Dommerne er helter i ungdomsbok
Hvordan forklarer du en tolvåring hvorfor dommere er viktige? Når Hans Petter Graver skriver for ungdom, blir dommeren en helt – en ridder som rykker ut for å forsvare rettsstaten.
Hva er nå egentlig en rettsstat? Og er ikke juss og dommere ganske kjedelige greier?
Ikke ifølge Hans Petter Graver. Han har skrevet bok om akkurat de dommerne som har risikert både karrieren og livet for å stå opp for loven og stå imot maktmisbruk. Reaksjonene tyder på at han har lykkes.
– Denne boken burde vært pensum på ungdomsskolen, skriver Anne Cathrine Straume, som har anmeldt «Rettferdighetens helter» for NRK.
– Jeg vet ikke om jeg har klart det. Jeg har ikke fått så mange tilbakemeldinger fra tenåringene selv ennå, sier Graver selv.
Det som ble til en bok beregnet på 12- til 16-åringer, begynte med «Jussens helter» for noen år siden. Hans Petter Graver skrev bok for voksne lesere om jurister som forsvarer rettssikkerheten under press. Boken fortalte historien om tolv jurister som valgte å følge sin egen samvittighet og sto opp mot makt og autoriteter. Den var en del av begrunnelsen da han fikk Akademikerprisen i 2020.
– Så snakket jeg om boken til en som drev nyhetsformidling for barn og ungdom, forteller han.
Graver forsto at dette var noe som han burde prøve å formidle også til den gruppen. Spartecus Forlag tente på idéen. Han fikk med seg illustratør og tegneserieskaper Kristian Krohg-Sørensen, kjent ikke minst for historiske tegneserieromaner, og resultatet ble boken «Rettferdighetens helter».
Fant dem i forskning
– Jeg har forsket i mange år på rettsstaten og dommernes opptreden og rolle når de blir utsatt for et sterkt press og samfunnet går over i autoritær retning. De aller fleste dommere innretter seg etter et sånt regime. Egentlig er det trist forskning, sier Graver.
Likevel: Gjennom forskningen har han kommet over eksempler på dommere som sto opp mot makten og gjorde noe for å beskytte rettsstaten. Bøkene begynte med personer som han fant nærmest som et biprodukt av forskningen sin.
– Da jeg skulle skrive denne boken, tok jeg utgangspunkt i de historiene som jeg hadde i «Jussens helter». For å gjøre den litt mer tilnærmelig for barn og unge, valgte jeg å begynne med noen fortellinger som jeg kunne knytte til ting de kjenner til, sier han.
Magna Carta er kanskje ikke så tilgjengelig eller kjent – men det er Robin Hood. Dermed kunne han bruke Robin Hood som sloss mot kong Johan og sheriffen av Nottingham, som inngang til å fortelle om Magna Carta.
– En annen person som jeg tenkte at barn sikkert har hørt om, er Henrik VIII. Da kom jeg på Thomas More, dommeren som forsøkte å stanse ham, forteller ungdomsbokforfatter Graver.
Polen og USA
De dramatiske historiene er innom keiserens kanossagang for paven, hekseprosessene i Finnmark, Scottsboro-saken i Alabama og annen verdenskrig – og også flykapring til Vest-Berlin, militærdiktatur i Guatemala og kamp om Polens høyesterett. Den mest dagsaktuelle historien handler om USA med Donald Trump som president.
– Den handler om en gruppe barn som myndighetene ville sende ut av landet. Forsøket ble stoppet av en dommer i USA, sier Graver.
Dommer Sparkle L. Sooknanan blokkerte utsendelsen av 76 mindreårige asylsøkere.
Budskap gjennom fortellinger
Men hvordan kan en erfaren jurist og akademiker skrive så engasjerende og lettlest at det passer for de yngste tenåringene? Hans Petter Graver har arbeidet med klarspråk i mange år, og han sier selv at han har prøvd gjennom karrieren å skrive så lett som mulig samtidig som han opprettholder presisjonen.
– Det er selvfølgelig en helt annen utfordring å skrive for barn, sier han.
Da snakker han ikke bare om språket, men enda mer om oppbyggingen av teksten for å gjøre historiene interessante.
– I stedet for å begynne med «dette er problemstillingen» eller en oppsummering og oversikt over alle personene, begynner hvert av kapitlene med en scene. «Show, don’t tell». Jeg prøver å gi det samme budskapet som jeg gir i de teoretiske diskusjonene, men gjennom fortellinger, sier han.
Holocaust neste?
«Jussens helter» er oversatt til en rekke språk. Det har vært interesse for «Rettferdighetens helter», også, fra land som Sverige og Brasil, men foreløpig er den bare ute på norsk.
Erfaringen med å skrive for barn og ungdom har gitt mersmak for forfatteren. Han lurer på om han skal skrive en bok med utgangspunkt i Holocaust.
– Yad Vashem-museet i Jerusalem har en kjempedatabase over folk som hjalp jødene med å flykte fra utryddelsene. Kanskje jeg kan bruke den databasen for å finne historier om sivilt mot og folk som har brydd seg, sier han.
Det reiser samme spørsmål som også dukket opp i forbindelse med «Rettferdighetens helter»: Er historier fra virkeligheten om tortur, drap og herjinger for sterke for dagens 12- til 16-åringer?