Skeptiske til lovvedtak: Folk tror ikke politikerne forstår hva de vedtar

Bare en av tre tror at stortingspolitikerne forstår konsekvensene av de lovene de vedtar. Under halvparten mener at loven er lik for alle. Det viser årets samfunnsundersøkelse som Respons Analyse har gjennomført for Juristforbundet.

Det er ikke nytt at folk flest har liten tro på at politikerne forstår hva de gjør. Det som er nytt etter siste valg, er hvor ofte Stortinget overkjører regjeringen. 

– Når opposisjonen setter en tidsfrist, er det ofte kjappere enn det er mulig og forsvarlig å levere et lovforslag. Du har en del formelle ting som ikke Stortinget har tatt hensyn til, sier June Trengereid Grue.

Som Ap-representant i Stortingets justiskomité er hun en av dem som prøver å stoppe vedtak der Stortinget overkjører regjeringen.

– Jeg er ikke grunnleggende imot representantforslag, men jeg er veldig opptatt av at folk må vite hva forslagene betyr, sier Grue.

– Tar det på alvor

– Vi fremmer ikke forslag om endring av Norge uten at vi tar det på alvor, protesterer Bjørn-Kristian Svendsrud – Frp-representant på Stortinget og en del av den opposisjonen som noen ganger samler et flertall mot regjeringen.

Han mener det er viktig å skille mellom de vedtakene der Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre noe og de vedtakene som er konkrete endringer av lovtekster.

– Også Stortinget har respekt for at det er regjeringen som er den utøvende myndigheten, og veldig mye kompetanse sitter i regjeringskvartalet. Men samtidig vil det være noen tilfeller hvor det er behov for at Stortinget setter hardt mot hardt fordi regjeringen ikke følger Stortingets vilje, sier Svendsrud.

– Vet ikke hva de gjør

Da Juristforbundet inviterte til debatt på Arendalsuka om politikerne vet hva de vedtar, møtte Grue og Svendsrud UiO-professor Eivind Smith og Juristforbundets leder Sverre Bromander til debatt.

– Det er klart at de fleste på Stortinget ikke vet nøyaktig hva de gjør hver gang. Men flertallet i undersøkelsen tar feil hvis de sier at lovgivningen er på vidda, for det er ikke sant, sier Smith.

Han mener likevel at det blir for mange slike forslag som går igjennom i Stortinget.

– Noen ganger er de ganske dårlig forberedt. Hvis det faktisk er et forslag som ikke bare ber om ett eller annet om et år eller to, men som skal gjennomføres i løpet av to måneder, da blir det veldig uklart hvem som egentlig har ansvaret for det som til slutt blir vedtaket, sier han.

Også Eivind Smith trekker frem forskjellen på vedtak som skal gjennomføres – for eksempel om å sette ned drivstoffavgiften – og vedtak som er en anmodning. Den forskjellen tror han er dårlig kjent, og det mener han at politikerne selv har skylden for. De gir inntrykk av at når de får et flertall, har de virkelig endret verden, og det er ofte ikke sant, ifølge Smith. Slike vedtak er ofte ikke tale om å endre noe som helst, men bare om å utrede noe nærmere.

– Altfor lite koordinering

Sverre Bromander oppfordrer til ikke å ta lett på ansvaret for lovgivningen i Norge. Han etterlyser koordinering.

– I Norge har vi et sektorprinsipp, som betyr at hvert departement har ansvaret for sitt område. Det gjenspeiler også komitéene på Stortinget. Min opplevelse er at der skjer det altfor lite koordinering, sier han.

– Det er veldig bra med et aktivt storting, og det er Stortinget som skal bestemme. Men så har det i all tid vært en verdi i seg selv at lovgivningen skal gå litt tregt. Det skal ikke gis nye lover for hver eneste strømning i opinionen og hver gang det kommer opp noe populistisk, sier Bromander.

– Lov lettere enn penger

Han kritiserer også Stortinget for det han opplever som en annen mangel på koordinering:

– Stortinget er lovgivende myndighet, men det er også bevilgende myndighet. For oss og våre medlemmer oppleves det ofte som dette er to helt ulike områder. Vi savner i veldig stor grad at bevilgende og lovgivende myndighet går hånd i hånd, sier han og etterlyser at lovgivningen gjenspeiler seg i budsjettene.

– Skal loven ha noen effekt der ute, må det også følge midler. Ofte kan det virke som et enkelt grep å vedta en lov for å vise handlekraft, og så er det ingen der ute til å følge opp, sier Sverre Bromander.

Erfaringen hans etter 15 år som lobbyist i ulike roller er at det er mye lettere å få med seg en stortingspolitiker på å få gjort noen endringer i lovteksten enn å få flyttet ti millioner fra det ene stedet til det andre.