Juristen fra Trysil ble nyvalgt stortingsrepresentant i fjor høst. Han er ikke ny hverken som justispolitiker eller som heltidspolitiker. Men før han havnet på Løvebakken på full tid, rakk han også noen måneder som jurist og innkjøpsrådgiver hos Abakus i Engerdal.

– Det er ikke flust med advokatfirmaer og juridiske kompetansearbeidsplasser i distriktet her, innrømmer Eriksen. Han er glad i hjembygda. 

– Men her er det mye skog, mye primærnæring og industri. Juristmiljøet er nærmest ikke-eksisterende, sier han.

På Stortinget, derimot, er det mange jurister. For mange?

– Det korte svaret er «ja». Men fra Arbeiderpartiet har vi 53 representanter, og bare to jurister. Det tror jeg er riktig nivå. Vi skal være et tverrsnitt av befolkningen. Det at stadig flere får utdanning både som faglært og på universitet, er en bra ting. Samtidig må vi ikke glemme at særlig av den eldre garde er det mange som ikke fikk ta utdanning. Hvis vi bare blir akademikere på Stortinget, mister vi noe, sier han.

Eriksen møter Juristen på den andre siden av et kjøkkenbord med full utsikt over Innbygda. På tur hit har to rådyr krysset veien foran journalistens bil. De er så fast inventar i det relativt nybygde boligfeltet at det neppe er noen fare for at de blir påkjørt. I hvert fall ikke av de fastboende.

– Jeg er oppvokst på gård. Erfaringen og verdien jeg tar med meg derfra, er hardt arbeid Stå opp om morgenen, ha omsorg for dyra. Det er en del fellesnevnere med gårdbrukeryrket, også. Men jeg er stolt over den utdanningen jeg har, sier Eriksen.

Offentlige anskaffelser

30-åringen var ferdigutdannet jurist til jul 2020 og han fikk jobb hos Abakus. 

– De driver rådgivning for kommuner i Innlandet og Trøndelag. I tillegg kan de ha inntil 15 prosent oppdrag for andre kunder. Det var en fin, liten arbeidsplass der jeg fikk brukt utdanningen min. Særlig innen offentlig rett, sier han.

– Jeg arbeidet mye med offentlige anskaffelser og forvaltningsrett.

Det ble med ni måneder hos Abakus:

– Arbeiderpartiet fikk tre på tinget fra Hedmark i 2021. Jeg var den fjerde på listen. Anette Trettebergstuen sto på topp, og det lå i kortene at hun skulle bli statsråd. Midt i oktober fikk jeg telefon om at hun ville bli utnevnt, så da var det bare å pakke dressen, forteller Even H. Eriksen.

Det første han gjorde? Han kjøpte frakk.

– Det var bare å kjøre ned til Trysilsenteret og kjøpe frakk. Når jeg skulle inn på Løvebakken, holdt det ikke med boblejakke, sier han.

I Abakus var ikke kleskoden like formell. 

– Man skal være formell når man skal være formell. Slik er det også å være gårdbruker, sier han.

Lovtolkning og mennesker

Eriksen ser klare fordeler av å være jurist når han sitter på Stortinget:

– Stortinget har tre funksjoner. Vi vedtar budsjetter, vi har kontroll på regjeringen, og vi vedtar lover. Når det kommer til sistnevnte, er det ikke tvil om at det er en fordel å ha studert lover i fem år, sier han.

Ut over det blir juristen god med juridisk metode og å tolke lover. 

– Og så er det viktig å være flink med folk. Som jurist, om du er saksbehandler, advokat eller dommer, møter du folk. Det viktigste med å være politiker er også å møte folk. Det er egentlig en av de største fellesnevnerne: At du er glad i folk og setter pris på folkemøtene, mener Eriksen.

Kaffe og uenighet

I fjor høst møtte 104 forskjellige organisasjoner på budsjetthøringer i justiskomitéen. 

– Mye kritikk, men også konstruktiv kritikk. Det var ingen av de 104 som sa at de hadde fått for mye penger. Men det er slike møter som driver politikken. I neste runde kan vi legge frem et statsbudsjett som kan bli bedre, så jeg ser alltid det positive i slike møter, sier han.

Det gjelder når han er uenig, også. Uken før han tar imot Juristen i Trysil, har han tatt en kaffe og en vaffel med Aktivt Rovdyrvern. Selv er han tilhenger av, som han sier det, «at vi skal forvalte rovdyrene våre».

– Samfunnet blir kaldere hvis vi ikke klarer å sette oss ned og ta en vaffel og en kaffekopp i lag, sier han.

Etter rovdyrvernerne dro han på møte med Rettshjelpsalliansen, og foran stortingsrepresentanten står nå kaffekoppen fra Jussbuss. I det tilfellet må han veie ordene sine mer på gullvekt.

– Vi gikk til valg på ganske tydelige formuleringer om at vi ønsker støtte og å satse på rettshjelpsordningen som finnes. Dessverre fant vi ikke rom for å prioritere det i dette statsbudsjettet. Det er jeg personlig lei meg for, sier han. (I Regjeringens budsjettforslag var det foreslått kutt i de spesielle rettshjelpstiltakene. Det ble reversert under budsjettforhandlingene og etter at intervjuet ble gjort. Red. anm.)

