Avhørsmetodikk
Riksadvokaten har gjennom flere år arbeidet for å forbedre politiets avhørsteknikker, og ga i 2013 ut denne rapporten. Men Europarådets torturforebyggingskomité mener enkelte norske lovbestemmelser kan svekke avhørsmetodene (Foto: Faksimile riksadvokatens rapport)

Bekymret over norske avhørsregler

Europarådets torturforebyggingskomité mener politiets plikt til å informere mistenkte om at tilståelse kan medføre redusert straff kan svekke nye avhørsmetoder. 

Tirsdag, 11. september 2018 - 17:08

Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) mener politiets plikt til å informere mistenkte om at tilståelse kan medføre redusert straff, kan være i strid med politiets nye avhørsmetoder hvor bruk av forskningsbaserte, undersøkende intervjuer skal redusere risikoen for falske tilståelser. 

Bekymringen fremkommer i en foreløpig rapport fra en CPT-delegasjon som besøkte Norge i månedsskiftet mai/juni i år, bestående av i alt ni personer, deriblant leger og advokater. 

Delegasjonen ble ledet av Therese Rytter. Hun er til daglig sjefsjurist ved «Dansk institut mod Tortur» (DIGNITY). Delegasjonen gjorde flere uanmeldte besøk i fengsler, psykiatriske institusjoner, og for første gang også i sykehjem. 

Den 10. juni, umiddelbart etter at CPT hadde besøkt Norge, sa sivilombudsmann Aage Tor Falkanger til Dagbladet at han har stor forventning til delegasjonens vurderinger, som til nå ikke har vært kjent. 

Delegasjonens endelige rapport vil først bli lagt fram i november. 

– Rapporten vil få stor betydning. At disse personene, med uavhengige øyne, ser på hvordan vi i Norge håndterer slike institusjoner, er svært nyttig, sa Falkanger, som fortalte at Sivilombudsmannen, som også selv foretar liknende besøk, aktivt bruker rapportene fra CPT og standardene de setter opp. 

I den foreløpige rapporten, som er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet, beskriver delegasjonen sine observasjoner av hvordan norsk politi har endret sine avhørsmetoder: 

«Etter å ha gått fra bekjennelsesbasert undersøkelse har Norge vedtatt paradigmet av undersøkende intervjuer (den såkalte KREATIV-modellen) som har som mål å skaffe seg nøyaktig og pålitelig informasjon for å oppdage sannheten om saker under etterforskning, i stedet for å skaffe seg en bekjennelse fra noen som allerede antas å være skyldig i avhørenes øyne», heter det. 

Delegasjonen skriver også at den har merket seg at den norske riksadvokaten i 2016 sendte ut rundskriv hvor de sentrale aspektene av undersøkende intervjuer/avhør, og gir ros for hvordan dette gjennomføres. 

«Det er delegasjonens foreløpige vurdering at norsk politis avhørsmetoder – inspirert av den britiske PEACE-modellen, er et eksempel på beste praksis, selv utenfor Norges grenser»

Delegasjonen viser til at den hadde mulighet til å selv observere noen politiavhør med mistenkte og å snakke med personer som nylig ble intervjuet av politiet. 

«Det viste seg fra disse to kildene at KREATIV-modellen av undersøkende intervjuer ble fulgt fullt ut i disse aktuelle tilfellene», heter det i den midlertidige rapporten. 

Delegasjonen er imidlertid opptatt av at enkelte bestemmelser i nasjonal lovgivning kan være i strid med det undersøkende intervjuparadigmet. 

«For det første er politiet forpliktet til å informere den mistenkte om at hvis han / hun bestemmer seg for å tilstå, så kan dette føre til redusert straff. For det andre kan mistenkte som velger å tie få beskjed om at slik stillhet kan brukes mot dem. Delegasjonen har tvil om hvorvidt disse bestemmelsene, som kan oppfordre de berørte personene til å tilstå de lovbruddene de mistenkes for, er fullt kompatible med det undersøkende intervjuparadigmet. Delegasjonen ønsker å motta norske myndigheters kommentarer i denne saken», heter det i CPTs foreløpige rapport. 

I kjølvannet av avhørsmetodene brukt under etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs, oppsto flere endringsprosesser i norsk politis avhør av mistenkte. En av foregangspersonene på området var og er politioverbetjent Asbjørn Rachlew. Han ble gjennom sine studier i England kjent med den britiske tilnærmingen til avhør, kalt Investigative Interviewing, og har også tatt en mastergrad på området. 

Avhørsteknikk fikk en gradvis større plass ved Politihøgskolens grunnutdanning, og på bakgrunn av Rachlews mastergrad utviklet Oslo politidistrikt opplæringsprogrammet K.R.E.A.T.I.V. som det første, nasjonale utdanningsprogrammet for norske etterforskere. 

Riksadvokaten støttet utviklingen. K.R.E.A.T.I.V. ble trukket inn i Justisdepartementets lydopptaksprosjekt. I tråd med grunnverdiene i opplæringsprogrammet ble tanken om «Tillit gjennom åpenhet» understøttet av Riksadvokatens retningslinjer for bruk av lyd- og videoopptak under politiavhør. I riksadvokatens siste rundskriv går det frem at etterforskere som ikke gjør opptak av lyd eller film for å dokumentere avhør, må begrunne hvorfor dette i så fall ikke gjøres. 

Ledige stillinger:

LOGO Trygderetten
Trygderetten
Søknadsfrist: 
22.12.2019
LOGO Fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Oslo og Akershus
Søknadsfrist: 
03.01.2020
LOGO Norges Høyesterett
Norges Høyesterett
Søknadsfrist: 
06.01.2020