«Vi må ta ansvar for miljøet på jusstudiet»

Av Oda Christine Sverre (leder Juristforbundet Student) og Emily April Aker (nestleder Juristforbundet Student)

«Varsellampene blinker på overtid» (Universitas, 2026), «Stresset skaper en massepsykose» (Universitas, 2026), «80% av juss-studentene ved UiO opplever karakterpress» (Advokatbladet 2024). Dette er noen av overskriftene som preger omtalen av studiemiljøet ved jusstudiet. Problemstillingen er ikke ny, snarere tvert om. Hvordan har det blitt sånn?

Det er nærliggende å peke på enkeltfaktorer: Høye opptakskrav, et arbeidsmarked som vektlegger karakterer, prestisjepress og sosiale mediers synliggjøring av andres prestasjoner. En verdi går tapt i overgangen fra barneskolens inkluderingskampanjer til fadderuken: Å ivareta sine medstudenter. Når miljøet preges av at alle skal være «best» skapes det urealistiske tilstander.

Presset starter lenge før første forelesning. Med opptaksgrenser på over 5 i snitt er studenten vant til å lykkes akademisk. Overgangen til et studium der toppkarakterene er begrenset, kan oppleves brutal. Karakterenes betydning for karrieremuligheter forsterker også konkurransen. Resultatet er at medstudenten oppleves som en konkurrent snarere enn en samarbeidspartner.

Dette er alvorlig. Jusstudiet handler ikke bare om å tilegne seg juridiske metode. Det handler om å utvikle dømmekraft, etisk bevissthet og evne til samarbeid. Jusstudiet skal utdanne selvstendige, kritisk tenkende jurister som skal bevare rettssikkerheten og rettsstaten i sin helhet. Rettssikkerhet ivaretas ikke av solospillere. Den ivaretas av jurister som kan lytte, utfordre hverandre og stå i uenighet uten å bryte ned fellesskapet.

Som den største interesseorganisasjonen for jusstudenter må vi være tydelige: Vi anerkjenner at det psykososiale miljøet på jussen flere steder ikke er godt nok. Samtidig må vi passe oss for å gjøre studiet i seg selv til syndebukk. Jus er krevende, og det skal det være. Spørsmålet er ikke om vi kan skal stille høye faglige krav. Spørsmålet er hvordan vi kan kombinere faglig ambisjon med et bærekraftig studiemiljø.

Vi mener løsningen krever innsats fra flere hold.

Innledningsvis må vi styrke kulturen for samarbeid fremfor konkurranse. Kollokviegrupper, samarbeidsoppgaver og felles arrangementer er ikke bare sosiale tilbud; det er arenaer for faglig og mellommenneskelig utvikling. Vi i juristforbundet vil støtte studentene videre gjennom våre arrangementer. Vi må være beviste på hvordan vi snakker om karakterer, prestasjoner og jobbtilbud – og hvordan det påvirker dem rundt oss.

For det andre må fakultetene og arbeidsgiverne ta sin del av ansvaret. Når karakterer i praksis fungerer som hovedsorteringsmekanisme i rekruttering, sender det et tydelig signal om hva som teller. Debatten om alternative vurderingsformer og mindre karakterfokus i starten av studiet er derfor viktig. Den må tas på alvor, ikke avfeies som krav om lavere standard.

Opptaksordningen til jussen kan også problematiseres. I vårt naboland Danmark benyttes en opptaksmodell som, i tillegg til karaktergrunnlag, inkluderer motivasjonsbrev og hensyn til kjønnsbalanse. Dette åpner for at andre kvalitative egenskaper kan tillegges vekt i vurderingen av søkere.

Fag som bidrar til å styrke relevant kompetanse for juridisk arbeid bør også tillegges større betydning. Eksempelvis fag innen samfunnsfag og psykologi, som bidrar til økt forståelse av samfunnsstrukturen og menneskelig atferd, og dermed er av relevante for juridisk praksis.

Avslutningsvis må vi anerkjenne åpenhet om psykisk helse. Det skal være rom for å si at man strever – faglig eller sosialt – uten å frykte at det tolkes som svakhet. Et studiemiljø der sårbarhet møtes med taushet eller bagatellisering, er ikke bærekraftig.

En kultur kan ikke endres over natten. Men den endres heller ikke av seg selv. Den formes av summen av våre handlinger, våre prioriteringer og våre strukturer. Dersom vi ønsker jurister som samarbeider om rettferdighet og rettssikkerhet, må vi skape et studiemiljø som fremmer nettopp disse verdiene.

Det gjelder sikkert ikke alle, men varsellampene blinker. Det forplikter. Ikke bare fakultetsledelsen og arbeidsgiverne, men også oss studenter. Vi er fremtidens jurister. La oss sammen forme et studium vi kan være stolte av – faglig og menneskelig.

Lykke til med studiestarten! Vi heier på deg!