Eriksen viser til endringene i rettshjelploven og mener at de får innvirkning på behovet for rettshjelp.

– Det er jo store sosiale forskjeller i rettsstaten. Er du milliardær, kan du utfordre alle forvaltningsvedtak – eller naboen din – juridisk. Vi vanlige folk må stole på at folk oppfører seg, for vi har ikke råd til å ta det til retten. Det er ikke slik det skal være. Jeg håper at jeg kan bidra, gjennom rollen min som justispolitisk talsperson, til at en større andel av Norges befolkning kan ta saken sin til retten og faktisk få rett når de har rett, sier Eriksen.

Justispolitiker

Han har fått arbeide med faget sitt på Stortinget, også. To år som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet for fylkesfelle – men ikke partifelle – Emilie Enger Mehl. Et oppskriftsmessig halvår i utenriks- og forsvarskomitéen før han gikk inn i justiskomitéen etter årets valg. Når du går fra et departement og tilbake til Stortinget, skal du jo ikke inn i komitéen som arbeider med det samme feltet.

– Det er ryddig. Det er ikke tvil om at jeg hadde et overskudd av informasjon om hvilke saker som skulle til behandling. Når det er sagt, er jo Astri Aas-Hansen veldig arbeidsom og får gjort ting fort. Flere av sakene vi har til behandling nå, så ikke jeg i min tid i departementet, sier han.

Selv har han lange dager; det blir gjerne avreise til Oslo ved femtiden tirsdag morgen og hjem ved totiden natt til fredag. Det må til for å få tid til å reise rundt og møte velgerne i Hedmark. Men han regner ikke med å være heltidspolitiker resten av livet:

– Jeg trives utrolig bra på Stortinget. Jeg har vært privilegert og heldig som har fått tillit i ung alder og vil gjerne gjøre en god jobb der jeg er nå. Men det er ikke tvil om at en dag skal jeg ta advokatbevillingen, bruke utdanningen og leve et juridisk liv. Jeg skal ikke være politiker hele livet. Jeg vil være jurist og advokat – det er det jeg har utdannet meg til. Å hjelpe folk, sier Even H. Eriksen.

– Jeg kan love deg én ting: Jeg skal ikke inn i et PR-byrå!

– Må ikke bli systemtro

Jussbakgrunnen er utvilsomt en fordel, mener Haagen Poppe. – Men vi jurister må vokte oss for å ikke bli systemtro og drive med juss, ikke politikk, advarer han.

Han er jurist og 30 år, akkurat som Even H. Eriksen, men politisk er de slett ikke like. Poppe fra Revesand på Tromøy var ny på tinget ifjor og innvalgt for Høyre i Aust-Agder.

Han skrev masteroppgave om friluftsloven, allmennheten og grunneieres rettigheter i strandsonen og var ferdig på Universitetet i Oslo i 2022. De neste tre årene arbeidet han som juridisk rådgiver og eiendomsutvikler i Arendal eiendom.

– Der jobbet jeg både med kontraktsrett, fast eiendoms rettsforhold som kommunens grunneierrepresentant og plan- og bygningsrett som forslagsstiller av reguleringsplaner, forteller han. 

– Jeg hadde hovedansvar for å forvalte kommunens festetomter, både der vi er bortfester og fester.

Haagen Poppe utelukker slett ikke å vende tilbake til jussen. 

– Imidlertid er det nok ganske avgjørende for trivselen min med arbeidsoppgaver at jeg føler at jeg er med på å påvirke samfunnsutviklingen, sier han.

Mange jurister

Juristene er ti ganger så vanlige på Stortinget som i befolkningen samlet sett.

Men felles for mange av dem er at de har praktisert faget lite. De fleste juristene på tinget ble heltidspolitikere ganske raskt etter at de var ferdige på jusstudiet.

Disse politikerne oppgir at de er master i rettsvitenskap eller cand.jur:

• Kari Sofie Bjørnsen (H. Akershus)
• Even H. Eriksen (Ap, Hedmark)
• Peter Frølich (H. Hordaland)
• June Trengereid Gruer (Ap, Hordaland, møtende vararepresentant)
• Finn Krokeide (Frp, Oppland)
• Mari Holm Lønseth (H, Sør-Trøndelag)
• Anna Molberg (H, Hedmark)
• Geir Pollestad (Sp, Rogaland)
• Haagen Poppe (H, Aust-Agder)
• Abid Raja (V, Akershus)
• Kristoffer Sivertsen (Frp, Rogaland)
• Bjørn Kristian Svendsrud (Frp, Vestfold)
• Ine Eriksen Søreide (H, Oslo)

I tillegg ble Grunde Almeland (V, Oslo), Aleksander Stokkebø (H, Rogaland) og Mathilde Tybring-Gjedde (H, Oslo) valgt inn på Stortinget mens de fremdeles studerte juss.

Ved valget i september 2025 gikk åtte jurister ut av Stortinget:

Marit Arnstad (Sp, Nord-Trøndelag), Sandra Borch (Sp, Troms), Olve Grotle (H, Sogn og Fjordane), Emilie Enger Mehl (Sp, Hedmark), Sveinung Rotevatn (V, Hordaland), Else Marie Tveit Rødby (Sp, Akershus), Hadia Tajik (Ap, Rogaland) og Ingvild Wetrhus Thorsvik (V, Vest-Agder)