Hjemmekontordebatten: - Spørsmålet er hva slags kontor de kalles tilbake til

Etter at det ble kjent at DNB strammer inn på sin ordning med hjemmekontor har det vært debatt om fleksibilitet i arbeidslivet og involvering av ansatte. Også Nordea vurderer hjemmekontorreglene, melder E24. I DNB var Fagforbundet Fintech kritisk og mente de ansattes innspill i liten grad ble tatt hensyn til og at endringen kommer raskt og gir mindre forutsigbarhet.

Anders Schrøder Amundsen, leder av Juristforbundet - Privat, mener fokus må være på hvordan en jobber best.

- Debatten fremstilles som et valg mellom hjemmekontor og kontor. For jurister vet vi faktisk hva som virker: tre kartlegginger viser at skjermet arbeidsplass er den mest produktive – enten den står hjemme eller på jobben, sier Amundsen til Juristen.

Han refererer til tre undersøkelser av hvor jurister jobber best, gjennomført av Company Pulse på oppdrag av Juristforbundet. Amundsen viser til at hovedfunnet i undersøkelsene er entydig: skjermet arbeidsplass, enekontor eller hjemmekontor, er mest produktivt, mens store åpne kontorlandskap kommer dårligst ut.

- Resultatene er like på tvers av sektorer. Det egentlige spørsmålet er derfor ikke hvor mange dager folk skal være på kontoret, men hva slags kontor de kalles tilbake til, sier han til Juristen.

Amundsen mener arbeidsgivere som vil ha full tilstedeværelse, må tilby arbeidsplasser der jurister får konsentrert seg.

- Å fjerne hjemmekontoret og tilby åpent landskap med «free seating» i retur, er å bytte bort den mest produktive arbeidsformen mot den minst produktive. For jurister kommer taushetsplikten på toppen: sensitive samtaler og dokumenter hører ikke hjemme i åpne landskap.

- Konkurrerer om de samme juristhodene

Amundsen sier at hjemmekontor i utgangspunktet ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett og at Juristforbundet – Privat ikke etterlyser ny lovregulering.

- Men endringer som griper så direkte inn i folks hverdag, må skje gjennom reell involvering av tillitsvalgte og med rimelig overgangstid. Forutsigbarhet er et arbeidsvilkår i seg selv. Når fleksibilitet reduseres til noe som skal «avklares med nærmeste leder», flyttes den i praksis fra rettighet til gunst – og med flere tusen ledere, som det for eksempel er i DNB, blir det flere tusen ulike praksiser.

Amundsen sier han også forstår arbeidsgivers behov for å ha folk til stede.

- Hyppig bruk av hjemmekontor kan åpenbart påvirke opplevelsen av hvor godt arbeidsmiljøet er. Spesielt for erfaringsutveksling mellom kolleger, det sosiale og ikke minst for nyansatte, sier han.

Juristforbundet – Privat-lederen råder virksomhetene til å regulere fleksibiliteten tydelig, lokalt eller individuelt, slik at ansatte vet hva de har og arbeidsgiver vet hva som gjelder.

- De som strammer inn hardest, konkurrerer om de samme juristhodene som de som ikke gjør det, sier Amundsen.

I DNB har ordningen vært tre dager på kontoret og mulighet for to dager hjemmekontor. Morten Bakkelund, leder av Fagforbundet Fintech og ansatt i DNB, sier til E24 at fagforeningenes innspill i liten grad har blitt hensyntatt, mens bankens kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde sier det har vært en god dialog med de tillitsvalgte og poengterer at det fortsatt vil være mulig å avtale bruk av hjemmekontor i dialog med leder.