt om en kommentar fra Politidirektoratet, som sier de ikke kan kommentere på enkeltsaken, men minner om at personer som ikke er fornøyd av politiets behandling kan klage.
